Damer liker også å bli kalt for jenter

Denne historien er fra den tiden jeg kjørte i Risør.

En av mine faste passasjerer den gangen ble med meg på en runde på bybuss før han skulle videre med neste buss.

Det hendte rett som det var at jeg spurte om ikke de vil være med på en ekstra tur når de først kom bort til meg i fremdøra for å snakke.

Jeg fikk jo noen ekstra minutter med dem, og det var jo så koselig for meg også.

En eldre dame kom inn på neste stopp og spurte denne eldre mannen: – Er du på denne ruta, “Knut”?

Illustrasjonsbilde

 

Før han rakk å svare – svarte jeg: – Han er med på denne turen rundt Krana for å se på jentene!

Da svarte denne eldre dama: – Du vet at vi damer liker også å bli kalt for jenter!

Tror hun følte seg yngre da – hun hadde kanskje et poeng der.

Fordelen var at når man kjente de faste i byen såpass godt så visste jeg litt om hva de tålte av mine påfunn.

De visste at ingenting var ondt ment.

Begge smilte og det var en god stemning på bybussen denne dagen.

“Knut” fikk kort tid senere forklart at han ble med for moro skyld – han ville nok ikke ha det på seg at han så på jentene.

Uansett, veldig gøy at han svarte ja på min invitasjon om å bli med meg på bybussen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til blir man litt satt ut

Av og til så blir man litt satt ut, det skjer kanskje av og til for deg som leser også?

Jeg har en spesiell hendelse jeg vil prøve å skrive litt om i dette innlegget.

Det er vår i store deler av vårt land, vi har alle her sør hatt en vinter som nå ser ut til å være over.

Noen av oss har hatt til tider glatte veier å kjøre på.

I vårløsningen har det også til tider vært litt dårlig vei å kjøre på selv om veien har vært fri for snø og is.

Illustrasjonsbilde, tatt 7. Mars 2025.

 

Derfor var det utrolig da jeg på et stopp i Tvedestrand – ja, det ble et stopp utenom det vanlige.

Jeg skulle til å slippe av tre jenter på Bergsmyr, jeg åpnet bakdøren hvor to av dem gikk ut.

Den tredje og den eldste kom gående fremover i midtgangen og jeg undret:

– Hva har jeg gjort for noe galt nå da mon tro? – ja, det var min første tanke.

Jeg åpnet fremdøra og håpet på at klagen skulle være kort og forhåpentligvis ikke sa alvorlig.

I det jenta gikk ut sa hun: – Tusen takk for en fin tur! – og smilte fornøyd i det hun gikk ut.

Når de andre kom frem til samme dør sa de to andre i kor: – Takk for turen!

Jeg fikk sagt: – Velkommen tilbake! – og tok tommel opp til alle de tre som da gikk videre i retning mot Grisen Storsenter.

Det tok liksom litt tid før jeg skjønte hvor fin gest de viste meg, noe så uventa, men så fint gjort.

På toppen av det hele – gjort av veloppdratt ungdom.

Følte liksom våren var fremme for fullt, den kalde vinteren var nå liksom over på et vis.

Jeg husker at det gjorde dagen min ekstra fin.

Tenk at så få ord kan bety så mye for den som får dem.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg lurte en passasjer med vilje

En passasjer som jeg kjenner godt ville gjerne bli med meg på bybussen rundt Krana i Risør.

Han skulle egentlig videre med Linje 160 kvart over mot Tvedestrand, men rakk en runde med meg først.

Illustrasjonsbilde

 

Da vi kom ut på hovedveien ved Kiwi sa jeg til han: – Nei, der gikk bussen du skulle tatt videre mot Tvedestrand!

Jeg håpet jo på at han ikke hadde fulgt for godt med ut av frontruta mi.

Det virket som om han først skvatt litt, han utbrøt: – Da blir jeg med deg resten av dagen, Alf Otto! – og mannen lo godt.

Jeg sa til han at jeg liker å trekke litt på enkelte jeg vet tåler en spøk.

Han gikk dessverre ikke på den denne gangen, men gøy var det allikevel.

Litt god stemning er viktig for meg.

Kan betrygge deg med at han rakk bussen videre og det med god margin.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

To kopper kaffe

Før avgang til bybuss kom en av de faste passasjerene bort til meg ved Tollboden i Risør.

Jeg hadde noen minutter til avgang – nok til at han stakk bort for en prat i sidevinduet mitt.

Illustrasjonsbilde

 

– Skal du være med en runde? – spurte jeg.

Han er en av de som jeg mer enn gjerne tar med på en tur rundt om i bybuss-traseen.

Slagferdig som han er hadde han også et svar på lur også denne gangen:

– Jeg kom til byen for to kopper kaffe siden! – sa han til meg og med et glimt i øye.

Han var liksom ikke ferdig med dagens bytur, for det virket som om der var plass til mer kaffe i den kroppen.

Det ble i allefall noen ord sammen før jeg gikk ut fra busslomma der på Tollboden.

Jeg er så takknemlig for slike som bare ønsker å slå av en prat – som ønsker å slå av en skroll som vi sier her på Vegårshei.

Det beste for meg er jo om slike blir med meg på bussturen, men av og til passer ikke det når kaffekoppen og neste gjeng venter på neste kafe.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen inntrykk gjør mer innrykk enn andre

Det er noen inntrykk som gjør mer inntrykk enn andre.

En ung gutt på ungdomsskolen ville en dag så gjerne bli med meg til Vegårshei og ned igjen.

Illustrasjonsbilde hentet fra Risør by 18. Mars 2019.

 

Egentlig skulle han på en klubb i byen etter skolen, men denne dagen ville han heller ha seg en busstur med meg.

Gutten spurte pent om lov.

Han fortalte at etter endt skolegang i byen ville han flytte, flytte til en annen storby.

Det så ut som han på et vis gledet seg – for han uttrykte seg slik:

– Jeg er så glad i Skien, jeg lengter til den byen!

Jeg visste at der bodde også hans pappa, så jeg spurte:

– Er det pappa du savner?

Han brukte ikke lang tid på å tenke seg om, hans ansikt lyste opp og gutten svarte:

– Jo, egentlig – jeg savner pappa!

Gutten kikka ut av vinduet og jeg kunne formelig kjenne på savnet selv,

Du vet at når man er pappa selv og vet hvor fint det er å ha tilgang på ens egne barn – jeg må si at det gjorde inntrykk.

Han var nok en pappas gutt selv om han også er glad i sin mamma, for det vet jeg at han er, men mange ungdommer må flytte for videre skolegang.

Denne gutten hadde allerede planer om det samme enda det er en god stund til han er ferdig på ungdomsskolen her i distriktet.

Ved flytting blir det ofte nye venner, ny skole og nye lærere – ja masse nye ting som sikkert blir spennende for slik kjekk ungdom som han.

Mange nye inntrykk vil jeg tro, pluss mange venner som kanskje skiller lag – et savn i seg selv.

Ekstra rart blir det for meg som vet at han ved flere anledninger har spurt meg:

– Kan ikke du begynne å kjøre vår skolerute igjen, Alf Otto?

Det er da man sitter igjen med en følelse av at man betyr noe for noen.

Husk på at du som leser dette også betyr noe for andre, mer enn hva du tror og kanskje til tider føler selv.

Som jeg har sagt før så kan et smil og et “Hei” gjøre dagen fin for noen rundt deg.

Tid sammen kan også være fint – kanskje det er det som skal til for en av de personene du møter i din hverdag.

Av og til kan det være fint å ha noen å prate med, få satt ord på det som kanskje ligger der.

Vi kan sikkert alle bli flinkere til å bry oss om de rundt oss.

Jeg har jo den fordelen at som bussjåfør så får jeg litt tid sammen med enkelte av de reisende.

Det er givende for meg når en person takker for turen og takker for samtalen.

Er det rart at jeg trives som bussjåfør?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto