Bilde er tatt på Vegårshei 2. Juni 2022 i det jeg skal ta bussen min mot Nelaug.
Mange ansikter dukket opp i minne mitt etter hvert som jeg passerte enkelte hus, fra blant annet av personer som jeg vet er gått bort.
Husker ei dame som hadde gjort et dårlig kjøp på en gressklipper og som hun ikke visste hva hun skulle gjøre med.
Jeg fikk ondt av henne og tilbudte henne om å ta den med ned til butikken i byen og få hevet kjøpet.
Hun var vel godt over 80 år den gangen og hadde ikke mot nok til å returnere denne klipperen selv.
Husker jeg hadde mange koselige samtaler med henne på den tiden hun levde og tok bussen til og fra byen.
Utrolig mye skog som var tatt ned langs veien til Nelaug og rundt Gjerulstadkleiva ned mot Storebrua.
Det var nesten ikke til å kjenne seg igjen.
Hadde med veldig mange koselige passasjerer den dagen.
Bare det å komme inn på Pakkestasjonen i Åmli er for meg som et hav av minner som dukker opp.
Av gode kolleger og de gode samtalene, rutiner med varer vi den gangen hadde, plassering av eggekonteinere og fraktbrev inn og ut, levende rev i trekasse hadde jeg med meg – ja, jeg kunne fortsatt.
Jeg fikk også et gjensyn med Borøy og Hagefjordbrygga.
Fra den første august så slutter jeg i Risør og skal stasjoneres her på Vegårshei.
Da er en epoke over og en ny epoke starter for min del.
Kan etter hvert gå til jobb, mindre tid i bilen til og fra – dette ser jeg frem imot.
Fikk høre fra to på bussen i dag at de hadde snakket om meg i pauserommet.
Koselig når de sa at det var trist at jeg skulle slutte i Risør.
Det er jo godt å høre slike ord og at de ikke er glad for å bli kvitt meg.
Jeg har jo selv mange som jeg vil kunne savne og mimre om og se tilbake på med gode minner.
Regner med at får enkelte av dem med meg i de traseene jeg etter hvert får.
Må ta med en ting på tampen – Solheim er jo en plass jeg var oppe til.
Der var jeg selv med opp som guttunge når mine skole-bussjåfører var oppe for å snu ruta si.
Tror nok mye av min interesse for buss ble lagt ned i meg der.
Nå ønsker jeg dere alle sammen en god helg og Pinse.
Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt på vei ut ifra Harekjær 19. Juni 2015 – siste skoledag før sommerferien det året.
Litt rolig der foran i bussen hadde jeg på denne fine melodien i høyttalerne, men kun fremme hos meg, sunget av av Fernandos
Trykk på linken om du vil høre den selv.
Da kunne jeg høre den ene av de mennene si: – Ådu, det er en god gammel sang du!
Dette var en melodi som tydeligvis dro frem gode minner for han ene.
Det var også tydelig at der var ingenting feil med hørselen på de, fordi de andre mennene bekreftet samstemmig det samme at det var en god gammel sang.
Jeg ble med å nynne litt på koret, for såpass engelsk kan jeg også at jeg kan synge: – “green green gras of home”!
Tror du ikke – de hørte det også, enda det var ikke meningen.
– Nei nå synger bussjåføren også! – og de smilte og det ble en så god stemning oss fire imellom.
Jeg svarte: – Skal vi ikke ta en dans også, gutter? – men da måtte jeg kjøre – for ellers hadde bussen blitt forsinket.
Skulle ikke forundre meg om de ville danset også før vi forlot rutebilstasjonen om tiden hadde tillatt det.
I så fall måtte de ha danset alene, for det å danse – det kan ikke jeg.
Da jeg noen dager senere kom til Fevik – fikk jeg på en eldre dame jeg ofte hadde med meg da jeg kjørte der nede.
Omsider var vi to alene i bussen og jeg nynnet denne sangen for henne i håp om at hun hadde kanskje hadde hørt den før.
Hun kunne den og hun hadde tekst også som hun la til.
Jeg merket det var bare så godt å få høre denne sangen igjen og sånn på ekte.
Det er i slike stunder man skulle hatt bedre tid med de reisende, for hun hadde mange likhetstrekk med min egen mor som også var rundt å sang i sin ungdom.
Jeg legger ved denne sangen her i linken under om du selv ønsker å få høre den.
I skrivende stund fant jeg den dessverre kun i Spotify.
Er det noe som gleder meg stort er når jeg får lov til å være til nytte og til oppmuntring for noen.
En ung mann kom inn på bussen en dag og var ikke helt seg selv slik jeg kjenner han.
Han hadde fått bekreftet av lege at kroppen trengte ro en lang stund på grunn av yrkesskade, og som igjen gjorde at han var ikke helt seg selv slik jeg var vant til å se han.
Mange fremtidsplaner var nå lagt på is, og han gav uttrykk for at han nå hadde store smerter både dag og natt.
Jeg kunne jo på sett og vis sette meg inn i hans situasjon, fordi jeg selv ble satt ut av drift det året jeg var sykemeldt selv.
Vet litt om det når fremtidsplanene må justeres og hvor tungt ting da kan være.
Man kan vel si at man kjenner til de fleste rom i kjelleren.
I forkant noen få dager før han var på bussen hadde jeg lagt ut en blogg som jeg visste han kanskje kunne dra litt nytte av – og det sa jeg til han.
Jeg sa til han: – Det innlegget er nå dedikert til deg!
Noen få dager etterpå fikk jeg en melding på Messenger fra denne unge mannen på bussen.
Da hadde han lest innlegget mitt, og han tok de ordene i innlegget til seg slik jeg hadde håpet.
Illustrasjonsbilde
Legger ut linken til det innlegget her tilfelle du som leser også trenger en liten oppmuntring i hverdagen.
