Noen ganger har man passasjerer med som gjør meg til tider tankefull – veldig tankefull!
Jeg hadde med meg ei flott sveisen dame og som hadde et utrolig godt humør.
På et senere stopp kom der på noen skoleelever som skulle hjem og der denne damen fikk se sitt barnebarn.
Denne dama sa: – Hei, Trine! – men barnebarnet gikk rett forbi uten å svare – nesten som om hun ikke så sin mormor.
Illustrasjonsbilde
Til meg sa denne mormoren: – Det er visst ikke greit å snakke med mormor når vennene ser på!
Jeg trodde kanskje at Trine ved ombordstigning ikke hørte mormors stemme i det hun steg på og var på vei i full fart inn døra, men ved avstigning sier mormor igjen:
– Trine, skal du gå av her i dag?
Mormor visste nok at hennes barnebarn skulle vært med bussen lengre.
Trine gikk ut som om mormor ikke var til stede – uten å svare.
Det ble en rar og følsom stemning for meg.
Når begge dørene var lukket gjentok denne mormoren: – Det skal visst ikke snakkes med mormor når noen venner ser på!
Jeg følte meg trist på denne mormorens vegne.
Lurer på om slike ungdommer tenker på at en vakker dag kan ens mormor, morfar eller en av de som står en nærmest være borte!
Da kan samtalene med mormor være umulig.
Jeg må innrømme at jeg hadde lyst til å kommentere det når denne unge jenta gikk av bussen, men jeg hadde jo ikke noe med det å blande meg inn.
Jeg kunne føle og ta på hva denne skjønne mormor kjente på.
Min oppfordring er og blir til de som har sine besteforeldre hos seg: – Ta var på dem, bruk tid sammen med dem!
En vakker dag kan det være for sent.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
Jeg har alltid vært stolt av mormor og har alltid sagt hei og gitt klem til henne uansett om vennene mine var der. Og det gjøre mine barn til sin mormor også ❤️
Hei, Helen. Det var godt å høre. Det er tid sammen som skaper gode minner.