Nå er jeg ferdig som bussjåfør

Det er utrolig rart, men nå er jeg ferdig som bussjåfør i Agder Buss.

Nøkler og diverse kort er levert tilbake.

 

Jeg skal være ærlig – jeg slutter jo ikke som bussjåfør, men jeg skal fortsette som bussjåfør for Boreal.

Det er slik at når anbud går ut og andre overtar så har heldigvis bussjåførene muligheten til å bli med over.

1. Juli er Agder Buss historie og i løpet av helgen skal uniformer og diverse kort innleveres.

Jeg skal innrømme at jeg syntes det var litt rart å parkere bussen for siste gang, vite at denne bussen skal jeg ikke kjøre mer – for jeg har så utrolig mange gode minner.

Bussen med internnummer 310 til høyre var “min” til siste tur 20. Juli 2024. Den var “min” siden 22. August 2022.

 

Her er noen av bussene som ble parkert denne ettermiddagen.

 

Det var rart å gå der i fra – vet ikke hvor mange ganger jeg snudde meg for å se tilbake på bussene.

Dagen etter var jeg bortom igjen for å se om “min” buss var der, men da var den borte.

Denne uka ble det buss med internnummer 308 jeg skulle ha.

I dag 28. Juni var siste tur for dem kjørt, nye oppgaver venter.

Det var jo litt stas at jeg fikk kjøre den siste offisielle avgang fra Vegårshei med avgang klokka 09.35 i Agder Buss.

 

Her er jeg etter endt ferieskift 825, sekunder før jeg forlater bussen for siste gang.

 

Jeg hadde også den siste offisielle avgangen fra Vegårshei da Nettbuss Sør trafikkerte her.

Da hadde jeg buss med internnummer 429 og kjørte siste tur 30. Desember 2014.

Jeg regner med at dette var informasjon som ikke alle dere som leser var like interessert i, men for meg så betyr slike opplysninger litt.

Uansett, en epoke er over, snart starter en ny.

I postene som kommer så vil jeg legge ut litt stoff som jeg allerede har på lur.

Det vil si at det jeg skriver har ikke nødvendigvis nettopp skjedd.

Jeg har jo så utrolig mange gode historier på lur og som bare er lagt inn her som kladd.

Det betyr at de er ikke synlige for deg som leser enda – ikke før de blir postet ut på nett.

Så flere historier kommer.

Takk for at du leser og følger meg på mine verbale turer og i mine opplevelser på jobb som bussjåfør.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Nye busser, nytt selskap

Det er ikke til å legge skjul på at det er en viss spenning nå om dagen – dog av den gode sorten.

Vi skal over i et nytt anbud her i Agder, med nye busser og i nytt selskap som etter 1. Juli vil være, Boreal.

Jeg ser frem til nye utfordringer og gleder meg til å ta fatt på dette – selv om det også er litt rart og litt vemodig å slutte der jeg er i Agder Buss.

Ikke alle kollegaene jeg har som har valgt å bli med over – så de vil jeg naturligvis savne.

Det blir ny billettmaskin og ny uniform – alt blir nytt.

Nei, det blir stort sett nytt, men dere beholder stort sett alle de “gamle” bussjåførene.

Det kan nok tenkes at noen nye bussjåfører vil komme og noen endrer stasjoneringssted – de blir eventuelt å se bak rattet andre steder.

Håper at dere som er i mitt område vil sette pris på overgangen til nytt selskap og til alt det nye.

Jeg personlig gleder meg til å kunne vise mine passasjerer de flotte bussene vi får tildelt.

I skrivende stund er vi bussjåfører på kurs på de forskjellige busstypene, i tillegg har vi opplæring på de nye billettmaskinene.

Her er den typen buss jeg skal ha her på Vegårshei.

Bilde er tatt ved Haslestad på en test-tur. Dato 15. Juni 2024.

Dette er samme bussen. Bilde er tatt før jeg reiser fra Moland Park i Arendal.

Her er jeg i dyp konsentrasjon på en Mercedes. Bilde er tatt i Moland Park 19. Juni 2024.

 

Håper jeg har fulgt godt nok med på kursene slik at jeg kan få betjent de som vil reise med meg på en god og sikker på måte.

Jeg kan ikke klage på instruktørene, for de har gjort en glimrende jobb.

Håper vi kan få ha følelsen av rene og fine busser i lang tid fremover – de er tross alt nye.

Jeg gleder meg til å åpne dørene for dere etter 1. Juli 2024.

Legger ved en buss til som jeg fikk prøvekjørt – det er jo litt stas dette her.

Her er det min kollega, Kay Knudsen som er bak rattet. Tatt ved busslomma i Ytre Longum 15. Juli 2024.

 

Dette er jo også en buss fra Yutong, en15 meter og med boggi.

Den skal hovedsakelig betjene strekningen mellom Risør og Kristiansand, begge busstypene er elektriske.

Dere kan bare glede dere, både som kollega og som passasjer.

 

Bilde av bussjåføren er lagt ut med tillatelse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En høytidelig avskjed

Det er ikke ofte jeg blir såpass satt ut.

Jeg kom til Vegårshei og skulle hente skoleelevene for å kjøre dem hjem etter endt skoledag.

Gjeving brygge 13. Juni 2024. Båten “Kvik” er tatt opp på land.

 

Da kom en av elevene inn og rakte frem hånden sin og sa:

– Dette er siste skoledag for meg, takk for fine turer, Alf Otto!

Jeg spurte: – Hvilken klasse går du i da? – jeg hadde jo et håp om å se han igjen til høsten.

Til svar sa han: – Det er tiende klasse!

– Da må jeg ønske deg lykke til videre! – sa jeg i det han slapp håndtrykket og satte seg bak.

Helt ærlig så blir jeg litt satt ut når en tar avskjed på en slik måte.

Det var liksom ikke bare en sommerferie som stod for tur, men det var siste gang på min skolebuss.

Jeg kan jo håpe på at han skal på videregående til høsten og at han er igjen å se på bussen min.

Det er ikke til å legge skjul på annet enn at jeg blir fort glad i disse skoleelevene og savner dem når de ikke er der.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

YSK kurs

Som bussjåfør var det igjen på tide å komme seg på kurs.

YSK betyr yrkessjåførkompetanse og det må jeg ha hvert femte år.

Da får jeg oppfrisket det enhver bussjåfør skal vite.

Jeg synes det er både inspirerende, fint og jeg treffer kollegaer i ens eget og i andres selskaper.

Vi får anledning til å dele erfaringer med hverandre og vi får muligheten til å få de siste oppdaterte reglene.

Dette gjøres for at de som sitter på med oss skal føle seg trygge på den som sitter bak rattet.

YSK er for å bli enda bedre sjåfør i trafikken, samt øke statusen som bussjåfør.

Tirsdag den 4. Juli 2024 hadde vi Hanne Solveig Hoff som instruktør.

Her er Hanne Solveig i ferd med å vise oss hjerte lunge redning, pluss bruken av hjertestarter.

 

Hanne Solveig har jeg kjent i mange år.

Ho har lang fartstid innen Røde Kors og derfor var hun en god instruktør i både helse og for brann.

Hanne Solveig er for øvrig også en god kollega som bussjåfør, pluss at ho har jobbet på trafikkontoret.

Her skal vi trene på brannslukking og Hanne Solveig tente opp.

Det å sitte i en røykfull buss er ikke behagelig. Heldigvis var dette bare en øvelse.

 

Der er mange lover og regler vi bussjåfører må forholde seg til.

I tillegg skal vi ha en myk kjørestil, være serviceinnstilt og på toppen helst være i rute.

Da er den en fordel om en slik person som bussjåfør er – er glad i mennesker og har evnen til å ikke la seg stresse i trafikken.

En bussjåfør bør kunne kjøre økonomisk og helst utnytte nedoverbakkene mest mulig for å kunne spare diesel.

Legge på kjettinger skulle vi også innom – og det selv om det var midt på sommeren.

Det er jo greit at alle som ikke har gjort det så ofte får en oppfriskning på det.

En av instruktørene tok seg av kosthold og viktigheten av å holde kroppen i bevegelse.

Hun sa at det er viktig for vår yrkesgruppe at man får nok søvn, at vi løfter rett med hensyn til bagasje og sitter riktig.

Det hjelper mye å gjøre noen enkle øvelser så man ikke pådrar seg unødig skader i rygg, nakke og skuldre som følger av et stillesittende yrke.

Dette er tips flere yrkesgrupper burde tenke på.

På slutten av kurset var vi innom bruk av heis og innfesting av rullestoler.

Det er viktig at alle skal føle seg trygge når de sitter på med oss og selvfølgelig så gjelder det også de som er avhengig av rullestol.

Sist, men ikke minst – vi var også innom kanskje det viktigste temaet på kurset etter min mening.

For meg er det service og kundebehandling – det er i allefall noe de fleste liker å få.

Alle liker å bli sett og bli tatt godt i mot som kunde eller gjester – slik er det når man er passasjer på en buss også.

Denne uka hadde vi en representant fra Scania som informerte oss om bussene våre og litt om fremtiden med tanke på drivstoff og elektriske busser.

Jeg kunne skrevet mye mer, men vil korte innlegget ned litt så det ikke blir for langt.

Skulle du som leser føle at dette yrke er noe for deg – ja da ville jeg søkt på en stilling i det selskapet som er nær deg.

Yrket som bussjåfør er et trivelig yrke.

Jeg kan love deg at du treffer mange flotte mennesker i din hverdag og ikke minst gode kollegaer.

Hele Norge trenger flere bussjåfører.

Det hadde vært gøy om jeg fikk deg som kollega – tenk på det i allefall!

 

Bilder og navn er lagt ut med tillatelse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kan ikke du skrive om meg

Det er ikke hver dag man får dette spørsmålet:

– Kan ikke du skrive om meg?

Ei skolejente på vei hjem fra skolen hadde hørt at jeg blogget.

Dette vinterbilde her er ved Søndeled skole. Det er tatt 3. Januar i 2024, men har ikke noe med fortellingen her å gjøre.

 

Hun visste at jeg skrev om ting som skjer i og rundt bussen – det hadde hun fått med seg.

– Jeg kan slå hjul her i bussen, så kan du skrive om det! – la hun til.

Jeg svarte henne: – Jeg kan ikke skrive om personer og navngi dem dersom de er under atten år!

– Du trenger jo ikke skrive hva jeg heter! – hun håpet nok på et bedre svar i fra meg.

Skulle jeg ha skrevet om noen med bilde og navn – måtte jeg også ha innhentet tillatelse fra minst en av foreldrene.

– Uansett, så kan ingen slå hjul i bussen – det går ikke! – sa jeg, og jeg tror hun forstod det.

Koselig når noen vil være med å bidra til innhold i min blogg.

Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å kjøre på slike kjekke skolebarn hver dag.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto