Han så ikke seg selv på tv

En av passasjerene mine ble intervjuet av et tv-team i forbindelse med et arrangement i byen.

Han sa i fra til meg om at han skulle komme på nyhetene.

Jeg benket med foran tv på den aktuelle tiden, men fikk dessverre ikke se noe til min passasjer.

Da jeg noen dager senere traff han igjen måtte jeg jo si at jeg ikke fikk sett noe til han – enda jeg så hele sendingen.

– Det gjorde ikke jeg heller! – svarte mannen tilbake.

– Jeg ser meg selv kun i speilen når jeg tar skjegget! – svarte mannen tilsynelatende litt oppgitt.

– Er det hardt å se seg selv i speilen? – spurte en medpassasjer som kjente mannen godt.

De begge lo godt av det hele.

Han kunne heldigvis svare for seg og han svarte godt tilbake:

– Det er hardt å se seg selv! – svarte han og lo enda mer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illustrasjonsbilde, tatt på vei ut fra Risøya 16. Juni 2023

 

Han hadde veldig god humør denne karen, men kanskje litt skuffet over at ikke innslaget kom som lovet – han så ikke seg selv på tv.

Det hadde jo vært gøy å sett en kjent passasjer på nyhetene – såpass ærlig skal jeg også være.

Jeg tror det kunne blitt et fint innslag.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Når damene er på tur til byen

Noe jeg setter stor pris på er når damene av den eldre garde skal til byen å kose seg.

Da treffer de hverandre på cafe og jeg får mange koselige samtaler når de er på vei med bussen.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt 21. Mars 2020 i Krags gate i Risør. Snart er det vår.

 

Enten er de på vei til byen eller når de skal på vei hjem – ja av og til begge veier.

Den ene damen har jeg fått ekstra god kontakt med – så hun vet jeg tåler litt skøy.

– Har du vært å truffet mannfolk nå? – sa jeg på en av hjemturene her om dagen.

– Hadde vi bare fått noen mannfolk vi kunne kneka oss på hadde det ikke vært farlig! – fikk jeg til et noe uventa svar.

– Du vet det kan bety så mangt! – sa jeg og fikk blikkontakt med henne i speilen.

– Du må ikke tenke fransk! – sa hun og lo.

–  Ordet “fransk” har jeg aldri hørt før i en slik sammenheng! – sa jeg, men skjønte at det måtte bety det samme som “koffert”.

Skjønte jo det at hun kunne tenke seg at damer og menn kunne menge seg sammen ved bordene, men ordet hun brukte kunne fort misforstås.

Hadde ikke forventa en slik ordbruk fra den kanten.

Uansett, de gir meg så mange gode gullkorn i hverdagen når jeg får kjøre så gilde damer og menn som skal til byen for å treffe hverandre på cafe.

Der blir nok mange verdensproblemer løst vil jeg tro.

De verdensproblemene som ikke blir ordnet på cafe tar vi på bussen.

Løst blir dem i løpet av dagen – tro meg!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Han hadde tydeligvis ikke lyst til å utpå kanten

Jeg kjørte turen om Krana i Risør og der er det mange plasser der det er litt vel smalt.

På turen hadde jeg med meg en av byens faste passasjerer, en som alltid har godt humør.

Her har noen parkert der vi skal snu ved Krabbesund.

 

Vi møtte jo noen biler og en plass der ville jeg ikke ut med mine hjul på grunn av en privat sementert platting.

Det var min faste passasjer enig i.

– Det kan du gjøre en gang ikke jeg er med! – sa han og lo i det han tittet forskrekket ut av vinduet.

Han hadde tydeligvis ikke lyst til å utpå kanten for å teste forholdene til sementen.

Hadde dette klappet i sammen er det ikke godt å si hvor langt ned vi hadde havnet – jeg vet jo ikke hvor sterk plattingen var eller er.

Jeg tror han følte at jeg var langt nok ut slik som det ble i det han så ut av vinduet sitt.

Følte nesten at han ville sette seg på den andre siden av midtgangen på grunn av synet i vinduet.

Tvilsomt om det hadde hjulpet, men!

Jeg kan ikke annet enn å smile i skrivende stund.

Det ble til at bilen rygget noen få meter tilbake slik at vi fint kunne komme forbi hverandre.

Passasjeren pustet lettet ut og plutselig så han litt lysere på livet.

Sementplattingen er der for at biler kan kjøre på den, men hvor mye vekt av store kjøretøyer den tåler er jeg ikke sikker på.

Heldigvis kunne personen i privatbilen rygge tilbake – bare det er det ikke alle som kan når de møter oss.

Der er nok de som ikke hadde rygging på selve oppkjøringen.

Hadde de hatt det hadde de nok måtte øve litt mer vil jeg tro for å få sitt førerkort.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ordla meg kanskje litt feil

Hadde med meg her om dagen ei av mine faste passasjerer.

Jeg vet hun tåler en spøk og vi kan snakke om det meste.

I samtalen kom vi innom en felles bekjent, en som dessverre er gått bort.

Man skal ikke tulle med det, men da hun sa at hun hørte han til tider fremdeles inne i hode sa jeg: – Du må hilse til han!

Illustrasjonsbilde

 

Jeg ordla meg kanskje litt feil!

Følte i ettertid at det var kanskje litt vel drøyt å si det, men hun tok seg heldigvis ikke seg nær av det.

Jeg bad henne senere om tilgivelse – tilfelle om hun skulle ha reagert negativt.

Heldigvis hadde hun ikke tenkt mere på det.

I mitt yrke så vil jeg jo ikke støte noen på noen vis, men av og til så snakker man uten å tenke.

For min del så har jeg også gode minner om den mannen – lett å se han føre seg.

Jeg vet at også han var en munter og glad person som vi begge savner på bussen.

Utrolig hvor mange gode minner som dukker opp når en først begynner å dele med hverandre i fra fordums tid.

Er det rart at jeg trives i jobben som bussjåfør?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto