På himmelen var det mørke skyer og vi snakket om at det kanskje kunne bli tordenvær og fare for nedbør på bussturen denne dagen.

Illustrasjonsbilde. Buss for tog, her på Grenstøl 30. Mai 2025.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I løpet av turen fikk jeg se at de mørke skyene også hadde levert i fra seg litt hvitt enkelte steder, både i veibanen og langs sidene av veien  – og det var i mai måned.

Dette fikk jenta i andre klasse se og idet uværet stod på som verst sa ho så søtt:

– Dersom det renger når jeg kommer frem må du kjøre meg helt hjem! – sa hun i det hun skjønte at dette uværet kunne vare.

Hun fortsatte med å si: – Du skjønner jeg ikke ikke jakke med meg en gang!

Da vi kom frem var det oppholdsvær og i det hun gikk ut ble det bare: – Ha det bra, sees i morgen! – fra oss begge.

Jeg måtte nok fulgt hennes ønske om litt lengre transport om ikke slusene fra oven hadde blitt stengt.

På samme tur så satt ei annen jente i samme klasse og sa til sin venn i første klasse:

– Jeg skal spørre pappa om ikke du kan få mitt mobilnummer, men du kan ikke ringe meg hver eneste dag altså!

Illustrasjonsbilde

– Det var klar tale! – tenkte jeg.

Som bussjåfør så er det givende å få lov til å kjøre unge og blide skolebarn, for meg er det en fornøyelse å ha de ombord.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ei lita skolejente kom inn i bussen uten sitt vanlige busskort.

Jeg tror hun syntes det var litt flaut, for dette hadde skjedd før.

Illustrasjonsbilde, nyvasket buss på Bergsmyr i Tvedestrand 7. Mai 2025.

Hun ble jo med selv om hun ikke hadde busskortet sitt, for skoleelever skal jo ikke stå igjen.

Jeg vet jo dessuten at hun har busskort til vanlig.

I slike tilfeller er det greit å være fast bussjåfør på ruta, for da kjenner man jo de faste skolebarna igjen og vet stort sett å hvem som har busskort eller ikke.

Da vi var fremme ved hennes stopp sa hun så pent: – Du kan få tjue kroner om du vil, Alf Otto!.

Det var tydelig at hun ønsket å gjøre opp for turen og ville gi meg se siste kronene hun hadde igjen.

Jeg tok selvfølgelig ikke i mot de pengene, men det var så søtt sagt av henne og fin innstilling.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dette innlegget blir ikke så langt.

Regner med du kanskje er midt i forberedelsene til 17 mai, men håper du får tid til dette innlegget.

Jeg fikk på ei jente som gikk i tredje klasse og som var på vei hjem fra skolen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi hadde en koselig samtale om løst og fast og vi var innom blant annet om hvilke fag ho likte best på skolen.

Hobbyene ho hadde snakket vi om og de var mange.

Ho var veldig forstandig til å være så ung.

En av de siste setningene ho sa før ho forlot bussen gjorde inntrykk.

Illustrasjonsbilde

Jeg har prøvd å finne ut hva ho egentlig mente når ho sa følgende setning.

Jenta sa: – Jeg har ikke lyst til at denne bussturen skal ta slutt!

På ankomsten sin og vell hjemme gikk ho ut.

Ho snudde seg og vinket farvel i det fremdøra gikk igjen.

Hadde vi det såpass koselig at det var derfor ho sa det slik?

Eller var det lekser eller noe annet som ventet hjemme?

Jeg vet ikke – jeg vet bare at den setningen gjorde inntrykk.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av skoleguttene jeg har med satte seg foran en dag og vi fikk en god samtale.

Han så veldig frem til om et år til, for da kunne han også hente sin søster i barnehagen.

– Det må bety at dere må være veldig glad i hverandre? – sa jeg til gutten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde

Han måtte innrømme at de var veldig glad i hverandre.

– Hun er heldig som har deg! – sa jeg i påfølgende setning.

Han hadde svar kontant: – Ja, jeg er jo hennes favoritt!

Det er fornøyelig med slike unge som har svar som man kunne tro var innøvd og planlagt i et manus.

Jeg blir på godt lag, for de er så rett på og direkte.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har en kollega som jeg vil skrive litt om i dag.

Det er en som jeg treffer ofte i felles pauserom i byen – det er alltid så koselig.

Vi har fått mange fine samtaler sammen, men en dag fikk jeg høre at han etter endt skift skulle videre til flyplassen på Gardermoen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På Gardermoen skulle han legge seg inn på hotell og dagen etter skulle han ta fly nordover til en mor som lå på sitt siste.

I det tidspunktet kunne jeg kjenne jeg ble spent på hans vegne.

– Rekker han opp? – var min første tanke.

Da jeg gikk gjennom den helgen var der mange tanker med hensyn til min kollega: – Åssen gikk det, rakk han opp? – jeg tenkte ofte på han.

For en smerte han måtte ha av savn og lengsel etter mor, minner som sikkert dukket opp fra fordums tid – samtidig det å være spent.

Noen dager senere traff jeg min kollega igjen, da var han tilbake bak rattet.

Så godt å se han.

Vi kom i prat og han kunne fortelle at det ble en fin og verdig begravelse, men han rakk dessverre ikke opp før hans mor døde.

Illustrasjonsbilde

– Det var sørgelig, kondolerer! – sa jeg.

Han gav meg et svar som gjorde sterkt inntrykk:

– Sorg var og er det selvfølgelig, men vi feirer de gode minnene etter mor! – det var et svar som gjorde sterkt inntrykk.

De hadde dermed en fin minnestund etter begravelsen og de hadde dekket på til ikke mindre enn åtti personer, kun tre plasser stod tomme.

Det var raust, det var inkluderende og det sa mye for meg om den familien.

– Dette var i min mors ånd og vilje! – var svaret.

Fikk også høre at der var deltagere helt i fra Singapore – nettopp for å overvære denne begravelsen.

Det sa meg mye om samholdet i familien og i vennekretsen hennes.

Nok mat var det også.

De hadde ferdigsmurte snitter og det ble også noen rester til de som var igjen til kveldsmat.

Livet skal gå videre.

Derfor er det viktig å skape gode minner sammen når man kan.

En dag er det kanskje det eneste vi har igjen.

Skrevet med tillatelse!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto