countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

En passasjer skulle fra Vinterkjær til Risør og betalte for sin billett.

Han hadde ikke noen motsigelser på det og dro VISA kortet uten å nøle.

Alle må jo betale for sin reise, men da billetten var i hans hånd sa han: – Å jeg som allerede hadde en gyldig billett!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han hadde da kommet med min kollega fra en korresponderende buss til Vinterkjær og skulle videre med meg.

Mannen glemte selv at han allerede hadde kjøpt billett helt frem til Risør.

Bilde er tatt på Bygdøy 18. August 2006 i anledning en av flere turer for RTB og Nettbuss Travel. Strekning Oslo – Bergen t/r.

Dette var noe jeg ikke visste om da han kom ombord i min buss.

Den nye billetten hos meg var betalt med et VISA kort, så den kunne jeg ikke få makulert.

– Du vet at alt som er koselig og fint må man som regel betale litt ekstra for! – sa jeg og blunket til mannen.

– Det har du rett i, Alf Otto. Det var koselig å se deg igjen! – svarte han.

Mannen smilte og innrømmet at feilen var hos han selv.

Jeg så til at han fikk seg en ny tur av meg senere uten å måtte betale på ny – da på samme strekning.

For ingen liker å betale for mye.

Jeg liker fornøyde passasjerer.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det fleste av oss har vel fra tid til annen sluppet en aldri så liten fis.

Som regel er det ikke noe vi går rundt å sier til de rundt oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bilde er tatt i Sarpsborg den 14. April 2012 i anledning et treff vi hadde for oss i TIMEkspressen.

En på bussen hadde behov for å sette ord på sine handlinger og sa: – Jeg slapp ei lita due!

– Hva mener du med det? – spurte jeg noe nysgjerrig, for den hadde jeg ikke hørt før.

Han var ikke snau – så med klar røst svarte han på mitt spørsmål: – Jeg feis!

Rett og slett klare ord for pengene – han gikk ikke rundt grøten kan du si.

Jeg syntes bare at den ble litt god.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mitt innerste ønske for meg er at bloggen kan brukes til oppmuntring.

Jeg har merka meg at bloggen for meg har ofte vært en fin nøkkel inn til enkelte og kanskje spesielt ungdommer.

Det er tydelig at mange er glad i å lese.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er det noe som gleder meg stort er når jeg får lov til å være til nytte og til oppmuntring for noen.

En ung mann kom inn på bussen en dag og var ikke helt seg selv slik jeg kjenner han.

Han hadde fått bekreftet av lege at kroppen trengte ro en lang stund på grunn av yrkesskade, og som igjen gjorde at han var ikke helt seg selv slik jeg var vant til å se han.

Mange fremtidsplaner var nå lagt på is, og han gav uttrykk for at han nå hadde store smerter både dag og natt.

Jeg kunne jo på sett og vis sette meg inn i hans situasjon, fordi jeg selv ble satt ut av drift det året jeg var sykemeldt selv.

Vet litt om det når fremtidsplanene må justeres og hvor tungt ting da kan være.

Man kan vel si at man kjenner til de fleste rom i kjelleren.

I forkant noen få dager før han var på bussen hadde jeg lagt ut en blogg som jeg visste han kanskje kunne dra litt nytte av – og det sa jeg til han.

Jeg sa til han: – Det innlegget er nå dedikert til deg!

Noen få dager etterpå fikk jeg en melding på Messenger fra denne unge mannen på bussen.

Da hadde han lest innlegget mitt, og han tok de ordene i innlegget til seg slik jeg hadde håpet.

Illustrasjonsbilde

Legger ut linken til det innlegget her tilfelle du som leser også trenger en liten oppmuntring i hverdagen.

Trykk gjerne på linken under.

Jeg er ikke børsnotert

Der mot slutten er der noen setninger som i allefall ble til oppmuntring for han – da var og er mye oppnådd for meg med hensyn til bloggen jeg deler.

Den tilbakemeldingen jeg fikk gjorde så godt – at den kan jeg leve lenge på.

Av og til kan man alle oppleve litt tunge dager – eller?

Det er kanskje ikke slik for deg?

Jeg vil si at da er det godt å vite at man kan dele det med noen.

Da blir som regel det tunge litt lettere å bære og med venner blir også gledene dobbelt så koselige.

En venn er noe alle burde ha.

Kanskje det å bry seg om en i hverdagen er en god begynnelse for oss alle.

Ingen kan være en venn for alle. men alle kan være en venn for en.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er kanskje litt frekt av meg å svare slik jeg gjorde, men jeg kunne ikke la vær.

En av mine faste passasjerer spurte meg her om dagen i det hun hadde fått sin billett: – Kan jeg gå ut her foran?

– Ja, men vil du ikke sitte på et lite stykke når du først har betalt for en tur?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Illustrasjonsbilde

Hun lo og gav uttrykk for at en tur ville hun ha.

Heldigvis har denne damen stor sans for humor og valgte å bli med meg et godt stykke på vei.

Det gleder meg stort å få en god skroll med slike humørfylte personer – for meg er det et krydder i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom hjem og fikk se at jeg var blitt tagget i et innlegg på Facebook.

– Åh nei, ikke nå igjen! – tenkte jeg.

Der er jo så mange innlegg man blir ufrivillig tagget i, fryktelig irriterende for å si det rett ut.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg snakker da om tagging i innlegg som består av spam.

Denne taggingen her var noe helt annet.

En kollega av meg i et annet selskap hadde sett ei som hadde tatt bilde av meg og skrevet noen ord om bussjåføren i en lukket gruppe.

Dette jeg deler i dag ble lagt ut på en Facebook side jeg selv ikke er medlem av, og hadde i utgangspunktet ikke tilgang til å kunne få sett det.

– Takk til han som fikk meg til å se dette!

Jeg får si som en kjent artist sa en gang da jeg skrytte av han og hans gitarspill: – Dette tåler jeg vell å høre!

Bildene er lagt ut med tillatelse. Bilde er tatt på Grenstøl i Tvedestrand.

Å få en slik tilbakemelding varmer og oppmuntrer.

Det betyr ikke at jeg er noe bedre enn andre, absolutt ikke – det er ikke derfor jeg poster dette.

Må bare si tusen takk for innlegg og for taggingen til min kollega.

De ordene som omhandler skryt her for stå for den reisendes regning, men koselig var det.

Alle trenger å bli sett i hverdagen!

Der har jeg også noe å strekke meg til over for de menneskene jeg har rundt meg.

Bare det å kunne spandere på et “Hei” og et smil – det koster så lite, men betyr så mye for den som får det.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er utrolig koselig å treffe skoleelever som jeg har hatt med tidligere.

Spesielt når de mimrer om ting de opplevde med meg den gangen de satt på med meg til og fra barneskolen.

Artig når de innrømmer at de trodde den gangen at der var fugl i bussen på bakgrunn av mine fuglelyder med munnen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For spøk spurte den ene skoleeleven: – Har du fuglen med deg enda, Alf Otto?

Det ble jo noen smil og litt latter da.

For meg var det veldig koselig at de husket det enda liksom – så mange år siden jeg hadde de med fast.

På spørsmålet hans måtte jeg svare: Ja, “fuglen” er med enda – en sjelden gang da, så vet dere det!

Her står jeg klar til avgang i Vrådal den 06. Februar 2022.

Jeg spør av og til skoleelevene om de har lært noe i dag.

Her om dagen måtte den ene innrømme at i dag hadde han lært litt.

Han smilte og lo: – I dag har vi hatt besøk av biskopen! – og med et blikk og et smil som overbeviste meg om et trivelig besøk på skolen.

Nå kunne det virke for meg som om “Fader vår” var godt innlært – om ikke den bønnen satt innlært hos elvene fra før.

Det ble uansett en fin stemning når de guttene kom inn og entra inngangsdøra og satte seg foran i bussen.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten de skoleelevene.

De beriker meg veldig.

Mange av dem er så reflekterte, fulle av liv, latter og glede.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg stod noen minutter før avgang i byen og fikk ombord to ungdommer, en gutt og ei jente.

De satte seg bak og etter en kort stund gikk jeg bak til dem for å slå av en prat.

Denne jenta og gutten er jo regelmessig med på bussen, så jeg ville bare høre åssen det stod til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi snakket om løst og fast, utdannelse, valg av yrke og slike ting.

Det ble også snakk om det som skjer i Ukraina.

Illustrasjonsbilde

Gutten var i familie til en som hadde kjørt ned for å hente flyktninger.

Samtalen mellom meg og ungdommene fikk et dypere innhold etter som tiden gikk.

Da sa jenta: – Pappa reiser snart ned for å ordne et hus han råder over for å gi tilgang for flyktninger i nabolandet til Ukraina!

Jeg var nødt til å kjøre fra byen – bussen skulle gå fordi klokka var passert, men det disse ungdommene sa gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Det ble noen tanker når jeg kjørte videre mot neste by.

Senere ved sjåførbytte gikk jeg bak igjen til ungdommene som da satt alene der bak.

Jeg sa til jenta: – Det du sa om pappaen din gjorde et sterkt inntrykk på meg! – jeg måtte innhente meg litt.

– Før han drar nedover til dette huset må du gi han en klem og si at du er glad i han!

– Det skal jeg gjøre! – svarte hun.

– Ikke glem å gjør det med mamma også, selv om hun ikke blir med han ned!

Hun skulle bli hjemme her i Norge.

Jeg ble rett og slett rørt der jeg stod.

Moren hadde visst ikke så lyst til at mannen skulle dra.

Ikke fordi hun ikke unte han turen, ikke fordi hun ikke ville låne bort huset der nede, men fordi hun var redd for om mannen ikke kom levende hjem igjen.

Det er ikke hverdagskost å få tilgang på slike samtaler og med en så kjekk ungdom.

Da jeg skulle til å gå frem igjen og for å gå av bussen sa jeg: – Dere er begge to noen fantastiske ungdommer!

Jeg tror de hadde godt av å høre det.

Alle har vi behov av å bli sett i blant.

Jeg tror ingen tar skade av å gi ens foreldre en klem og med følgende ord: – Jeg er glad i deg!

Mine egne foreldre skulle fått mange flere imens de levde – det ser jeg nå.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er mye snakk om Russland i skrivende stund.

Jeg skal ikke gå inn med mange synspunkter når det gjelder krigen mot Ukraina.

Vil bare kort si at det er leit at noen velger krig – det er tapere på begge sider og mange uskyldige liv går tapt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nok om det, men jeg kom på en opplevelse jeg selv hadde i Russland for noen år siden.

Vi var to busser i følge og var der med hjelpesending til en by som heter Bryansk og til områdene rundt der.

Denne bussen kjørte jeg, en av to busser vi hadde på turen i 1999.

Har skrevet litt om den turen før, men dette jeg nå skal fortelle har jeg ikke nevnt før.

På vei hjemover hadde vi en pause i Vyborg før vi skulle gå inn i Finland.

Jeg fikk se at en svensk buss tok borti en russisk bil uten å ville stoppe for å gjøre opp for seg.

Russeren tente på alle pluggene og fikk stoppet den svenske bussjåføren.

Jeg kunne se at de to var ikke enig om hva som hadde skjedd.

Det virket for meg som om min svenske kollega trodde at russeren ville gi han skylden for en gammel skade.

Jeg var veldig i tvil på om jeg gjorde lurt i å blande meg inn, men jeg så at bakhenget på bussen sneiet borti bilen da bussen la full sving ut fra parkering.

Hadde det vært meg som hadde blitt påkjørt hadde jeg likt at en utenfra kunne gitt den opplysningen som skulle til for at rettferdigheten hadde seiret.

Jeg gikk bort og sa til min svenske kollega:

– Det er ikke meningen å blande meg inn, men jeg så at du var inni bilen til russeren!

Jeg fikk forklart på en saklig måte slik at russeren fikk sin rett.

Den hissige russeren ble mer enn glad da den svenske bussjåføren tok han i hånden og ville gjøre opp for seg.

Heldigvis var det ikke meningen å bare stikke av.

Han så bare ikke at bakhenget på bussen gikk for mye ut i det han svingte.

Ting man ikke ser eller hører er ikke godt å ta skylden for heller.

Heldigvis endte dette godt.

Jeg tror den svenske bussjåføren betalte russeren kontant i hånda.

De skiltes i allefall som to gode venner – en god følelse for meg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av mine passasjerer har i sin oppvekst vært utsatt for en del mobbing og trakassering.

Han kunne fortelle at mobbingen kom pga ting han ikke kunne noe for.

Jeg blir bare så trist når noen mennesker blir utsatt for slike ting – det er så unødig.

Tror ingen vet hvor mye mobbing kan skade en annen person.

Denne karen ble for kort tid siden invitert til å samles til gjenforening – noe de skulle ha etter antall år siden de gikk ut ifra skolen.

Gamle minner dukket opp og tankene på om å delta eller ikke streifet han.

Det ble ikke et ja uten tvil, for hans erfaring fra skoletiden tillot ikke det.

Han regnet med at de hadde vokst de også og sikkert blitt voksne i sin oppførsel – så han takket ja til denne invitasjonen etter lang tids tenkning.

På sammenkomsten så ble han tatt til side av flere av de som hadde vært verst i skoletiden.

Illustrasjonsbilde

Da fikk han høre ord som burde vært uttalt for mange år siden og han fikk noen håndtrykk som han aldri glemmer.

Jeg kunne lett se føre meg denne sammenkomsten der han for første gang kunne føle seg inkludert.

Han fikk også høre ordene “du er en veldig koselig kar” etterfulgt av klapp på skuldra.

De sa ikke direkte uskyld for sine dumme ordvalg, men de ordene han fikk, den følelsen av å være inkludert nå var unnskyldning god nok.

Husk på det at ord vi uttaler – det er ikke sikkert at det blir oppfattet som spøk eller moro hos den som får de ordene servert.

Det er noe vi alle bør tenke godt over.

Jeg har selv hatt passasjerer som har vert nær ved å gjøre det slutt på sitt liv bare på grunn av feil ordbruk i skolen og i oppvekst.

Det er ikke en gøy eller koselig situasjon for en bussjåfør å se en så fortvila passasjer i fremdøra, der tårer rant nedover på begge kinn – så fortvila, glemmer det aldri.

Desto mer givende var det å se samme passasjer uker etter, hadde fått livsgnisten tilbake – bare for at noen gav vedkommende bekreftelser og nødvendig oppmuntringer.

Egentlig er det med bekreftelser, det med oppmuntringer er noe vi alle trenger i blant – noe som vi sikkert kunne blitt flinkere til å gi både du og jeg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var en stund siden jeg hadde sett han ombord i bussen – jeg lurte på om det var noe nytt siden sist.

Jeg fikk til svar at han hadde planer om å flytte – da snakker vi virkelig om å flytte.

Han hadde visst funnet ei som han likte så godt på en helt annen kant av landet og håpet på snarlig svar.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Har du lagt inn søknad til henne? – spurte jeg.

– Ja! – svarte han kontant og smilte lurt.

Han fortsatte med en ordlegging som gav mye munterhet i bussen kan du si.

Illustrasjonsbilde

– Men det er jo som med NAV, man må se føre seg en ventetid på noen måneder før henvendelsen blir besvart! – sa han og blunket.

Hva svaret ble er jeg usikker på, men det så ut som han hadde god tid til å vente på et godt svar fra henne.

Svaret foreligger ikke hos meg i skrivende stund, dessverre.

For meg er det bare så fornøyelig med slike som er kjappe i replikken og aldri står i beit for å kunne ordlegge seg.

Det er for meg boost i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto