Litt feil ord

Jeg satt i et av våre pauserom å hadde kaffe sammen med mine kollegaer.

Nyvasket utvendig og innvendig, klar for helg 29. November 2024.

 

Praten gikk strålende, det virket som om det var fredag og frihelg, men vi var bare midt i uka.

Det er fint å ha slike pauser sammen der vi kan ha gode samtaler, mye latter og moro.

En av mine kollegaer hadde siden sist jeg så han fått operert inn nye linser i øyene.

Det ble jo ikke mindre latter da han sa: – Jeg har fått inn aggressive linser!

Jeg må legge til at denne kollegaen er ikke norsk opprinnelig så jeg skjønte at noe feil måtte det være.

– Mente du progressive linser? – spurte jeg og så bort på han.

– Ja, selvfølgelig! – svarte han og innrømte det det var litt feil uttalt.

Det ble jo ikke mindre stemning etter en slik oppklaring kan du si.

Utrolig fint når man kan ha en slik lett tone oss i mellom selv om det ble litt feil ord på disse linsene.

Ikke fint å le av folk, men han lo av det selv også.

Han er en alle tiders kollega, en jeg setter stor pris på.

 

Stykket er lagt ut med tillatelse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Da blir det grisesteik

På vei hjem fra skolen hadde ei av de små en glede over at hun skulle hjem å spise makaroni.

– Det er det beste jeg vet! – sa hun og strålte.

Det er ofte slik at mat kan fort bli et samtaleemne på min buss – også blant de små barna.

Illustrasjonsbilde tatt 28. Oktober 2024.

 

Jeg spurte: – Er det makaroni som blir julemiddagen der hos dere?

Tydeligvis ikke, det blir ingen makaroni eller suppe på julaften der i gården – selv om suppe også var godt.

– Da blir det grisesteik! – svarte hun og smilte.

Jeg måtte smile litt der for meg selv, for det var ikke hverdagskost for meg å uttale svinestek på den måten.

Hun kunne forsikre meg om at grisesteik også var godt og det sammen med diverse grønnsaker og poteter til.

Selv liker jeg å lage saus fra bunnen og spurte: – Er det mamma eller pappa som lager sausen?

– Det er normalt farmor som lager den til julaften! – svare hun med et glimt i øye.

Tenk for gode minner denne lille jenta fikk og får med slike gode tradisjoner.

Da hun billedlig fortalte om alt dette kunne jeg selv merke at sulten komme – kunne nesten se det føre meg.

Jeg var glad jeg snart skulle hjem til min egen middag, dog ikke grisesteik som hun kalte det den dagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Du må nok gå lengre frem til bussen der foran

Jeg kom inn til der jeg korresponderer og en av min passasjerer skulle gå over til bussen foran meg.

Illustrasjonsbilde tatt 19. August på vei til Rausandmoen på Vegårshei.

 

Passasjeren kom seg greit ut i bakdøra, men min buss må ha følt seg veldig lang for han, for da han kom bort til framdøra mi sa han:

– Nei, det var jo du jeg kom med!

– Du må nok gå lengre frem til bussen der foran, det er den som tar deg videre! – svarte jeg.

Passasjeren hilste med hånda høyt hevet og skjønte at det var to dører og en buss for tidlig.

Jeg tror han syntes det var en smule flaut, men sånn kan skje.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Slik samtale ville han ikke ha

På noen av avgangene jeg kjørte hadde jeg med med noen faste passasjerer.

En av dem var ei flott dame som reiste mellom to byer i distriktet her sørpå.

Ombord hadde jeg allerede med meg to unge gutter der den ene sa til denne flotte damen som kom inn:

– God morgen, dame-frue?

Gutten skulle være litt fin på det.

Hun var høflig og svarte tilbake: – God morgen! – gikk videre bakover i bussen for å sette seg.

Da hun etter hvert hadde satt seg lengst bak sa jeg til denne gutten: – Ja, det hadde jo ikke vært så greit å være manne-frue?

Jeg er ikke sikker på om han oppfattet hele mitt poeng, for til svar fikk jeg: – Jeg er ikke mann, jeg er sønn til pappa!

Etter noen kilometers kjøring ringte denne gutten tydeligvis opp sin pappa.

Jeg ble jo litt spent på om dette “manne og dame-frue” ble et tema – det ble det heldigvis ikke.

Uti samtalen spurte gutten som ringte: – Pappa, vil du snakke med kameraten min?

Illustrasjonsbilde

 

Kameraten trakk seg til side og skyvet telefonen bort og gav veldig utrykk for at en slik samtale ville han ikke ha.

Ikke sikkert de kjente hverandre heller, ikke vet jeg.

Gutten som var i kontakt med sin pappa insisterte og kameraten ved siden fikk telefonen motvillig i hånda.

Det rare var at de hadde en samtale de også – ja, faktisk som om de kjente hverandre.

Helt utrolig!

Som bussjåfør så frakter man mange forskjellige typer mennesker og det er noe som beriker meg som bussjåfør.

Jeg er veldig heldig som får treffe personer i alle aldre, fra begge kjønn og fra alle samfunnslag.

Alle har noe godt å bidra med.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ville være med bussen allikevel

Jeg kom kjørene på toppen av bakken ved Songedumpa i Tvedestrand kommune.

Farten var åtti og i bunnen stod der en ung gutt som gav tydelig tegn på om at han ville være med.

Her står jeg klar til avgang fra Solheim på Vegårshei. 27. September 2024.

 

Jeg bremset opp, stoppet og åpnet døra, etterpå sa han: – Jeg skal visst ikke være med deg allikevel, men med bilen bak deg!

Det er slik som skjer og fremdøra ble lukket.

Jeg blinket ut og var klar til å kjøre ut fra busstoppet.

I samme øyeblikk suste bilen bak meg forbi og videre sørover.

Ansiktsuttrykket på gutten var ikke til å beskrive der han stod.

Jeg følte for å avbryte, lukket opp fremdøra igjen og spurte om han hadde ombestemt seg.

Det hadde han og han viste meg takknemlighet for at ikke jeg også bare dro der i fra uten han ombord.

Kunne fort blitt en stund å vente for han til neste buss, eller på skyss med en kjent kompis i en eller annen bil.

Kan du tenke deg om noe som er så utrolig dumt?

Man gjør et stopp og så skal ikke de som står på busstoppet være med!

Køen bak meg vil kanskje ikke slippe en buss ut igjen i trafikken – da kan en buss fort bli forsinket.

Er man da forsinket og skal rekke andre korrespondanser – ja da kan man holde seg for å le.

Det var godt at jeg ikke stoppet forgjeves, for han ville være med allikevel.

Så håper jeg at dere som ferdes langs veiene er flinke til å bruke refleks.

Skal dere reise med bussen – bruk lyset på mobilen din og vift og gi tydelig tegn til oss bak rattet.

Da kan vi få en behagelig oppbremsing for de som allerede er ombord og du som skal bli med – du bli lettere sett og får blitt med oss.

– Det vi ikke ser på og ved vår vei i høstmørket, det får vi heller ikke stoppet opp for!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto