En trist mormor

Noen ganger har man passasjerer med som gjør meg til tider tankefull – veldig tankefull!

Jeg hadde med meg ei flott sveisen dame og som hadde et utrolig godt humør.

På et senere stopp kom der på noen skoleelever som skulle hjem og der denne damen fikk se sitt barnebarn.

Denne dama sa: – Hei, Trine! – men barnebarnet gikk rett forbi uten å svare – nesten som om hun ikke så sin mormor.

Illustrasjonsbilde

 

Til meg sa denne mormoren: – Det er visst ikke greit å snakke med mormor når vennene ser på!

Jeg trodde kanskje at Trine ved ombordstigning ikke hørte mormors stemme i det hun steg på og var på vei i full fart inn døra, men ved avstigning sier mormor igjen:

– Trine, skal du gå av her i dag?

Mormor visste nok at hennes barnebarn skulle vært med bussen lengre.

Trine gikk ut som om mormor ikke var til stede – uten å svare.

Det ble en rar og følsom stemning for meg.

Når begge dørene var lukket gjentok denne mormoren: – Det skal visst ikke snakkes med mormor når noen venner ser på!

Jeg følte meg trist på denne mormorens vegne.

Lurer på om slike ungdommer tenker på at en vakker dag kan ens mormor, morfar eller en av de som står en nærmest være borte!

Da kan samtalene med mormor være umulig.

Jeg må innrømme at jeg hadde lyst til å kommentere det når denne unge jenta gikk av bussen, men jeg hadde jo ikke noe med det å blande meg inn.

Jeg kunne føle og ta på hva denne skjønne mormor kjente på.

Min oppfordring er og blir til de som har sine besteforeldre hos seg: – Ta var på dem, bruk tid sammen med dem!

En vakker dag kan det være for sent.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En musiker var ute i skogen

En av de faste passasjerene mine er veldig glad i musikk, han er vel også det vi kaller en musiker.

Vi har delt en del samtaler oss imellom og der musikk har vært tema.

En dag hadde han vært ute i skogen enda det snødde enormt – store snøfiller var i lufta.

Det lava ned, slik sett burde alle holdt seg inne.

Illustrasjonsbilde

 

Han hadde til og med tatt med seg gitaren – en gammel sådan, men sang av full hals dypt inne i skogen.

Passasjeren sa at han regnet med at han hadde skogen for seg selv.

Lite hørte han til eventuelle andre fordi han gikk med headsett.

Det var tross alt i headsettet at han hørte favorittlåten sin, men han skvatt til da han kjente et klappa på skuldra og en stemme som sa: – Du synger kraftig og fint!

Jeg vil tro at den ene som han traff på fikk seg i alle fall et lite sjokk, for det er ikke hver dag man møter på en syngende musikant inne i skogen.

Enda skjeldrene er at det spilles på en gammel kassegitar og med headsett på i tett snødrev.

Det ble stemning i bussen da han fortalte meg dette – det var lett å se det føre seg.

Jeg tenker den gitaren var stemt og fin ved oppstart, men jeg tviler på at den var i kammertonen etter endt tur.

Han selv sier at han ikke kan synge, så da må det har vært en fryd å være publikum inne i skogen – i naturens frie konsertsal.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mannen som haika med ei Porsche

Det er ikke fint å baksnakke ens passasjerer og det skal jeg heller ikke gjøre nå, men jeg vil gjerne fortelle noe jeg hørte fra en av mine faste passasjerer.

Han fortalte at han for mange år siden haiket nede på autobanen i Tyskland.

Bilde er fra en av vestlandsturene jeg hadde for gamle RTB og bilde er tatt 20. August 2006.

 

En kom med ei Porsche og plukket mannen opp.

Han satte seg godt til rette og var takknemlig for at en stoppet, men lite visste han da at dette skulle gå fort – grisefort fort.

Jeg kunne ikke annet enn å smile da mannen sa at øyene lukket seg og at han var nær “saligheten”.

Farten skulle visst i følge han selv ha vært oppe i 350 kilometer i timen.

Jeg så det føre meg der han tviholdt seg fast, øyene var til tider lukket som om de var limt, og “saligheten” som han kalte det var nær forestående.

Begge, både han selv og jeg smilte da han i bussen fortalte meg om denne haiketuren i Tyskland.

Følte et øyeblikk at han var kanskje litt i tvil om han kom i fra denne turen med livet i behold.

Det er ikke spøk å haike med ukjente.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mamma sladder

– Det er av barn og full folk man skal høre sannheten i fra! – heter det så fint, og det er det mye sant i.

En ung gutt på ti år satte seg i fremsetet og vi kom i prat som vi ofte gjør.

Snøen lava ned den dagen og snø var en del av samtaleemne.

Bilde er tatt 04. Januar 2023, tatt ved utgangen ved Sundsdal og har ingenting med historien å gjøre.

 

Etter hvert kom han frem med en tilståelse – en fortelling rettere sagt.

Husk at han var bare ti år, allikevel forteller han dette som om han var på min alder.

Han sa: – Da jeg var liten sladdet mamma i svingene!

Det hørtes ut som om hun hadde sluttet med det, for han fortalte det som om “det var en gang”.

– Har hun slutta med det da? – spurte jeg nysgjerrig.

Nei da, hun sladder nå også! – svarte gutten.

Fornøyelig med de barna.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto