Har ofte tenkt på hvor heldig jeg er som få lov å kjøre buss.

Frakte en så dyrebar last, vite det at noen sender av sted det kjæreste de har med meg.

Det er i grunnen en stor tillit, både fra den som selv vil reise, men også fra den som sender sitt kjære barn til og fra skole, sin ektefelle til og fra jobb.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ofte så få jeg tilgang på noen flotte samtaler, og noe som gjør veldig inntrykk på meg er når ungdommer velger å sitte foran for at de selv ønsker seg en prat.

I en samtale kan vi være innom mange emner når jeg kjører i min buss, du skulle visst hvor mye det gleder meg.

Musikk er jo en av de emnene jeg også liker veldig godt å snakke om.

Ikke fordi at jeg selv er så flink, men musikk det forener – både når den spilles og når den har blitt et samtaleemne.

Gitar og gitarspill er jo min største interesse, derfor er det så stas når jeg kan få presentere noen gode gitarister for likesinnede som driver med det samme.

Illustrasjonsbilde

Jeg har også hatt lyst til å kunne spille steelguitar, men det har bare blitt med et forsøk.

For steelguitar jo en countrymusikkens viktigste instrument når det gjelder å fylle ut, men det går jo an å like det for det om en ikke selv kan spille noe som helst.

Til dere som leser vil jeg i dag ta dere med å vise dere en gitarist jeg av og til må høre litt på – og som jeg flere ganger har nevnt for gitarinteresserte på bussen.

Man skulle ikke tro at en kar i såpass høy alder var så rapp med fingrene, men det er vel der uttrykket kommer til sin rett: – De eldste er eldst!

Han jeg vil vise dere er født i Desember 1943, så da kan dere selv regne.

Her får dere en smakebit av selveste Albert Lee – dog spilt inn for mange år siden.

Dette er et klipp som består av mange riffer.

Det betyr at dere får bare noen sekunder av hver melodi.

Dette er nok ikke en rolig bakgrunnsmusikk å slappe av til, men en fin måte å vise hvor flink Albert Lee er til å meste sin gitar.

Gøy når ungdommen kommer tilbake å sier: – Alf Otto, han var flink han du sa!

Vi har nok alle noe å strekke oss etter.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av de faste kom på bussen.

Vi har alltid kunne prate om løst og fast, og denne karen går ikke rundt grøten når svar skal gis.

Vi kom innom dette med kjærlighet og om den var like sterk.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Illustrasjonsbilde

Jeg visste jo at han hadde ei i kikkerten.

– Hun ville ikke være ansatt! – svarte han.

– Hva mener du med det? – spurte jeg litt overrasket.

– Hun ville ikke være kjæreste! – var svaret på det.

Han fikk iallfall et svar, det er det ikke alle som er like gode på.

Jeg fikk oppmuntret han med å si at der er flere fisk i havet.

Det er ikke alltid det blir slik man tror.

Kanskje du som leser også har opplevd det?

Når dører lukkes – åpnes andre.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har det utrolig fint som bussjåfør.

Illustrasjonsbilde, Bildet er tatt av pasja1000 fra Pixabay 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

En dag kom denne på radioen og en av mine unge herrer kunne både navnet på gruppa, tekst og melodi.

Gjerne trykk på linken, så får du selv høre den.

Gutten hadde selvfølgelig rett svar, men jeg hadde jo flere forslag.

– Dette må jo være selveste Sputnik!  – sa jeg, og fikk den reaksjonen som forventet.

Han gjentok jo svaret som rett var – det var Abba og Waterloo.

– Du er ikke sikker på om det er Vikingarna da? – spurte jeg som om jeg mente det.

Han stod beinhardt på sitt, han måtte vel tro jeg var stein-dum.

– Ja du har vel rett! – fikk jeg jo “innrømme” til slutt.

Jeg tror han likte det å få rett.

Fint å høre når enkelte synger med på enkelte sanger.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En ung kjekk gutt kom inn på bussen litt betutta.

Han hadde kvelden føre hatt store problemer med å få sovnet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Illustrasjonsbilde

Gutten måtte i følge han selv tilkalle sin pappa – for den store edderkoppen endret både navn, struktur og karakter ettersom tiden gikk.

Den fikk plutselig navnet tarantell og dyna fikk en litt annen plass i rommet.

Pappa kom han til unnsetning og fikk ro i leiren.

Jeg måtte smile litt da gutten på bussen sa: – Jeg tror jeg lever!

Det virket som om han gjenopplevde det i sin fortelling til meg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Etter det nye anbudet i 2015 fikk vi busser som opplyste om fremtidige holdeplasser.

Det var litt ekstraordinært for enkelte av de reisende.

Jeg tror enkelte fikk en følelse av å være i en større by enn den man hadde.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Stemmen til hun som annonserer stoppene har jeg for enkelte kalt for Turid.

Hun er jo alltid på tur, så navnet ble for meg egentlig veldig naturlig.

En av mine passasjer som likte denne stemmen særs godt ville jeg gjøre et lite pek med.

Illustrasjonsbilde

Må legge til at han er svaksynt, men jeg kjenner han godt – for jeg har hatt han med meg som passasjer i flere år.

Så etter en annonsering sa jeg: – Hørte du hva Turid sa nå?

– Nei, det fikk jeg ikke med meg! – svarte han litt undrende.

– Turid er glad i deg! – sa jeg med litt iver.

– Åh, Turid, Turid jeg er glad i deg også! – sa han og smilte bredt, det virket nesten som han trodde at Turid var ombord og sa dette bare til han.

Det er ikke fint å lure folk, men jeg lot han gå i den troa der og da.

Han har nok skjønt det i ettertid at dette bare var en innspilt stemme som styres av en gps, men for meg er slike opplevelser gode minner og som jeg tar godt vare på.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg stod å venta på bussen jeg skulle overta, og ut fra REMA 1000 stod en mann med sin sykkel å venta på klar bane.

Han var ikledd som menn flest dongeribukse, ytterjakke og en hjelm som satt noenlunde greit på.

I det han skulle til å sykle nedover kom der forbi ei velkledd og veltrent dame i en god driv på sin sykkel.

Illustrasjonsbilde

Hun hadde ikke å vært på noen butikk og klesstilen hennes sa mye om at sykkelen var en av hennes beste venner – veltrent var vel et passende stikkord.

Mannen tok etter som om han hadde fyr i fua.

I sin iver kunne jeg høre at han mumlet noe for seg selv – mye med seg selv er rettere sagt.

Det kunne se ut som om han ville ta henne igjen, noe jeg tror han fikk slite med.

Alt ble bare bare så komisk.

Jeg tror ikke han tenkte over at noen hørte det han sa med seg selv: – Var det ei dame? – og tok etter henne i retning byen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

– Har du husket julegave til mannen? – spurte jeg en av mine faste passasjerer.

– Det har jeg! – fikk jeg kontant til svar.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Illustrasjonsbilde

I samtalen fikk jeg høre at hun gav et kurs hos kokken Arne Brimi til mannen.

Full kost og losji og med seg hjem fikk han kunnskap fra kurset og en kokebok som gave.

Egentlig ble det en gave til seg selv, for etter det besøket der kom hun nå hjem til ferdig middag – laget av mannen.

Hun fortalte videre at mannen fikk selveste Arne med seg på kjøkkenet som veileder og instruktør.

Mannen hennes fikk gode ideer til gode oppskrifter og tips som kunne brukes for hele familien.

På kurset fikk han også forslag til drikke tilpasset til de forskjellige rettene.

Utrolig kreativt tenkt og gjort – noe å tenke på for de som liker å lage mat.

Kvalitet koster, men dette var kanskje noe å tenke på for de som har alt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har mye glede av de faste passasjerene.

De eldre damene er ofte til byen for å treffe sine venninner, men også for å ta en kopp kaffe i en av byens kafeer.

På by-bussen får jeg ofte noen av dem med meg opp igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På ankomst spør jeg av og til enkelte: – Du vil ikke like godt være med meg ned igjen til byen?

Sier det litt i spøk selv om de haster hjem.

Illustrasjonsbilde

Men om de slo til på det om å bli med meg ned igjen til byen hadde det bare vært koselig.

For de er så fulle av liv og godt humør, og slike mennesker kunne jeg hatt med meg hele dagen.

Så vet jeg også det at enkelte av dem har opplevd krigen og mye elendighet.

De har klart seg på lite og lært seg krona sin verdi.

Føler jeg har mye å takke den generasjonen for.

Noen er som et leksikon, fulle av visdom og dyrekjøpte erfaringer av livets mange valg, veier og omveier.

De var med å bygge landet vårt opp igjen – og som igjen har gjort at jeg og du som leser får leve i et fritt og godt land.

Av og til skulle jeg ønske at min egen mor og far hadde blogget og delt litt bilder fra sin hverdag fra fordums tid.

Den ville jeg lest fra perm til perm – ja fra side til side, men som alle vet så var ikke Internett og blogg noe som fantes på den tiden.

Det er utrolig hva den generasjonen måtte gå igjennom på det verste.

Jeg tror vi alle skal være takknemlig for hvor godt vi har det, og at vi lever i nåtiden.

Alt kan vi få kjøpt, alt er liksom tilgjengelig – kanskje litt for tilgjengelig?

Via nett kan vi nå hverandre, ja til og med se hverandre.

Før måtte de dra i flere dager- ja gjerne med hest og kjerre for å komme frem til sin destinasjon.

Nå kan bilder, ord og toner sendes fritt over landegrenser – det er fremme i samme sekund som man sender dem.

Bare noen tanker og refleksjoner fra meg.

Håper vi kan bli flinkere til å sette pris ting.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Alle kan gjøre feil, men jeg må ha lov å smile litt av og til når enkelte gjør det.

Ei eldre dame hadde trykket på “stoppknappen”, men stopplyset ble ikke tent.

– Ohoij, du må stoppe her, jeg har trykka på knappen! ropte hun.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det var kanskje ikke så rart at det ikke lyste, for hun hadde trykket på usb-strømuttaket som vist på bilde.

Illustrasjonsbilde

Hun fortalte meg at bussjåføren pleide å stoppe selv om han ikke fikk noen stoppsignal fra henne – hvordan kunne jeg vite det?

Da er det godt når man har faste bussjåfører på ei rute og som ofte vet hvor de faste reisende skal av.

For det er ikke en selvfølge at det som blir sagt der bak blir hørt tydelig nok av bussjåføren der foran.

Jeg syntes bare det var litt gøy når denne eldre dama fortalte meg dette.

For når de ler av det selv må det være lov å smile litt sammen med dem.

Så om der er flere som lurte på hva dette er på de nye bussene, så er dette bare et strømuttak.

Strømuttak for ladning av mobiltelefoner og nettbrett – ja alt som bruker strøm via en USB.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Heldigvis er det ikke meg dette gjelder, men ei av mine faste passasjerer sa det på en av sine faste byturer:

– Åh, jeg røkte mye før!

Nå plukker jeg ut deler av samtalen, men røking var et av temaene.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Illustrasjonsbilde

– Jeg spurte henne: – Var det en hel tyvepakning om dagen?

– Å nei, så mye var det ikke!

– Heldigvis! – tenkte jeg og tok opp et annet ytterpunkt og sa:

– Var det bare en tyvepakning i løpet av året kanskje?

Da lo hun godt.

Jeg drar strikken til tider vel langt vi noen si, men da svarte hun og gjentok:

– Det var nok en mellomting, en mellomting, en mellomting ja! – og smilte.

Jeg er ikke så sikker på om hun var så stolt over sin avhengighet.

Uansett, det er så koselig å ha med de eldre “tantene” som skal til byen for å kose seg.

De er ute på faste dager – det for å treffe andre på byens kafeer.

Når kaffen er godt på innsiden, kakestykket like så – så er de normalt på så godt humør.

Jeg kan ikke ha et bedre yrke en det jeg har, jeg stortrives der ute i traseen.

Så er det litt greit å tenke på at de eldre er eldst.

Vi har mye å takke de for – for at vi har det så godt i dag.

De sitter på mye kunnskap, på gode og dyrekjøpte erfaringer i livet.

Noen er som et leksikon der man bare kan måpe av beundring for klokskap.

Mange eldre har lært seg kronas verdi på en litt annen måte en mange gjør i dag.

De eldre er ofte så takknemlig for så lite.

Der har vi nok noe å lære vi som er litt yngre med tanke på å være takknemlig for det man har.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto