To fine fruer skulle rekke toget

Jeg kom til Grenstøl her om dagen, to fine fruer skulle være med.

De hadde rikelig med bagasje, blant annet et av de største campingbordene jeg har sett.

Illustrasjonsbilde, tatt 14. August 2006, Skagen i Danmark.

 

Heldigvis var campingbordet slått sammen.

Dette var lagt på ei tralle sammen med kofferter og en del annet som faktisk veide tungt.

Heldigvis sa de begge tidlig i fra om at de skulle rekke toget.

– Det går kl 08.45! – fikk jeg beskjed om av den ene og da skjønte jeg at vi hadde ikke for god tid.

Bagasjen ble tatt ombord, jeg fortet meg frem til min sjåfør-stol for å komme raskt i gang til turen oppover.

Turen oppover gikk sin gang.

Ikke ofte jeg gjør det slik for å rekke noe, men det var tross alt snart jul og begge to skulle rekke toget til Oslo.

Vell fremme ved Vegårshei stasjon hadde jeg kjørt slik at vi hadde en margin på bare tre minutter.

Det måtte de ha for å få all bagasjen over til perrongen, men da all bagasjen var ute av bussen sa den ene:

– Nå har vi god tid, hvordan kommer man seg inn i venterommet?

Tre minutt er ikke god tid når man har så mye bagasje – tung var den også.

Jeg svarte: – Jeg tror dere må bruke den lille tiden der har igjen til å få alt det dere har med dere bort til perrongen!

Da fikk jeg til svar: – Neida, vårt tog kommer ikke før kl 09.08 – vi skal nemlig til Oslo!

Der hadde jeg kjørt på for at de skulle rekke toget og så viste det seg at de hadde blingset med togtiden.

Heldigvis ble det ingen klager for hurtig kjøring, men jeg kommer nok ikke til å kjøre slik igjen for å være behjelpelig.

Når det er sagt så kunne jeg jo ikke kjøre fortere enn hva rutetabellen tilsier, for den må jeg jo selvfølgelig følge med hensyn til mellomtidene.

“Å kjøre på” betyr ikke at man kjører uansvarlig, men man kan ikke bruke god tid til å snakke med nye påstigende, eller til de som kanskje vil slå av en prat i døra i det de stiger av bussen.

Jeg fikk ønsket dem god jul og kjørte hjemover med en god følelse av at de rakk i alle fall toget – og det med god margin.

Husk: – Det er forskjell på bussens ankomsttid og togets avgangstid!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dette var en ny måte å prutte på prisen på

Ei hyggelig dame kom inn i bussen en dag og hun skulle til å betale for sin billett.

Det som var – der var ikke nok penger på hennes verdikort til dagens tur, dessverre.

Illustrasjonsbilde. tatt under omvisningen på Scania på Nedenes. 24. September 2014.

 

I sin leit etter lommeboka for å finne mer penger sa hun: – Har du ikke sånn nesten-priser?

Det ble jo en god latter der foran, for den var ny for meg – det var liksom en ny måte å prutte på.

Heldigvis hadde hun kort vei til lommeboka.

Da fant den humørfylte damen to lapper til og hun kunne få satt inn nok penger, mer enn nok til en ny billett.

Det er en stor glede for meg som bussjåfør når man har med seg slike personer i ens hverdag – som sprer så mye glede rundt seg.

Alder eller kjønn spiller liksom ingen rolle i en slik situasjon.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ungene kan få sagt det

Det er ikke til å legge skjul på at ungene kan få sagt det.

Jeg kom til busstoppet og første og andre skoleelev kom inn som vanlig.

Den siste skoleeleven sa: – Du må vente litt, Alf Otto, der kommer en til og han går knall-sakte!

Klart at jeg venta, men jeg måtte smile litt for det var et ord og et uttrykk jeg ikke hadde hørt før.

Illustrasjonsbilde, tatt 19. August 2024. Bilde har ikke noe med innholdet i dette innlegget å gjøre.

 

Senere på dagen da skolen var over for dagen var der ei jente som sang på litt av “You are my Sunshine”.

Det var sikkert ikke meningen at jeg skulle høre det, men det gjorde jeg.

Du vet, jeg kunne ikke dy meg så jeg spurte: – Er det meg som er så sønn-sjein?

Ho var rask til å forklare at det var nok ikke det, men det ble jo litt smil og latter der foran.

Jeg tror ikke ho tenkte på at jeg hørte henne synge, men det gjorde jeg – og det gikk ikke upåaktet hen kan du si.

Å kjøre skolebarn er for meg velig givende, de er så reflekterte.

Jeg sa til en av de større skoleelevene i det han kom inn i bussen min:

– Der komme jo selve god-gutten!

Svar fikk jeg: – Det stemmer, Alf Otto! – han smilte som vanlig og gikk å satte seg på sin vante plass.

De fleste er flinke til å sette seg og flinke til å ta på seg sitt sikkerhetsbelte.

I mine busser er der lite forsøpling og ingen hærverk, så de fortjener litt ros da.

Jeg vet at noen av dem leser mine blogginnlegg – så her ser dere at dere verdsettes høyt.

Å ha en jobb der man gleder seg til hver dag i å kunne gå på jobb er en stor velsignelse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hun ønsket seg en lillesøster

Ei lita skolejente satt på første rad og sa:

– Jeg skulle ønske jeg hadde en lillesøster!

Det var et ønske som kom fra hjerte og et svar måtte jeg jo gi:

– Kan du ikke spørre mamma og pappa om ikke de kan ordne det da!

Illustrasjonsbilde tatt ved Vegårshei stasjon i forbindelse med Buss for tog, 6. September 2025

 

Hun hadde visst spurt om det en rekke ganger – for hun svarte:

– Jeg har spurt dem mange ganger!

Etter å ha tenkt seg litt om sa den lille skolejenta på første rad:

– Jeg har jo på et vis ei lillesøster, jeg har jo pus – og det er jo ei jente!

Denne lille skolejenta på første rad hadde en fin måte å besvare sine egne spørsmål på.

Som de fleste vet så er det ikke alle ønsker man har som blir oppfylt, dessverre – ikke om det nærmer seg jul en gang.

Jeg regner med at den lille skolejenta på første rad steller godt med pus, det er jo tross alt “lillesøstera” hennes.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto