Mannen var tydeligvis på gamle trakter, han kunne gi noen heftige skildringer fra fordums tid.
I tillegg til steder og plasser han hadde vært så kom han innom at han hadde vært hjelpelærer på husmorskolen, men han gav dem ikke karakterer eller noen vitnemål.
Det var visst bare en person av det kvinnelige kjønn som fikk litt spesialundervisning, den ene som han senere måtte flytte inn til som han sa.
– Ble det så alvorlig? – spurte jeg.
– Ja, så uheldig kan et menneske være! – svarte han og smilte.
– Jeg håper ikke du har tenkt å kjøre bilen i den stand du er i nå? – sa jeg til den glade læreren.
Tror nok han hadde gjort mer enn å bare lukte på korken.
– Nei, det skal hun der gjøre! – svarte han, og kikket bort på hun som satt ved siden av han.
Jeg vet ikke om om dette var samme person som han måtte flytte inn til på husmorskolen.
De skulle ikke sove i Risør, for de hadde tydeligvis andre planer for natta – mer om dette vet jeg ikke.
Vet bare at han var nok ikke så uheldig som han først sa – det virket som om de hadde funnet tonen de to.
Det var et par med et utrolig godt humør, glemmer dem aldri.
Kjørte midtskyss ut fra Holt barneskole og alle satt riktig så fint – god stemning var det.
Alle var festa i hvert sitt setebelte – ja alt var bare en fryd på den turen, men jeg kunne ikke annet enn å smile litt for meg selv da en av guttene skulle gå av.
