I mens hadde jeg gjort om maskina slik at jeg kunne få henne med – og med det hun hadde av kontanter.
Etter å ha leita litt hadde hun plutselig nok penger og fikk betalt riktig sum.
Da jeg kom til Lillesand kom en ny kar som ville være med.
Han hadde ikke nok penger til sin billett, men han fikk låne penger og jeg kunne da utstede riktig billett også til han.
På Dyreparken kommer den tredje person.
Tro meg, også han hadde ikke nok penger til sin billett, men han fikk også lånt fra en som kom han til unnsetning.
Da vi kom til Timeneskrysset skulle den første dama som tilsynelatende ikke hadde nok penger til å gå av.
Hun kom bort til meg og var meget irritert.
– Dette var en direkte ubehagelig tur! – sa hun og gav uttrykk for at alt var min feil.
Kroppsspråket hennes viste tydelig at hun mente alvor.
Hun prøvde ikke å skjule sitt sinne, enda jeg ville hjulpet henne videre om hun manglet noen cent.
Jeg fikk bare beklage for at hun hadde opplevd turen slik.
Rakk heldigvis å ønske henne god tur videre i det hun skulle videre med min kollega – som da skulle kjøre henne videre inn mot Kjevik.
Av og til lurer jeg på om noen tror at de kan handle sine varer på Rema eller Kiwi og si at jeg har ikke nok penger til varene.
– Kort og pengene mine hjemme! – liksom.
Lurer på hvor mange brød og melk butikkene hadde sluppet igjennom på en slik ordning!
Eller si at jeg betaler til fredag når jeg får lønn, da kan jeg betale for varene jeg tar med nå.
At jeg skulle få tre slike på rappen var jo helt utrolig.
Måtte kikke for å se om dette var et skjult kamera jeg var med på.
Jeg føler at jeg som bussjåfør bør behandle alle likt.
Prisene er satt der for en grunn, slik som i butikkene.
Jeg som bussjåfør har heller ikke lyst på å få en anmerkning i en eventuell kontroll.
Ikke har jeg lyst å utsette mine passasjerer for tilleggsavgifter heller – bare på grunn av manglende betaling.
Illustrasjonsbilde
Hadde med ei dame som fikk honnør-rabatt av meg på en tur fra Kristiansand til Lillesand.
Der burde jeg nok vært nøyere med å sjekke honnørbevis – det hadde spart henne for mye styr.
En kontrollør kom ombord og hun fikk ikke turen til den prisen jeg hadde gitt henne da kontrolløren var ferdig.
For hun manglet nemlig sitt honnørbevis.
Hun måtte til og med bli med til Grimstad for at kontrolløren skulle få de opplysningene han trengte.
Slik sett fikk hun mye tur for pengene.
Jeg måtte be min kollega vente i Øygårdsdalen i Grimstad for å få henne med tilbake til ønsket destinasjon i Lillesand igjen.
Tror nok at hun fikk en tilleggsavgift, slik at turen ble mye dyrere enn hva hun hadde sett føre seg fra start.
Slike ting setter sine spor – det er flaut, fryktelig flaut.
Flaut for den det gjelder, flaut for meg som bussjåfør – og ikke noe gøy vil jeg tro for den kontrolløren som får slike oppdrag.
Ingen liker å konfrontere eller ta tak i slike ting mot voksne oppegående mennesker.
Sørg for å ha nok penger eller fungerende kort når man skal ut å reise eller ut for å handle er mitt tips.
Gjerne ha dine penger eller betalingskort lett tilgjengelig når du skal gå i kassa eller få billett av oss bussjåfører – da kan vi lettere være i rute på ankomst.
Sist men ikke minst, det er den billigste måten å ta seg frem på.
For noen år siden så hadde jeg jo hørt at de skulle ha en grillfest i område – det var liksom et samtaleemne de seg i mellom.
Jeg kunne ikke la være, så jeg sa den gangen: – Det kunne passe fint med litt grillmat nå!
Illustrasjonsbilde
La meg på som om jeg var en del av gjengen.
For jeg var og er ofte en del av samtalene med de, så det å bare koble seg på i samtalen gjorde liksom ingenting.
Kjente de godt og de kjente meg godt – så de var vant med at jeg kommentere fra tid til annen.
Som bussjåfør så vil jeg ikke gjøre forskjell, men være på nett med alle – samme hvor de jobber.
Jeg sa til han ene som satt fremst den dagen, husker det godt selv om dette er lenge siden:
– Si at vi kommer med hele bussen rett inn i byggefeltet, og at de må ha rundt 40 koteletter klare til vi kommer!
Jeg hadde jo en del passasjerer da dette tema kom opp – så skulle det bli litt på oss måtte de snart ringe grillmesteren.
Som sagt så hadde jeg aldri gjort dette med noen jeg ikke var trygg på eller de på meg.
Du for en reaksjon.
– Du kan ikke kjøre inn hele denne tunge bussen på 750 tonn! – svarte han ene, og denne karen så heller ikke føre seg en slik stor grillfest i byggefeltet.
Kan informere deg om at den vekta som ble foreslått tilsvarer to fullasta fly av typen Boeing 747 – så tunge er vi ikke.
Da de skjønte at det bare var for tull lo de godt.
Om det var en lettelsens sukk eller om det var på grunn av mitt tøys – vites ikke.
Vet bare at de oppmuntret meg i hverdagen, de var og slike er på lik linje med alle oss andre.
