I tiden da jeg kjørte på TIMEkspressen hadde jeg med ei hyggelig dame ved navn, Trine.

Hun jobbet da i en av byens avdelinger innen helse, og hadde som oppgave å assistere legen når han blant annet steriliserte menn.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Illustrasjonsbilde

En dag kunne jeg ikke komme på hva den avdelingen hette, så da ble den avdelingen kalt for penis-klinikken og latteren var et faktum.

Tror der var flere som fikk den med seg, for det ble en munter stemning i bussen.

I en samtale noe senere så var samtaleemne noe helt annet.

Vi snakket om trening og kosthold – og det er ikke til å legge skjul på at vi bussjåfører har et stillesittende yrke, vi har lett for å kunne legge på oss.

Mange av oss kunne sikkert trenge litt mosjon i blant.

Jeg for min egen del så måtte jeg jo tilstå at magen har blitt litt større enn da jeg jobbet på Opel-butikken i Arendal på 80-tallet.

På den tiden var jeg lett og rett som en strek, ingen bulende mange akkurat.

Da kom det fra selveste Trine: – Du vet det, Alf Otto at godt utstyr skal stå under tak!

Ordet flau var ikke dekkende nok.

Hun hvisket det ikke sånn bare mellom oss to, nei – de ordene kom høyt og tydelig.

For de som tilsynelatende sov i morgen-bussen sov ikke lengre da.

Vi hadde en fin stund med mye latter foran i bussen, ja fin og fin – det er jo som du ser det.

Det er uansett veldig koselig å kunne mimre litt tilbake på gode minner – selv om det var flaut der og da.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det jeg skal fortelle deg om i dag kan jo skje den beste, alle kan gjøre feil.

Bussen jeg kjørte den dagen var ganske godt merka om hvor den skulle til.

I Arendal var der mange som skulle være med meg på busstur østover.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Passasjerer med kundekort de legger jo bare sitt kundekort på leseren og setter seg – jeg spør sjelden om hvor de skal.

Illustrasjonsbilde

Da vi kom til Bergsmyr i Tvedestrand kom der frem ei jente som spurte litt overgitt: – Er vi ikke snart i Froland?

– Oij, da har du tatt feil buss! – svarte jeg like overrasket.

– Du får bli med meg ned til rutebilstasjonen i Tvedestrand og ta den bussen som snart kommer og som skal til Arendal! – sa jeg så forståelsesfull som mulig.

Vel fremme i Tvedestrand gikk der folk av, og nye folk på.

Jeg kunne ikke se denne jenta i speilen, så jeg fortsatte min ferd videre mot Risør – jeg regnet jo med at alt var greit.

Da jeg var kommet til siste holdeplass i Risør fikk jeg se at der satt en person igjen imens alle de andre var gått av.

Den personen som satt der satt rett bak meg og var ikke synlig for meg i speilen.

Kan du tenke deg hvem dette var?

– Ja, det stemmer!

Der satt den jenta som skulle til Froland.

Jeg fikk gitt ny beskjed om tidspunkt for buss i retur.

Både til den reisende, men også til min kollega som skulle kjøre på den avgangen ifra Risør.

Måtte jo ta en telefon til han for å forklare situasjonen, for jeg synes ikke det var nødvendig å måtte ta betalt for returen.

Jeg bad min kollega om å ta henne med uansett om kortet hennes var gyldig eller ei.

Følte at hun hadde opplevd nok – om hun ikke skulle måtte betale for returen også.

Tenker nok at denne passasjeren ser nøyere på bussen før ombordstigning neste gang.

Der er i allefall stor forskjell på Froland og Risør – det skiller mange mil.

Fordelen var at hun fikk mye busstur for pengene.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg hadde med en gutt på bussen som sa: – Jeg er pappa til dyra!

Bare den setningen fikk meg til å spisse ørene, hva mente han med den mon tro?

Heldigvis var der en annen kamerat av han samtidig på bussen som turte å spørre videre: – Hvilke dyr er du pappa til da?

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Gutten svarte litt stolt: – Jeg er pappa til hønsa!

Da snakket han som om hønene han hadde hjemme levde i sitt beste velgående – og de led liksom ingen nød.

Illustrasjonsbilde

Gutten grublet en stund og det ble stille mellom dem – jeg kunne se at han tenkte og grublet.

Det ble en litt annen stemning mellom de to kameratene da han fortsatte med å si: – Pappa har slått i hjel alle hønsa!

Jeg tror det gikk opp for han at de hønsa nå bare var historie og for han selv gode minner – minner som bare dukket opp og ble veldig livaktig for han.

Jeg kunne ikke si noe, for jeg var redd for å såre gutten – såre han med feil kommentar.

Livet må uansett gå videre – med eller uten høns.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Alle kan vel vase litt i blant.

Det er ikke fullt så greit når enkelte later som om de tar på seg setebelte, men ikke klikker spenna fast i låsen.

Av og til så lar enkelte være å spenne seg fast, men holder bare spenna i hånda, og er kun “sikret” mot eventuell kontroll.

Slik sikring hjelper lite om det smeller.

Så har du de som stolt sier de har refleks, men den ligger hjemme.

Eller enda verre med de som sier: – Jeg glemte å ta refleksen ut av lomma!

Har en til som av og til kan være litt i overkant.

Det er for meg helt greit at noen snakker i mobiltelefon på bussen, men enkelte glemmer helt at hele bussen kan høre på.

Illustrasjonsbilde

Til mer engasjerte de blir, jo høyere blir ofte stemmebruken – noe enkelte burde tenke på når de tar oppvasken seg imellom.

Ikke alle på bussen er kanskje like glad for å høre at ektefellen ikke vil slippe den angrende kona inn.

Den siste jeg vil dele i dag er de som ikke helt vet hvor de skal.

– Mye skal du ha? – får jeg av og til høre ved ombordstigning.

Men for å kunne svare på det må jeg nesten vite litt om hvor passasjeren skal hen.

Vi har ikke muligheten til å få innsyn i hverken tankene eller ønskene til folk uten at de selv sier det.

Det har i allefall ikke jeg – mulig de klarer det andre veier.

Noen sier til og med de skal til plassen de allerede står på.

– Er du sikker på at du ikke vil lenger? – svarer jeg da – med et lite smil på lur.

Som regel så retter de på destinasjonen til rett ankomst.

Må ta en til, klarer du det?

Noen tar til og med bussen min i en retning for så å spørre om: – Hvor står bussen til Oslo?

Oslo var da i motsatt retning.

Hvordan kunne jeg vite at det var dit de egentlig skulle?

Jeg gav dem billett til ønsket sted, kunne ikke annet.

Hvem skulle tro at de skulle egentlig motsatt vei?

Der er de som kom til Kristiansand her i sør, men egentlig skulle dem til Kristiansund på nord Vestlandet.

De fikk mye tur for pengene.

Så har vi dem som sover når vi passerer stedet der de skulle gå av.

Da er det en fordel at det er en fast sjåfør på ruta slik at de blir vekket i tide.

Det at folk sovner på bussen tar jeg som sjåfør som et stort kompliment.

For meg er det et godt tegn på at dere stoler på meg som sjåfør.

Men sett gjerne på alarmen på mobilen din litt føre det tidspunktet bussen skal være fremme ved ditt stopp.

Det er et godt tips som flere burde bruke.

Ikke sikkert jeg husker alle, og kanskje er det en annen vikar som kjører neste gang.

Jaja, det var noen få glimt fra min hverdag som bussjåfør.

Husk refleks nå, det er fremdeles mørkt om kvelden – eventuelt bruk lyset på mobilen og vift med den når du vil stanse en buss.

Det vi ikke ser langs veien får vi sjåfører heller ikke stoppet for.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til så blir jeg bare så glad.

Glad når noen bryr seg og deler av sin tid sammen med andre de tilfeldig treffer på bussen.

Som tør og vil bry seg, bry seg med kanskje en som ikke har så mange venner rundt seg.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Husker en gang for lenge siden hadde jeg med en som jeg vet ikke har for mange venner i sin vennekrets.

Han sliter nok med noen handikap og derfor var det ekstra stas når jeg så at en ung kjekk mann tok seg tid til en god samtale med denne passasjeren.

Skulle tro de hadde planlagt turen sammen, men jeg tror ikke de kjente hverandre.

Uti samtalen og før hans ankomst fikk jeg se at denne unge mannen gav bort en spinner.

Illustrasjonsbilde

– Den skal du få av meg! – sa han, og viste hvordan den skulle brukes.

Han kunne mange stilige triks.

Ordene overrasket og glede er ikke dekkende nok for å kunne beskrive mottagerens overveldende mottagelse.

Jeg ble så glad på vegne av denne karen som sliter med sitt handikap.

Da den unge mannen skulle til å gå av bussen måtte jeg bare si til han: – I dag har du virkelig gjort en god gjerning!

–  Du gjorde dagen til han som gikk av der borte til en höydare!

Kunne bli rørt av mindre.

Den unge mannen takket for ordene jeg gav han, smilte og gikk av bussen med følgende ord tilbake:

– Takk for en fin busstur, det er ikke så mye som skal til for å oppmuntre en i hverdagen!

Du for en fin innstilling – slike opplevelser gjør inntrykk på meg.

Han hadde så rett.

Det er ikke alltid så mye som skal til for å kunne glede en annen person i ens hverdag.

Av og til er tid sammen en god begynnelse for å glede en annen person.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen passasjerer har stor glede av å kommunisere med de som setter seg ved siden av dem.

Det i seg selv er jo veldig koselig – skulle bare mangle.

Jeg liker det når det er god stemning og praten går lett imellom seteradene.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Den jeg skriver om i dag er ikke noen unntak.

Historien er ifra før koronatiden, så der var ingen restriksjoner å ta hensyn til den gang.

Passasjeren benyttet alle anledninger til å prate med de rundt seg, og han kunne finne på å spørre om alt.

Det kunne være litt komisk å høre på – til tider litt flaut.

Som bussjåfør burde jeg kanskje ha stoppet han, men hvor lett er det liksom?

Illustrasjonsbilde

De som fikk spørsmål måtte den gang regne med at mangelfulle og lavmælte svar også måtte bli gjentatt.

Han gav seg ikke om du prøvde å lure deg unna – det fikk jeg selv til tider merke.

Etter mange gode og pågående spørsmål fikk den nysgjerrige til slutt et motspørsmål.

– Du vet vel å hvem Nore er?

Da svarte han: – Er det gutt eller jente?

Det ble noen smil i bussen for de som fikk dette med seg.

Han fikk svar på det også.

– Det er mannen min! – svarte damen med et lurt smil om munnen.

– Å ja, er det det? – sa han noe forbauset.

Det virket nesten som om han ikke trodde henne helt.

Jeg tror faktisk at han selv synes det ble noe flaut.

Han fikk i alle fall svar på alt han lurte på også denne gang før han steg av bussen.

Heldigvis tok hun det veldig fint – selv om spørsmålene var mange og til tider veldig konkrete.

Det ble uansett en god underholdningsverdi og god stemning i bussen for oss andre så lenge det varte.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av mine tidligere passasjerer hadde stor interesse for gamle hustelefoner.

Vi hadde mange gode samtaler opp igjennom tiden om hans interesse for slike.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Illustrasjonsbilde

Han samlet visst på gamle ting, og dermed ville han mer enn gjerne ha min gamle hustelefon når han hørte om at jeg hadde kuttet ut vår.

Noen måneder senere spurte jeg han om han hadde fått liv i hustelefonen – om han fikk den til å virke.

Da svarte han: – Hustelefonen virket ikke uten “harmonent”!

Jeg skjønte jo det at han mente abonnement, men ville ikke korrigere han på det.

Alle kan uttale noen ord litt feil – det har vi nok alle opplevd fra tid til annen.

Jeg måtte uansett smile litt der for meg selv.

For meg ble det et gullkorn til i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg stod på Tollboden i Risør.

Plutselig kom der en ung mann med en guttunge leiende i hånden.

Illustrasjonsbilde

– Vi skal bare opp til Frydendal! – sa den unge mannen – antageligvis pappaen til guttungen.

Jeg tror han skvatt litt da han fikk høre billettprisen, for den er høg på korte strekninger – selv om barn i guttungens alder gikk gratis.

Jeg tilbød jo et verdikort for å lette litt på inntrykket, for det ville gitt han 40 prosent i rabatt – noe han takket høflig nei takk til.

–  Jeg bruker ikke så ofte buss! – var svaret, men takket høflig for tilbudet.

Da de hadde satt seg skjønte jeg jo hensikten med turen – det var guttungens alle første busstur.

Jeg hadde lyst til å gi dem mye busstur for pengene og sa at de kunne bli med meg opp til Vinterkjær.

Det ville de.

Han syntes det var verdt pengene selv om det bare hadde blitt opp til Frydendal som først tenkt.

Det ble tydeligvis bedre enn forventet, og det var jo bra.

Nå kan du jo reise så mye du vil innen den sonen(e) man har kjøpt billett til – bare siste tur er påbegynt før utløpstiden som står på billetten man får av bussjåføren.

Tar man billettprisen å deler opp på bruken – ja da kan man reise billig med buss.

Dermed rakk de returen med min kollega ned igjen fra Vinterkjør før tiden på billetten var omme.

De fikk virkelig litt igjen for pengene når de prøvde buss for første gang.

Utrolig gøy for meg også.

Å se de tindrende øyene til den guttungen, forventningene hans – ja, det gav meg mer enn hva penger kan gi.

Verdifulle øyeblikk.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har lyst å fortelle deg om en passasjer som gjorde sterkt inntrykk på meg.

Dette er mange år siden, men jeg husker det godt enda.

Høflig, blid og glad kom han inn på bussen.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Han satte seg slik som alle gjør, men han gjorde en stor forskjell fra de fleste andre.

Passasjeren tok opp sin bibel og begynte å lese stille for seg selv.

Det var ikke noen liten bibel, nei det var en ordentlig stor predikantbibel.

Illustrasjonsbilde

Frimodig gjort.

Bussen var full av skoleelever og andre reisende – han var liksom ikke flau over sin tro.

Husker det godt, for det er ikke alle som hadde turt eller gjort det på en buss.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto