Det er ikke ofte jeg blir såpass satt ut.
Jeg kom til Vegårshei og skulle hente skoleelevene for å kjøre dem hjem etter endt skoledag.
Gjeving brygge 13. Juni 2024. Båten “Kvik” er tatt opp på land.
Da kom en av elevene inn og rakte frem hånden sin og sa:
– Dette er siste skoledag for meg, takk for fine turer, Alf Otto!
Jeg spurte: – Hvilken klasse går du i da? – jeg hadde jo et håp om å se han igjen til høsten.
Til svar sa han: – Det er tiende klasse!
– Da må jeg ønske deg lykke til videre! – sa jeg i det han slapp håndtrykket og satte seg bak.
Helt ærlig så blir jeg litt satt ut når en tar avskjed på en slik måte.
Det var liksom ikke bare en sommerferie som stod for tur, men det var siste gang på min skolebuss.
Jeg kan jo håpe på at han skal på videregående til høsten og at han er igjen å se på bussen min.
Det er ikke til å legge skjul på annet enn at jeg blir fort glad i disse skoleelevene og savner dem når de ikke er der.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
Hei. Takk for tilbakemelding. Godt man kan være forskjellig og at man kan få jobbe med noe man trives med. Vil ønske deg og dine en god helg.
Da jeg tok lappen på tungbil ble jeg spurt om buss. De behøver bussjåfører. Men jeg sa – som sant er – at jeg er ikke den personlighetstypen man ønsker som bussjåfør. Jeg er ikke “flink med mennesker” og har ingen planer om å bli det. Dessuten blir bussjåfører – etter min mening – utnyttet på det groveste av busselskapene. Riktignok blir det uvegerlig noen morsomme historier utav det hele, men det blir det uansett hva man velger. Folk er jo klin kokos.