Det er jo ikke til å legge skjul på at denne pandemien vi hadde også til tider var et samtaleemne på bussen.
De fleste hadde fått det med seg og ikke alle hadde tydeligvis like mye lyst til å ta denne sprøyta for å motsette seg et eventuelt angrep.
Noen ble litt ekstra bekymret og snakket velvillig om sin angst – ja til tider høgt og tydelig.
Andre tok opp sin frustrasjon opp med seg selv og snakket som om de pratet med flere rundt seg på bussen.
Illustrasjonsbilde
En av passasjerene sa at han gruet seg til Raukoma-sprøyta.
Han satt så nært at jeg kunne høre hva han sa og at han snakket med seg selv.
– Hva kalte du den sprøyta? – spurte jeg, for det navnet på en sprøyte hadde jeg aldri hørt om.
Det ble litt stille der bak, passasjeren tenkte seg om og svarte: – Jeg husker ikke helt hva det heter!
– Men du hadde jo nettopp et navn du nettopp sa! – sa jeg tilbake og så han i speilen.
Han skjønte fort at andre hadde fått det med seg, da svarte han: – Sprøyta heter Lekoma-sprøyta, og det er bare noe dritt!
Han hadde plutselig fått et nytt navn på produktet.
– Mener du corona-sprøyta?
– Ja, det var det jeg mente! – svarte han og lo godt selv.
Vi kjenner hverandre godt og vi har ofte hatt gode samtaler – begge liker å skøye, tulle litt og le.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
