Jeg har en kollega som jeg vil skrive litt om i dag.
Det er en som jeg treffer ofte i felles pauserom i byen – det er alltid så koselig.
Vi har fått mange fine samtaler sammen, men en dag fikk jeg høre at han etter endt skift skulle videre til flyplassen på Gardermoen.
På Gardermoen skulle han legge seg inn på hotell og dagen etter skulle han ta fly nordover til en mor som lå på sitt siste.
I det tidspunktet kunne jeg kjenne jeg ble spent på hans vegne.
– Rekker han opp? – var min første tanke.
Da jeg gikk gjennom den helgen var der mange tanker med hensyn til min kollega: – Åssen gikk det, rakk han opp? – jeg tenkte ofte på han.
For en smerte han måtte ha av savn og lengsel etter mor, minner som sikkert dukket opp fra fordums tid – samtidig det å være spent.
Noen dager senere traff jeg min kollega igjen, da var han tilbake bak rattet.
Så godt å se han.
Vi kom i prat og han kunne fortelle at det ble en fin og verdig begravelse, men han rakk dessverre ikke opp før hans mor døde.
Illustrasjonsbilde
– Det var sørgelig, kondolerer! – sa jeg.
Han gav meg et svar som gjorde sterkt inntrykk:
– Sorg var og er det selvfølgelig, men vi feirer de gode minnene etter mor! – det var et svar som gjorde sterkt inntrykk.
De hadde dermed en fin minnestund etter begravelsen og de hadde dekket på til ikke mindre enn åtti personer, kun tre plasser stod tomme.
Det var raust, det var inkluderende og det sa mye for meg om den familien.
– Dette var i min mors ånd og vilje! – var svaret.
Fikk også høre at der var deltagere helt i fra Singapore – nettopp for å overvære denne begravelsen.
Det sa meg mye om samholdet i familien og i vennekretsen hennes.
Nok mat var det også.
De hadde ferdigsmurte snitter og det ble også noen rester til de som var igjen til kveldsmat.
Livet skal gå videre.
Derfor er det viktig å skape gode minner sammen når man kan.
En dag er det kanskje det eneste vi har igjen.
Skrevet med tillatelse!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto