countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Ofte så kommer det gode minner frem når man tar frem bilder og hører på fin musikk.

Det er kanskje slik for deg også?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Bilde er fra Storbrua i Åmli kommune, tatt da jeg var på vei ut fra Gisletveit den 11.06.14.

Der oppe på Gisletveit henta jeg den første skolegutten på den skoleruta – en fin tur på alle vis.

Nydelig natur begge veier og tilgang på gode samtaler fra første stund.

Hadde jo med barn fra første til tiende klasse.

Det var alltid lystbetont å få kjøre den traseen – selv om en av og til måtte frem med kjettingene vinterstid.

En dag da vi kom til Ubergsmoen og flere skolebarn var kommet på – fikk jeg se en bil på motsatt side.

Jeg la merke til at sjåføren ville stoppe meg.

Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at ei av skolejentene i bussen hadde glemt sitt niste-skrin, for faren stod der ved sin bil og vifta med skrinet.

Da jeg stoppet sa jeg til den ene jenta ombord: – Din pappa står der på den andre siden, jeg tror du har glemt noe!

Faren kom over til der jeg stod med bussen og gav henne niste-skrinet i fremdøra.

Hun ble veldig gald, hun smilte fra øre til øre.

Etter at hun hadde satt seg og vi var i bevegelse videre fikk jeg høre fra en av guttene i baksete:

– Ikke bare kjenner han oss skoleelever, men Alf Otto kjenner “piskade” våre foreldre au!

Det var nok ikke meningen at jeg skulle høre den setningen, men den setningen gjorde så godt, og den glemmes ikke.

Der er mange fordeler med å ha god kontakt med de man har ombord.

Føler det gir en ekstra trygghet begge veier.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen er veldig flinke til å pakke når de skal ut og reise.

Av og til så lurer jeg på om de har med seg skift i det hele tatt når jeg hører de skal på overnattingstur til helgen.

Mens andre de har med seg kofferter som om de skal jorden rundt selv om de bare skal sove borte kun en enkel natt.

Illustransjonsbilde

En gang skulle jeg hjelpe en person med sin koffert.

Skal jo ikke si hvilket kjønn det var, man skal jo ikke ha noen diskriminering her – men det er det kjønnet du tror, ja.

Kofferten så jo overkommelig ut med hensyn til både vekt og størrelse der den stod så fint, men i det jeg tok tak i håndtaket var det inntrykket slettet ut med øyeblikkelig virkning

Kofferten stod som skrudd i asfalten.

At det går an å få plassert noe så tungt i en vanlig koffert – skulle tro den var fylt med jern eller det som tyngre var.

Jeg kunne ikke dy meg – så jeg sa til vedkommende: – Jeg tror ikke du har glemt noe hjemme! – og smilte i det jeg tok sats og løftet den opp.

Heldigvis så er lukene på bussen såpass lave at det gjorde lastingen enklere.

Kofferten kom seg med til slutt.

Kunne ikke annet en å smile – heldigvis, det gjorde passasjeren også.

Håper bare ikke at vedkommende tok seg nær av det – det var isåfall ikke meningen.

Husker bare at en så tung koffert har jeg aldri i livet hatt med meg – hverken før eller siden.

Skal tro om det var en test fra en eller annen.

Skulle likt å vite hva den inneholdt, for den må den reisende ha fylt opp med det tyngste som fantes i hjemmet.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En eldre dame skulle oppdatere sitt verdikort.

Illustrasjonsbilde.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og av en eller annen grunn så fikk jeg ikke opp den menyen jeg skulle ha på billettmaskina.

Det bare glapp ut av meg: – Hva er det nå da?

Da svarte hun like raskt – som en ungdom: – Si det du, ikke vet jeg!

Hun hadde så rett.

Det ble iallefall en god latter der for oss begge, for svaret hennes var treffende og veldig passende.

Slagferdige folk, det liker jeg.

Av og til skulle man tro at en var med på et innøvd stykke i et skuespill.

Noen har alltid en replikk på lager.

Fikk til billettmaskina etterhvert om noen lurte.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Å få kjøre buss på Vestlandet er bare helt fantastisk.

Opplevelsene står i kø for å si det rett ut.

Har til og med tatt turer tilbake på noen av de stedene vi besøkte med min privatbil i ettertid – for at min kone også skulle få del i dette flotte landskapet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det blir nok ikke siste gang.

Bilde er tatt 27.05.07 – her jeg vi på vei ut med buss fra Osa til Ulvik i Hardanger

Fantastisk å kjøre nær vannkanten, se opp på de høye fjell og jeg fikk til og med oppleve blomstringen i Hardanger på en av turene.

Tror nok at de utenlandske turistene ombord fikk mange gode opplevelser når de fikk se denne flotte og storslåtte naturen Norge har å by på.

En sang som ofte ljomet i bussen var “Å Vestland, Vestland” – for guiden jeg hadde ville gjerne la våre passasjerer får høre den når vi kjørte langs de lange fjordene.

Denne sangen gjorde dette magisk – iallefall for meg som kunne språket.

Litt verre for de japanerne, men guiden hadde vel på forhånd tolket innholdet i teksten vil jeg tro.

Jeg var glad tolkene på de turene kunne enten norsk eller engelsk, for ellers hadde jeg nok blitt en smule i beit.

Trykk på linken under, så får du selv høre den.

Sunget av Sissel Kyrkjebø

Den sangen fikk en ny betydning også for meg, den passet så godt da jeg kjørte på nettopp Vestlandet – på de stedene.

Jeg kunne se og merke at mine utenlandske passasjerer var betatt av naturopplevelsene de fikk.

For de rigget seg til med kamera stort sett alle sammen, ja det ble mange gode stopp for filming og fotografering.

Man skjønner fort at man har et vakkert og godt land å bo i.

Blir så takknemlig for at vi får leve i fred, vi har det så godt på alle vis.

Spesielt når vi ser hvordan enkelte land sliter med krig, fattigdom og elendighet.

Da har man lov til å reflektere litt og kanskje bli flinkere til å være takknemlig for det man har.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom hjem fra et alle tiders skift.

Alle jeg møtte var på godt lag, solen skinte stort sett hele tiden.

Jeg er heldig som får være bussjåfør og som får treffe alle de menneskene og som kan få tilgang på så mange gode historier fra levd liv.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

På vei til Risør måtte jeg stoppe i Grønningbakken, for se den himmelen.

Sola var i ferd med å gå ned.

Utsikten min fra mitt rullende kontor, Risør tatt den 06.04.19.

Trodde bussen var helt tom, men det var den visst ikke.

I bunnen av bakken kom det et stoppsignal, ups – jeg var visst ikke helt alene.

Men jeg tror han tenkte at jeg bare stoppet for noen som bare skulle over veien når jeg skulle ta dette bilde.

Jeg legger ved en YouTube-snutt også.

Trykk på linken om du vil høre denne sangen.

Denne melodien har betydd og betyr utrolig mye for meg, gitaristen er bare så flink.

Jeg er ikke god i engelsk, men det gitaristen sier og gjør før sin fremførelse av sin melodi er enestående.

Til og med jeg kunne forstå innholdet i hva han sa.

Jeg syntes denne kunne passe til dette bilde som jeg nå la ut.

Har så mange gode minner når jeg hører denne sangen.

Som en av mine passasjer sa om en annen artist – da fra et danseband: – Han er “fræsk”!

Det vil jeg påstå at Tommy Emmanuel også er om du hører på flere av hans verk som ligger ute på sosiale medier.

Du bør ha ro rundt deg og god tid om du skal få glede av denne video-snutten – ellers så får du kanskje ikke med deg alle poengene i linjene og mellom linjene.

Tommy Emmanuel-s video varer bare i snaue 7 minutter.

Jeg tror du rekker det.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En kollega kom bort til meg i fremdøra en tidlig morgen.

Jeg kunne se han var ekstra blid, og jeg skjønte at det var med god grunn.

Det han fortalte meg gledet meg så veldig – ja såpass at jeg følte gleden på hans vegne.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Til og med da jeg kjørte tilbake og var helt alene der foran kom denne samtalen og hans opplevelse frem i tankene.

Jeg kjente meg rørt der jeg satt i min buss på vei tilbake.

Han fortalte meg at en av døtrene hans spurte han om å få låne bilen hans en dag.

Det fikk hun lov til, men han syntes det var merkelig hvor lenge hun skulle ha den – for hun ble borte så lenge.

Han tenkte: –  Hva har skjedd?

Der var nok mange bekymringer som meldte seg vil jeg tro, men etter hvert kom bilen inn på tunet og inn kom den dattera som hadde lånt bilen.

Ikke nok med det – storsøstera var kommet hjem fra Trondheim på et uventa besøk.

Illustrasjonsbilde

Gjensynsgleden var til å føle og ta på, ingen hadde visst noe – bortsett fra lillesøstera som lånte bilen til Kjevik for å hente henne.

Jeg kunne lett se føre meg denne situasjonen – enda jeg ikke kjenner resten av familien til min kollega.

Tenker flere stod der med hakeslipp og knapt trodde sine egne øyer.

Har jo selv barn, og har de vært lenge borte så gjør det noe med et pappahjerte når de kommer hjem – og iallefall uventa.

Kjente litt på de følelsene da jeg tenkte tilbake på samtalen med min kollega.

Rart hvordan man kan leve seg inn og attpåtil bli rørt.

Så føre meg god kvalitets-tid sammen.

Med god mat og drikke, med tente stearinlys, gode samtaler og masse tid sammen.

Når alle i familien er samlet er det også for meg et høydepunkt i hverdagen.

Det er et godt tegn på at familien betyr veldig mye.

For meg er slike samtaler ubetalelige.

Veldig takknemlig for at jeg fikk denne samtalen med min kollega den dagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til er livet bare herlig.

Jeg er heldig som har et rullende kontor, og jeg har til tider en utrolig fin utsikt.

Alle, inklusive meg har sikkert litt motgang i blant!

Det er helt normalt, men da er det ekstra viktig å fokusere på alt som kan gi en selv glede.

Bilde er fra turen rundt Krana i Risør, tatt 02.04.19. Jeg kan opplyse om at jeg stod helt stille da dette bilde ble tatt og jeg var helt alene i bussen om du lurte.

Blir så takknemlig for slike gullkorn som jeg får tilgang på slik som dette.

Det er med på å oppmuntre meg i min hverdag, pluss selvfølgelig de jeg møter på min vei er til stor oppmuntring.

Enten det er kolleger, passasjerer, sist men ikke minst min egen familie – jeg er takknemlig for dere alle.

Alt dette gir meg gode input i min hverdag.

Av og til er det viktig å sette fokus på alt som gleder.

Setter man fokus på det som bare er trist vil det fort kunne ta bort gleden og pågangsmotet i hverdagen.

Først for en selv, men det kan fort smitte over på de rundt en også.

Et tips: –  Det kan også være lurt å velge å ta alt opp i beste mening!

Det vil kunne spare en for mye ergrelser og tankekjør.

Dette er tips og råd som jeg prøver å ta til meg selv også.

For jeg ønsker å ha glede og pågangsmot i min hverdag, og kanskje et smil og et “hei” til de rundt meg.

Det koster så lite, prøv så skal du se.

Du skal ikke se bort ifra at du får et smil tilbake.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen ganger har jeg undret på: – Hva er dette godt for?

Har opplevd flere slike merkelige greier og dette er en av dem.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Illustrasjonsbilde. Skal ikke si hvor dette er.

Når jeg kommer med min buss så må jeg kjøre over denne trafikkøya, og på toppen av det hele – trafikkøya ligger plassert kun i det ene kjørefeltet.

Dette må ha “kostet mer enn det smaker” som det heter i ordlyden.

Jeg får bare være glad for at der ikke er høyere kantsten der og med skilt om “Påbudt kjøreretning”.

Vi som kjører store biler hadde måttet siktet godt for å komme forbi om det hadde blitt noe av det.

Kanskje det bare er meg som har lurt på hvorfor der er slike innretninger i trafikkbildet – plassert på en slik måte.

Synkront og midtstilt er det iallefall ikke.

– Hva er dette godt for?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I tiden da jeg kjørte på Telemark Bilruter skulle jeg på turen innover i de indre bygder levere ei pakke langs veien.

På ankomst stod der en ung gutt og ventet spent på ei pakke.

Han stod der på vegne av sin far, og jeg spurte pent om han kunne signere et fraktbrev.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Klart jeg kan det! – svarte den gutten og tok tak i kulepennen og fraktbrevet jeg gav han.

Jeg så føre meg noen kråketegn til signatur i det jeg gikk bak i godsrommet for å hente pakka.

Men da jeg fikk kulepennen og fraktbrevet signert tilbake fikk jeg nærmest hakeslepp.

Han signerte med noen bokstaver og en skrift som tilsa at han virkelig kunne føre en penn.

Hadde jeg visst at jeg skulle begynne å blogge på sikt skulle jeg tatt et bilde av denne fine underskrifta – for det var et kunstverk.

Illustrasjonsbilde

Jeg spurte gutten om han likte å tegne, og det gjorde han – ja det var lett å se, for maken til skjønnskrift har jeg aldri sett hos en gutt i den alderen.

Tenker han kunne være rundt 15 år den gangen.

Noen ting glemmer man aldri, dette er en av de opplevelsene som sitter enda.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var litt lite plass til privatbilene våre på parkeringen i Risør der jeg er stasjonert i skrivende stund.

Parkeringen i Risør 02.04.19

I en prat med en av naboene der så var vi begge spente på utviklingen.

De skulle jo bygge nytt der, og den opprinnelige parkeringen var meget innskrenket på den tiden.

Der fantes jo en mulighet til å parkere under broa, noe vi begge snakket om.

– Men der kan de av og til stenge – til fordel for eventuell begravelse! – sa jeg.

– Men jeg løfter bort eventuelle sperringer jeg! – sa mannen jeg kom i prat med.

– Jeg er tross alt over 80 år og er fremtidig god kunde der! – og han smilte lurt.

Det virket som om fremtidige “kunder” hadde litt fordeler i en slik sammenheng.

Jeg skjønte iallefall at da har man et avslappet forhold til døden vil jeg si.

Du for et godt humør på en mann – for meg en stor gledespreder i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto