En dag for lenge siden fortalte jeg skolebarna på bussen ei lita gåte.

De kom med mange gode forslag på svar, men dessverre så var forslagene feil.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Illustrasjonsbilde tatt 20. Mars 2026. Her på vei til Rausandmoen på Vegårshei.

Til slutt så fortalte jeg svaret, noe de satte tydeligvis pris på – for de grublet.

– Den var god, den skal jeg ta for pappa! – sa, “Petter”.

“Petter” hadde tydeligvis fått den med seg, for senere på vei til skolen så gjentok han gåten på nytt for en som kom på.

Den nye passasjeren satte seg nemlig ved siden av “Petter” og han lyttet godt etter.

Etter at “Petter” hadde sagt gåten sa jeg:

–  Du må nesten ta den for læreren din også! – noe han var enig i.

Gåten lød som følger:

– To fedre, to sønner var ute å fisket, alle fikk hver sin fisk, men hjemme i stekepanna lå der bare tre fisk!

– Ingen mistet noen, ingen spiste noen – så hvordan kunne dette ha seg?

Du som leser har kanskje løsningen?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg hadde ofte med meg denne gutten som jeg skal fortelle deg om i dag.

Vi har hatt mange gode samtaler gjennom tidene, vi kjenner hverandre godt.

Gutten selv har ofte kalt sin far for “Gamle Hansen” – og det har han ofte sagt i sine samtaler med meg og i samtaler med sin far på telefon.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Illustrasjonsbilde tatt 20. Mars 2026 rett før Rausandsmoen. Snart er det vår i vårt land, fantastisk tid.

En dag bad jeg gutten om å hilse hjem til “Gamle Hansen” – noe jeg kanskje ikke burde.

Noen dager senere, uten varsel tok gutten frem sin mobil.

Lite viste jeg å hvem han skulle ringe før jeg hørte han sa:

–  Vet du Pappa, bussjåføren min kaller deg for “Gamle Hansen”! – jeg ble helt satt ut, jeg visste jo ikke å hvem faren hans var sånn ordentlig.

Jeg fikk lagt til og såpass høyt i det gutten snakket med sin far i mobilen – at det var han selv som i utgangspunktet kalte sin far det.

Følte et øyeblikk at gutten ringte hjem å anklaget meg.

Heldigvis kunne jeg høre at det var god stemning mellom dem, og at faren tok dette fint.

Jeg ble bare litt spent da jeg hørte hva gutten var i ferd med å si til sin far – det må jeg innrømme.

Det var tydelig at faren hadde hørt dette før fra sin egen sønn.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av de eldre mennene jeg ofte hadde meg meg skulle en dag til byen.

Illustrasjonsbilde tatt 5. Mars 2025. Våren er i anmarsj.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Været var fint og en bytur var et godt valg.

Da jeg stoppet i busstoppet hans sa han: – God dag, du lever, Alf Otto?

Jeg måtte jo bekrefte det med et motsvar, så jeg svarte: – Ja da, det gjør jeg – du lever du også?

Mannen sa: – Man må leve når man skal til byen!

Egentlig en dyp setning.

Hans svar var uansett godt og treffende synes jeg.

Jeg liker slike passasjerer som har de gode replikkene på lager.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var en fredags ettermiddag, skolen var slutt og det var tid for hjemreise for skoleelevene.

Bare noen få minutter før avgang spurte en liten skolegutt: – Alf Otto, kan jeg gå ut litt av bussen?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde tatt på vei ned fra Løvnes på Vegårshei 24. Februar 2026.

Jeg trodde han hadde glemt noe på skolen og en tur tilbake til skolen det var der ikke tid til.

– Du kan ikke gå tilbake til skolen nå, vi skal snart kjøre, vennen min! – svarte jeg.

– Jeg skal bare si noe til læreren min som står der! – og den lille skolegutten lovte å være rask.

I det han gikk bort til læreren tok han frem en pose med små hjerteforma sukker.

Han plukket frem et sukker fordi den lille skolegutten ville spandere det på sin lærer.

I det læreren mottok det sukkeret snudde skolegutten seg og gikk tilbake til bussen min som han lovte – i det han bretta posen fint sammen igjen, han var stolt.

Jeg kunne se at dette gjorde inntrykk på læreren.

Læreren riktig trakk pusten litt ekstra i det hun rista litt forsiktig på sitt hode og ble stående å se etter han i beundring.

Jeg tror det gjorde dagen hennes – i allefall min.

For meg sa det også mye om denne skolegutten, for det betydde mye for han – det å kunne spandere.

Fantastisk å kunne se gleden i øyene hans når han kom inn igjen i bussen og på tiden som han lovte.

Fint å se gleden av det at han kunne gi litt av det han hadde – det ble nesten som en appell for meg til ettertanke.

Det er utrolig lite som skal til for å glede andre – noe denne lille skolegutten hadde skjønt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto