Noen passasjerer har stor glede av å kommunisere med de som setter seg ved siden av dem.
Det i seg selv er jo veldig koselig – skulle bare mangle.
Jeg liker det når det er god stemning og praten går lett imellom seteradene.
Den jeg skriver om i dag er ikke noen unntak.
Historien er ifra før koronatiden, så der var ingen restriksjoner å ta hensyn til den gang.
Passasjeren benyttet alle anledninger til å prate med de rundt seg, og han kunne finne på å spørre om alt.
Det kunne være litt komisk å høre på – til tider litt flaut.
Som bussjåfør burde jeg kanskje ha stoppet han, men hvor lett er det liksom?
Illustrasjonsbilde
De som fikk spørsmål måtte den gang regne med at mangelfulle og lavmælte svar også måtte bli gjentatt.
Han gav seg ikke om du prøvde å lure deg unna – det fikk jeg selv til tider merke.
Etter mange gode og pågående spørsmål fikk den nysgjerrige til slutt et motspørsmål.
– Du vet vel å hvem Nore er?
Da svarte han: – Er det gutt eller jente?
Det ble noen smil i bussen for de som fikk dette med seg.
Han fikk svar på det også.
– Det er mannen min! – svarte damen med et lurt smil om munnen.
– Å ja, er det det? – sa han noe forbauset.
Det virket nesten som om han ikke trodde henne helt.
Jeg tror faktisk at han selv synes det ble noe flaut.
Han fikk i alle fall svar på alt han lurte på også denne gang før han steg av bussen.
Heldigvis tok hun det veldig fint – selv om spørsmålene var mange og til tider veldig konkrete.
Det ble uansett en god underholdningsverdi og god stemning i bussen for oss andre så lenge det varte.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
