– Klart jeg kan det! – svarte den gutten og tok tak i kulepennen og fraktbrevet jeg gav han.
Jeg så føre meg noen kråketegn til signatur i det jeg gikk bak i godsrommet for å hente pakka.
Men da jeg fikk kulepennen og fraktbrevet signert tilbake fikk jeg nærmest hakeslepp.
Han signerte med noen bokstaver og en skrift som tilsa at han virkelig kunne føre en penn.
Hadde jeg visst at jeg skulle begynne å blogge på sikt skulle jeg tatt et bilde av denne fine underskrifta – for det var et kunstverk.
Illustrasjonsbilde
Jeg spurte gutten om han likte å tegne, og det gjorde han – ja det var lett å se, for maken til skjønnskrift har jeg aldri sett hos en gutt i den alderen.
Tenker han kunne være rundt 15 år den gangen.
Noen ting glemmer man aldri, dette er en av de opplevelsene som sitter enda.
Jeg skulle overta Sørlandsekspressen på Harebakken.
Min avtroppende kollega sa i fra om at der var litt “småtteri” til bagasje i bakerste luke, men dette skulle ikke ut før vi var vel fremme i Kristiansand.
Så slik sett skulle det bli en rolig og grei tur sørover.
Vel fremme i Kristiansand kunne jeg skjønne min kollega sitt lure smil ved sjåførbytte.
For i begge lukene og på begge sider av bussen var smekk fulle av bagasje.
Illustrasjonsbilde
Det var dette min kollega kalte: – Litt småtteri!
Skulle tro de skulle flytte med alt de eide, ja man skulle tro at de også avviklet et teppefirma – for så fullt var det.
De hadde bestilt en maxi-taxi der borte i Kristiansand til videre transport og som de nærmest fikk fylt opp.
Husker jeg rett måtte de også ha en vanlig taxi til seg selv itillegg, fordi de hadde flere tepperuller og teppene gikk ikke inn i en vanlig taxi.
Jeg kunne ikke annet enn å smile.
Du så komisk, men jeg lot ikke de reisende få se dette kan du skjønne – jaja, hvem vet, de så kanskje mitt smil da jeg åpnet lukene.
Det var litt av et syn kan jeg love deg.
Tilbake på Harebakken sto samme kollega klar til en ny Oslo-tur.
Jeg kunne se hans smil igjen på lang avstand, og hørte hans latter lenge før han rakk bort til meg i fremdøra for nytt sjåførbytte.
Ordet “småtteri” var nok ikke helt rett ord, det var vi begge skjønt enig i – vi begge lo.
Håper de betalte godt for lånet av lukene de hadde fylt opp – noe jeg tviler på, men det gav oss uansett en god latter den dagen.
I skrivende stund kan jeg enda se føre meg det lure smilet, ansiktet og formelig høre latteren til min tidligere kollega som nå er pensjonist.
Jeg tror nok han husker denne turen selv også, for han måtte jo selv laste dette inn i Oslo vil jeg tro.
Utrolig mange ting man får plass til i en buss – de rommer mye når man laster riktig.
Illustrasjonsbilde, tatt 25.05.07 ved busstoppet på Åmot i Telemark. Jeg kjørte buss med internnummer 21 til Nettbuss Sør der – i forbindelse med en fantastisk fin vestlands-tur.
Kjørte videre til Mjåvann for å gjøre klar bussen for returen.
Som en ekstra opplysning vil jeg nevne at den bussen gikk 215 mil i døgnet. og på Mjåvann var den tiden på døgnet bussen sto lengst i ro.
Der ble den rengjort innvendig, den fikk påfyll av rekvisita, fylt diesel ble også gjort der samtidig ble toalettet tømt.
Den gangen var der et samarbeid med Team Møre, så når bussen kom til Oslo overtok andre kolleger bussen og kjørte den videre på natta mot Kristiansund.
Da jeg var kommet meg ut til Bjørndalssletta i Kristiansand – da i rute mot Oslo – ringte det en telefon.
Fikk beskjed om å vente fordi en drosje lå bak for å ta meg igjen var beskjeden.
Et ektepar skulle være med, et ektepar som hadde kommet seg til feil by.
De skulle vært til Kristiansund kan du skjønne.
Så da viste det seg at det paret som lurte på om vi var vel fremme tidligere på dagen var nok ikke det allikevel.
Tenk for en lang reise de fikk.
Først tidlig ut fra Oslo til Kristiansand på dagen, deretter samme vei tilbake samme ettermiddag.
For så å begynne på turen nordover mot den rette destinasjonen, Kristiansund natt til neste dag.
Kunne få ondt av dem.
Husker jeg rett så betalte de ikke for turen tilbake til Oslo.
Feilen lå jo der inne i Oslo ved første påstigning slik jeg ser det.
Fort å ta feil, si feil eller misforstå på to så like byer, Kristiansand og Kristiansund.
Uansett hvem som misforsto hva – så fikk de mye busstur for pengene.
