På en av turene til Sverige var jeg så heldig å treffe en norsk god kollega.
Jeg kjente han fra tidligere.
Vi begge bodde i samme område den gangen.
Han kjørte da for et annet selskap enn meg, og hadde en annen gruppe med seg på tur.
Begge hadde parkert på samme plass for natten.
Om morgenen etter kom vi begge til bussen samtidig.
Vi fikk en god prat sammen med litt kaffe – før arbeidsdagen skulle begynne.
Slik er bare så koselig.
Han ville etter hvert opp for å gjøre seg klar ved hotellet og kjørte føre meg opp dit.
Det gjorde han for å rigge seg til, og for å gå inn på hotellet for å gi beskjed til sin gruppe om at han venta med bussen på utsiden.
Noen minutter senere gjorde jeg det samme.
Da kom min kollega bort til meg og vifter med noe i sin hånd.
Illustrasjonsbilde
Han kunne fortelle at han var inne for å hente gruppa si.
I de få minuttene mens han var inne for å gi beskjed hadde en parkeringsvakt klart å være der og gitt han gebyr for ulovlig parkering.
Noe så ergerlig.
Fordelen for meg var at jeg kom etter at parkeringsvakta var gått videre, men klok av hans skade var jeg rimelig raskt inne til min gruppe som var på samme hotell.
Kunne jo ikke vite om parkeringsvakta stod rett bak et hjørne.
Mine måtte jo få beskjed om at også min buss stod klar til dagens utflukt, og var klar for ombordstigning.
Noen er iherdige i sin tjeneste du.
Til og med når en turbuss besøker en by.
Min kollega stod der bare i noen få minutter, og ikke i veien for noen.
Tenk bare på alle de pengene slike gjester legger i fra seg bare ved en overnatting.
Og så blir vi ønsket velkommen på en slik måte.
Skammelig.
Hadde han enda stått i veien for noen.
Jeg er glad jeg ikke fikk en slik økonomisk reaksjon.
