Før i tiden så måtte folk med hund betale for hunden når de skulle ut å reise med buss.

Jeg hadde for mange år siden med en passasjer som jeg ofte hjalp til med barnevogn, både når hun kom på og når hun skulle gå av.

Barnevogner var jo gratis også den gangen og jeg sjekket jo aldri oppi vogna hva som lå der av krabater, men en dag så jeg en lodden lang-øra skapning.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Illustrasjonsbilde

Vet ikke om det var meningen at jeg skulle se dette, for den gangen kostet det noen ekstra kroner å ta med hund.

Kan innrømme at jeg kvakk litt, for maken til hårete barnekropp hadde jeg jo aldri sett – det viste seg at “barnet” var en hund.

Jeg kunne ikke annet enn å smile.

Har ofte tenkt på: – Gjorde hun dette kun for å spare penger?

I så fall var det kreativt tenkt.

Det kunne i allefall ikke være for å slippe å bære, for hunder går jo normalt fint selv.

Nå i skrivende stund er det jo gratis å ta med hund på bussen – det rare er at den barnevogna har jeg ikke sett i det siste.

Så man kan jo da lure på om barnevogna var der den gangen for en økonomisk grunn.

Av og til så forstår man ikke alt som skjer her i livet og det er vel heller ikke meningen i at vi skal gjøre heller.

Det kan jo hende at denne hunden i vogna ikke ville gå så langt – for slik kan vår schæfer også være.

Vår hund vil ikke gå for langt under visse værforhold, da stritter hun i mot.

Er det regn, surt og kaldt vil Joy fort hjem igjen – da er det kun ut for å få gjort sitt fornødne.

En annen årsak kan jo ha vært at hunden hadde skader og trengte litt skyss.

Dette får jeg nok aldri vite.

Husker bare at passasjeren var kreativ og jeg hjalp til med vogna som om det var et barn som lå der.

I ettertid kan man tenke at det var rart at man ikke merket det på vekta.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke ofte en passasjer blir bedt om å stige av bussen, for som regel så får vi ordnet opp i det med at vi får snakket litt sammen.

Illustrasjonsbilde, tatt i Risør 04. September 2018 – en av bussene jeg kjører i skrivende stund.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne mannen gjorde noe på bussen som jeg absolutt ikke godtok, og han måtte settes av umiddelbart.

Han ble satt av litt øst for Dyreparken i Kristiansand på gamle E18 – før firefelts-veien kom.

Det som var det rare var at nettopp denne karen stod allerede før meg på ankomst i Kristiansand da vi kom inn på ruta vår.

Ikke skjønner jeg hvordan han klarte det – han må ha fått haik med bilen bak meg.

De må ha kjørt direkte imens jeg var innom Sørlandsparken og innom UIA i Kristiansand.

Av sikkerhetsmessige årsaker kan jeg ikke skrive hva han gjorde på bussen, men kona som han reiste sammen med ble en smule flau over hans oppførsel.

Hun fikk selvfølgelig reise videre med meg.

Sitter man fint og oppfører seg på bussen kommer alle med og blir med helt frem til ønsket destinasjon.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I går var det konsert på Stangholmen, det krydde med folk i Risør by når båtene kom tilbake med gjester.

Noen ville ta taxi hjem, mens andre så at bussen stod ved Tollboden.

Illustrasjonsbilde fra Tollboden i Risør, bilde er tatt 8. Juli 2021.

Jeg hadde omtrent fem minutter til avgang da et par kom inn og ville opp til Viddefjell.

Da vi hadde stått en stund, alle hadde satt seg – var hun ene litt nysgjerrig på når bussen skulle gå.

Hun spurte: – Når er det bussen kjører?

Jeg hadde vel et drøyt minutt igjen, noe de faste passasjerene vet veldig godt, men disse to hadde jeg aldri sett før på bussen.

De hadde ikke peiling på når bussene gikk, bare flaks at jeg stod der.

Denne muligheten til å skøye litt kunne jeg ikke la gå i fra meg – jeg så jo at de hadde godt humør.

Jeg svarte henne: – Vi går klokka 23.15, altså om ca to timer til!

Det var mange tanker som for gjennom de to kan du si.

Da spurte hun: – Kan vi få pengene tilbake?

Hun synes nok det var dumt at ikke de ble stående i taxi-kø – jeg kunne liksom se fortvilelsen tok tak i dem begge.

Jeg måtte jo tilstå at jeg skulle kjøre om et drøyt minutt, og da var det liksom greit.

– Det er innenfor! – sa mannen og begge endret ansiktsuttrykk til et stort smil.

Vi kjørte klokka 21.15 fra Tollboden i Risør og dette var siste bussavgang for kvelden, så litt heldig var de.

Turen skulle vart mye lengre, for det var enormt koselige mennesker å ha ombord.

Vi pratet som om vi hadde kjent hverandre bestandig.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En ung bestemor skulle ut og reise med sitt barnebarn.

Hun oppdaterte først sitt verdikort og skulle betale for en honnør.

– Men hvor gammelt er barnet! – spurte jeg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

– Barnet er fire år!

Illustrasjonsbilde

Da var jeg i gamle tanker og tenkte at barn over fire år skal jo betale, for barn over fire år skulle jo betales for før i tiden.

Jeg presenterte for henne hvordan jeg tenkte: – Da blir det å betale for en honnør og et barn?

Hun avbrøt meg og sa: – Er det ikke slik at barn under seks år går gratis! – spurte hun litt energisk.

– Det stemmer, du har rett – godt du sa i fra! – sa jeg og så opp på henne.

– Barn under seks år betaler ikke! – svarte jeg så forståelsesfull jeg kunne være og bli.

Da svarte den unge bestemoren: – Jeg glemmer ikke seks ser du!

Det ble et øyeblikk stille – veldig stille.

Jeg svarte bare: – Ja, se det kan ikke jeg uttale meg noe om! – den bare kom.

Du som hun lo.

Skulle sikkert ikke svart henne slik, men det ble i allefall en god latter for oss alle der foran i bussen for de som fikk dette med seg.

Som en liten pynt på det hele sa hun i det hun gikk ut på ankomst: – Jeg er litt tussete i dag, skulle tro jeg hadde tatt meg en liten dram!

Det gikk kanskje opp for henne på turen bort hva hun nettopp hadde sagt for oss i bussen, og ville finne en måte å pynte litt på det.

Uansett, så ble hendelsen litt god for meg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En ung kvinne ville oppdatere sitt månedskort.

I utgangspunktet er det veldig fort gjort, men denne personen hadde så utrolig mye å fortelle.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Illustrasjonsbilde

Hun kunne fortelle om mye kaos i leiligheten og ramset opp det ene etter det andre.

Det virket som hun nå ville utvide sitte reisemønster på grunn av sine problemer med leiligheten hjemme og at det var også foranledningen for oppdatering av nytt og ubrukt månedskort.

Hun nevnte blant annet svartsopp, hvitsopp og det var ikke måte på alt som fantes i hennes leilighet.

– Ja, det er vel bare en papegøye du ikke har! – svarte jeg med et lite tilsnitt av humor.

Da svarte hun: – Men jeg har katt! – og hun smilte tilbake.

Heldigvis så vet jeg at hun tåler en liten en på kanten.

Jeg måtte faktisk avbryte henne litt med å si: – Jeg må faktisk kjøre nå!

For da var tiden inne for min bussavgang, resten fikk vi ta en annen gang.

Det virket for meg som hun ikke var halvvegs i sine forklaringer og alt hun ville fortelle meg om sin leilighet og sitt liv.

Uansett, så er vi der for de som vil ut å reise med oss – det er jo derfor vi er til.

Vi bry oss ikke om hvorfor folk vil ut på tur, men at årsaken til turer er å komme bort hjemmefra på grunn av kaos – den var ny for meg.

Jeg har hørt den før at årsaken kan ha vært at “Der er godt og varmt på bussen” og “Jeg sparer på strømmen hjemme”.

Denne om at det er “Kaos hjemme”  den var ny.

Noen reiser bare for å treffe folk – for å ha noen å snakke med.

Uansett årsak, så elsker jeg jobben min og tar i mot alle med åpne armer – billedlig fortalt.

Håper jeg snart ser deg også på bussen min.

Du er velkommen ombord.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke til å legge skjul på at jeg liker veldig godt sang og musikk, og gitarspill er ikke noen unntak.

Jeg hadde ofte med meg en skoleelev med på bussen og vi snakket ofte om musikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Illustrasjonsbilde

Han spiller også gitar og dermed hadde jeg så lyst å gi han et tips om enda en av mine favoritter på YouTube, men i det han gikk ut av bussen ble det liksom ikke tid til å høre selve melodien.

I det han gikk ut av bussen jeg tenkte at dette fikk han ikke med seg.

Jeg noterte tipset mitt på en liten lapp når jeg kom til endestasjonen og la lappen i veska mi til neste gang jeg skulle treffe han.

Han var jo en av mine faste passasjerer, så en dag ville jeg treffe han igjen – det visste jeg.

Da jeg flere dager senere fikk samme gutt ombord hadde jeg lappen klar.

Da sa han: – Jeg har hørt på dem – de var flinke, faktisk veldig flinke!

For meg var det utrolig gøy.

Han hadde altså klart å memorere dette “Country guitar Jam – Porter McClister & Matheus Canteri”.

Denne fremførelsen kan du selv få høre her om du trykker på linken under.

Jeg ble veldig overrasket at han husket dette.

Det var også litt stas for meg at han også likte slik gitarspill.

Vi hadde og fremdeles har det veldig koselig på bussen.

Å treffe personer med felles interesse da går turene og stunden fort, nesten for fort.

Har du merket det?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg tok mitt fagbrev på tunge kjøretøyer i året 1997.

Vi var samlet fra forskjellige selskaper innen buss og der var andre firmaer også representert – der de sjåførene bare kjørte lastebil, både med og uten henger.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Illustrasjonsbilde

Du kan si vi hadde det gøy, ja mye gøy når alder på oss og yrker var såpass spredt, men også veldig interessant faglig, for vi har alle noe nytt å lære og lære av hverandre.

Utveksle erfaringer heter det.

Vi hadde med oss flere eldre sjåfører på kurset, og noen av dem var mer slagferdig enn oss andre.

Han ene ble spurt: – Hvorfor i all verden skal du ta fagbrev, du er jo snart pensjonist!

Uten å tenke seg om fikk utspørreren sitt svar:

– Om jeg ikke får bruk for fagbrevet i mitt yrke så skal det iallfall stå på min gravstøtte “Her hviler en fagarbeider”!

En annen sjåfør var lite begeistret for prøver, men prøver fikk vi jo.

Han skulle hjem å forberede seg og sa:

– Jeg får hjem å ta en bønnestund og en skarp en! – og latteren i klasserommet satt løst.

Det er for meg gode minner.

Jeg for min del fikk utdelt mitt diplom i Ibsenhuset i Skien.

Det var en høytidelig seremoni og der vi blant annet gikk på en rød løper.

Flere yrkesgrupper fikk da sitt diplom.

Selv diplom så tror jeg det er viktig å ha en innstilling på at vi aldri er ferdig utlært.

Man må være såpass ydmyk at vi alle har noe nytt å lære hver eneste dag.

Jeg har iallfall mye å lære fremdeles.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I helgen var jeg å hørte en appell av Egil Svartdhal – han skulle være kjent for de fleste.

Hans tema for kvelden var “Å bli sett”.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Illustrasjonsbilde

Ordene og formidlingen traff meg på en utrolig sterk og god måte.

Der er nok mange som har følt og føler at man ikke blir sett – sett godt nok.

Følelsen av innsatsen i det man gjør i ens arbeid blir kanskje ikke lagt merke til på sett og vis.

Du som leser har kanskje følt det slik du også?

Der er nok de som har oppmøte på jobben sin uten at noen andre er der å sier: – God morgen!

Eller som er der med ordene: – Jeg ønsker deg en fin dag! – eller: – God helg!

Jeg har lyst til å si til deg som leser: – Du betyr veldig mye! – husk det!

De rundt deg bryr seg mer om deg enn hva du er klar over.

Vi skulle alle vært flinkere til å gi uttrykk for det.

I min jobb som bussjåfør så vet jeg at man ville bli etterlyst om man ikke kjørte den oppsatte ruta.

Sånn er det nok på din jobb også – noen ville savnet deg om du ikke kom.

I hjemmet, på skolen eller på arbeid – alle betyr mye – vi utfyller hverandre.

Noen har kanskje gått med dårlig selvbilde i det siste på grunn av hendelser i livet.

Hendelser på skolen, kanskje i hjemmet eller på sin arbeidsplass.

Prøv å legg dette bak deg, prøv å kunne tilgi dem om du kan, tilgi deg selv også og prøv å se fremover.

Som jeg sa til en skoleelev på bussen, en som hadde tanker om å ta sitt eget liv:

– Du er som en viktig brikke i et stort puzzle-spil, uten deg er ikke bilde komplett!

Vi trenger hverandre i hverdagen, selv om man føler seg til overs på sett og vis.

Start med rene ark og se fremover – det er det lureste vi kan gjøre alle sammen.

Fortiden kan vi gjøre lite med, fremtiden kan vi prege og den kan prege oss – fremtiden gir oss nye muligheter.

Måtte bare få gitt deg denne verbale rosen: – Du er verdifull, du betyr enormt mye!

Ta den til deg og husk dette er du snill: – Du er verdifull, DU er verdifull!

Ingen kan være deg bedre enn deg selv.

Det er bedre med gode originaler – enn med dårlige kopier av hverandre.

Ha en strålende dag videre der du er å leser denne blogg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg er nok en bussjåfør som dessverre ikke er blitt feilfri enda – jeg har visst et godt stykke igjen.

En hyggelig kar lurte på om jeg rakk bussen videre til Gjeving.
Den ruta på det tidspunktet hadde jeg ikke kjørt før, men jeg ville jo uansett prøve å få oppfylt hans enkle ønske om å rekke den korrespondansen.

Jeg tok meg ikke tid til å ringe, for det skal man jo helst ikke gjøre når man kjører.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Å stå stille for å få tak i rett person, da går minuttene fort, og jeg kan bli enda mer forsinket.

Da jeg kom inn på rutebilstasjonen i Tvedestrand, et minutt over tiden, var ikke bussen til Gjeving der.

– Det gjør ikke noe, jeg skal bare opp i bakken! – sa den hyggelige karen.

Han gikk ut, og jeg var klar for pause.

Plutselig hadde min buss automatisk skiltet “Gjeving” i toppen, og den korresponderende bussen jeg ville ringt – det var jo plutselig meg selv.

Bilde er fra tiden i Nettbuss Sør, på rutebilstasjonen i Tvedestrand.  Året her var 2014.

Men du så flaut.

Jeg tok den hyggelige karen etter hvert igjen oppi bakken, men da var han så opptatt med sin egen mobil – så jeg stoppet ikke.

Håpet vel litt på at han ikke så at en buss kjørte forbi med en slik bussjåfør bak rattet – en bussjåfør som rett og slett lurte han litt.

Senere etter endt Gjeving-tur skulle jeg tilbake til Risør.

Vet du hvem som skulle være med?

Helt riktig, da skulle samme karen tilbake.

Han startet med å si da han kom inn: – Jeg så bussen allikevel, Alf Otto! – det var noe av det første han sa.

– Og du som påstod at den var kjørt!

Han fortsatt med å si: – Der går buss som jeg trodde utover mot Gjeving på den tiden!

Heldigvis bemerket han det med et smil.

– Ja, så du hvem som kjørte også? – spurte jeg.

– Nei, det fikk jeg ikke med meg!

Da var det fristende å ta en “spansk” en for å slippe denne flaue opplevelsen, men jeg svarte som rett var: – Det var meg du så!

Det var liksom tid for tilståelse rett og slett – legge seg flat og be om unnskyldning.

Han lo godt da, heldigvis.

For meg var det en flause han tok på en fantastisk måte.

Noen skift er endra når vi har skolefri i forhold til vanlige hverdags-skift.

Det er forklaringen, men uansett en dårlig unnskyldning.

Vi bussjåfører må jo sette oss inn i hvor vi skal kjøre. så den tar jeg på min kappe.

Blir jeg feilfri en dag – skal jeg gi beskjed!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto