Jeg kjørte turbuss – full av folk.
Der var flere ombord som gav uttrykk for at de ønsket snart et lite stopp – noen var veldig røk-sugne.
Da fant jeg ut at et stopp ved førstkommende gatekjøkken kunne passe fint – slik at de som ville kunne få seg denne røken sin.
Der hadde de i tillegg mulighet til å få strekt på bena, der kunne de få gått på do og eventuelt få i seg litt enkel mat og kald drikke.
Illustrasjonsbilde
Etter hvert gikk jeg selv inn på gatekjøkkenet, og de bak disken så jeg at de hadde mer enn nok å gjøre.
Jeg fikk en tilbakemelding fra de som stod bak disken om at jeg burde ha ringt før jeg ankom og bestilt maten i forkant.
Klart jeg skulle gjort det om dette stoppet var planlagt, men det var det jo ikke.
For da kunne den bestilte maten stått ferdig på vår ankomst.
Jeg tenkte: – Det må da være lov å ta et stopp på kort varsel?
Håper de forstod mitt problem også – når jeg selv fikk høre om ønske om et stopp bare noen få minutter før.
Jeg konstaterte at vi la igjen en betydelig sum penger før vi dro videre.
– De fikk glede seg over det! – tenkte jeg.
Det virket som om noen menyer ble tomme etter hvert som køen nærmet seg slutten.
Tror nok betjeningen sov godt den natta – både på grunn av innsatsen de hadde gjort og på grunn av økt omsetning den dagen.
Jeg husker bare det var god mat der.
De som jobbet der opptrådte profesjonelt selv om det ble mer jobb for dem enn forventet.
Jeg tror nok de ble litt stresset, det var ikke rart.
Husk, det var ikke bare min buss som var gjester der.
Passasjerene mine var veldig fornøyde.
Er mine passasjerer fornøyde – da blir jeg også fornøyd.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
