Noen replikker jeg ikke glemmer så lett

Der er noen av de som har fulgt med meg på bussen – har til tider vært mer enn slagferdig.

Noen replikker glemmer jeg ikke så lett, det virket som om enkelte av dem har hatt de replikkene innøvd som i et manus.

Illustrasjonbilde tatt i Moland Park, Arendal den 3. August, 2012. Den bussen var “min”.

 

Ei av byens damer hadde til tider et vokabular som ikke egner seg på hverken trykk eller i søndagsskolen.

En dag skulle hun innom et eldresenter på en samling og i det hun gikk ut av bussen sa hun:

– Nå må jeg endre litt på språkbruken! – i det hun takket for turen og gikk ut.

– Godt at hun sa det selv! – tenkte jeg.

En annen kar som er trivelig å ha med sa ut av det blå i det jeg kjørte ut fra busstoppet:- Den er grei, sjef!

Det sa han i det han rigget seg godt til rette i sitt sete.

Han lo godt.

– Da kan jeg jo bare kjøre da! – svarte jeg like dumt tilbake.

– Du kjører jo allerede! – sa han litt betenkt, smilte og så bort til meg.

Jeg måtte smile tilbake, for det gav liksom ikke noen mening i noe av det.

Husker jeg svarte: – Du er våken du, du følger med!

Våre faste utrykk i tide og utider på den tiden var kort og godt: – Jaja!

Han kom med den da også: – Jaja! – og la på en liten ekstra liten sleng i det han sa det.

Man må nesten være der når slike gode opplevelser skjer for å få inn selve poenget.

Litt vanskelig å få gjenfortalt det.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hørt på bussen

Det er rene underholdningen når man kan få lytte til barn som snakker sammen på bussen.

De er reflekterte, de sier det som det er og enkelte de holder ikke tilbake når det er noe viktig som er i gjerde.

Illustrasjonsbilde tatt ved Stea i Tvedestrand 12. Desember 2023.

 

En dag så fikk jeg høre to barn som småsnakket sammen.

Det var to jenter, jeg kan tenke meg at de gikk i første eller andre klasse.

Nå kan det være at dialekten på den ene utgjorde det slik at det kunne høres ut som om vedkommende unge ikke snakket helt rent.

For jeg måtte smile da den ene sa til den andre: – “Elin” og “Tor” er sæster!

Fornøyelig.

Enten var det en observasjon, eller så var det starten på et rykte.

Kort tid etterpå hadde jeg gitt en viktig informasjon om å feste beltene via min mikrofon i bussen – da samme jente spurte meg: – Kan jeg også få snakke i mikrofonen?

For å si det slik, hun var lett å høre selv uten mikrofon, så jeg svarte høflig: – Nei, da vil nok alle snakke i den!

Jeg hadde nok latt henne få gjøre det om bussen var tom og vi hadde stått stille.

Vi måtte hatt bedre tid, men det var der ikke anledning for så hun godtok heldigvis svaret.

Da skoleelevene var levert på skolen kom en voksen mann inn på bussen og som ville ha seg en tur.

Der var fryktelig kaldt og surt ute den dagen, noe jeg også visste.

Jeg spurte han: – Er der mildt og godt der ute?

Svaret visste jeg jo, men jeg kunne jo ikke dy meg.

Svaret han gav meg ble utrolig komisk når han svarte: – Der var godt ventilert der ute!

– Du vurderte ikke shorts og t-skjorte i dag? – spurte jeg like dumt.

Han var ikke sen med å svare: – Nei, ikke i dag! – mannen smilte.

Fantastisk med slike svar på mine ellers så dumme spørsmål.

Det ble jo en god stemning i det han satte seg i det han prøvde å få varmen godt tilbake og sveisen på plass.

Det er ikke få ganger jeg evner å være takknemlig for den jobben jeg har som bussjåfør.

Både det at man treffer så mange hyggelige mennesker.

Tenker på samtalene med kollegaer, passasjerene og det at man kan sitte inne godt og varmt i en buss som både er ny og alt virker.

Misunner ikke de som må stå ute i denne kulden og fryse.

Siden det er fredag ønsker jeg deg en god og innholdsrik helg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg liker ikke når noen stjeler

Det er litt av en overskrift jeg bruker i dag tenker du, men det mener jeg.

– Jeg liker ikke når noen stjeler!

Jeg satt å så på Facebook her om dagen og fikk se en person det er lenge siden jeg har sett – han dukket bare opp på min side.

Vet bare at han satt på med meg for mange år siden da jeg kjørte i hans område, hadde mange gode samtaler med han.

Jeg husker han ville bli kokk.

Det jeg la merke til, men som jeg ikke kommenterte var at når han besøkte Oslo innrømte han at han da benyttet seg av å bruke frokostbordet til et hotell han ikke var gjest i.

Illustrasjonsbilde

 

I mine øyne er det det samme som å stjele.

Trodde ikke det om han liksom.

Hadde helt glemt dette, men da jeg så profil bilde av han her på Facebook kom jeg på hva han hadde fortalt meg den gangen han satt på med meg.

Jeg for min del ville aldri ha gått inn bakdøra til en kollega uten å spørre for å få en gratistur – det kunne ikke falt meg inn.

Ville ikke gjort det i mitt eget selskap en gang.

Dette burde vært en selvfølge innen alle bedrifter og fag at man betaler for seg for det man bruker.

Det måtte være bedre å kunne nyte både tur, mat og eventuelt en tjeneste eller produkt med god samvittighet om man bare hadde spurt først, betalt for det man tok.

Jeg tror at hadde man hatt slike avtaler på tvers av selskaper og hoteller kunne man spist, reist med hverandre med god samvittighet, men det måtte vært lovlige avtaler i forkant.

Han hadde kanskje fått lov til å spise gratis om han hadde spurt og sagt han var kokk på Sørlandet.

Da hadde det i mine øyne eventuelt blitt spist med god samvittighet om det var meg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Den fulle mannen ville av utenom de oppsatte stoppestedene

For noen år siden så kjørte jeg på Sørlandsekspressen.

Jeg husker enda at en av passasjerene hadde gjort mer på den turen enn å bare lukte på korken.

Illustrasjonsbilde tatt ved Østebø i Risør 8. Januar 2020.

 

Han var ikke så beruset da han steg ombord, men etter hvert så kunne man merke at han ble noe full.

Da vi nærmet oss Østlandet hadde han et ønske om å få gå av bussen på et busstopp som vi ikke hadde som vårt stoppested.

Det kan jeg love deg som leser at begynner man med det, da har man snart ei melkerute.

Jeg kunne jo ikke stoppe der.

Han skjønte jo mitt svar, men denne passasjeren hadde flere kort i erme, for han lurte på om jeg ikke kunne gjøre et unntak.

Passasjeren sa: – Kona mi ligger på føden og skal føde! – det sa han i det han hikket.

Jeg har hørt mange gode historier for å få meg til å skjønne enkeltes behov for både det ene og for det andre, men denne gikk jeg ikke på.

En såpass full person hadde nok ikke kommet inn på noen fødestue heller.

Han hadde nok på turen innover gjort det mulig å se bunnen i flaska også.

Oppfinnsom var han – det skal han ha.

Jeg svarte høflig: – Du får gå av ved Sjølyst eller på Lysaker og ta ei drosje opp til føden!

Mannen gikk av etter hvert på et oppsatt busstopp som var i vår rutetabell den gangen.

Om han snakket sant vites ikke.

Synes bare at unnskyldningen han kom med var godt kommet på, spesielt i den tilstanden han var i.

Jeg tenker: – Man reiser vel ikke fra Sørlandet og drikker seg full på vei inn, ikke når man vet at ens kone ligger å skal føde – og det er til føden man skal, liksom?

Det må jeg vel i så fall kunne kalle dårlig planlegging?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Fisk til jul

Det er jo slik at vi alle har våre juletradisjoner.

Noen vil ha ribbe til julemiddag, andre bruker kalkun.

Illustrasjonsbilde tatt 28. Desember i Tvedestrand.

 

En mann skulle til å gå av bussen og jeg spurte: – Hva skal du ha til julemiddag i år da?

Jeg må få legge til at denne mannan har jeg hatt med mange ganger, vi kjenner hverandre godt.

– Jeg skal ha fisk, det er min tradisjon. Helt forferdelig da jeg var liten, men fisk er godt nå!

Han gikk ut da vi var fremme ved hans stopp og vi begge ønsket hverandre “God jul”.

Da jeg var alene i bussen tenkte jeg: – Når gikk dette fra å være forferdelig til å bli godt, mon tro?

Det må ha vært et år der fisk ble plutselig godt liksom.

Utrolig alt det en bussjåfør kan lure på.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto