De fleste som har kjørt bil har kanskje opplevd å fått en uventa skrens på glatta.

Du vil kanskje mene at du hadde full kontroll og det stemmer sikkert, men kjørte du deg fast eller mot noe – var det nok ikke helt under kontroll.

Jeg kom kjørende med buss fra toppen av Århuskleiva i Åmli og kjørte som vanlig nedover mot sentrum.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her står jeg med den blå bussen ved Åmli pakkestasjon. Bilde er tatt den 01. Februar 2013. Veldig godt å være tilbake på gamle trakter og treffe gode kollegaer igjen. Ser tilbake på den tiden med gode minner.

Det jeg ikke visste og heller ikke tenkte på var at under det tynne snølaget var det såpeglatt.

Du kan si at jeg merket jo dette da jeg nærmet med krysset og den midtrabatten som står der.

For i det jeg skulle til å bremse opp føltes det som om at jeg bare trykket inn clutchen – det fantes ikke tak en plass.

Man sover ikke i svingene da – nei da holder man litt ordentlig i rattet kan du si.

ABS bremsene gjorde en fantastisk jobb etter hvert og fikk redusert hastigheten min betraktelig.

Jeg fikk til og med tatt rett fil nede ved midtrabatten, men skjønte at veien til venstre kunne jeg ikke ta nå med det første.

Dette skjedde når jeg kjørte i TBR og den gangen skulle jeg først til venstre mot Pakkestasjonen først.

Planen min ble å dreie tyngden og farten på bussen mot høgre og prøve å få stoppet på utsiden av posthuset der i bygda – for den svingen ville vært lettere å ta.

Fikk heldigvis stoppet og jeg kunne ta rett vei allikevel ned mot venstre til Pakkestasjonen, men du for en opplevelse.

Jeg var utrolig glad for at ingen stod i kleiva og ville være med – fordi de hadde jeg ikke fått stoppet for.

Var også takknemlig for at ingen stod med bil på tverke eller hadde andre hindringer i veien i det jeg seilte nedover på deler av kleiva.

Det var en god lærepenge for meg.

Føret man kjører på kan være glattere enn man tror, og det kan være noe helt annet underlag enn hva det var når du startet på turen.

Det håper jeg at du som leser også tenker litt over når du freser forbi en buss og der er slaps og snø i veibanen – der skal så lite til for å snurre rundt.

Bedre å komme senere frem enn å ikke komme frem i det hele tatt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg fikk ombord en skolegutt som jeg ofte har hatt med meg tidligere, men da for lenge side.

Nå var han blitt ungdom og stor gutt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Illustrasjonsbilde

Jeg spurte om han hadde flyttet – for han kom på bussen på en annen plass enn det han pleide å gjøre.

Det viste seg at foreldrene var blitt skilt og at han nå pendlet mellom dem – en utrolig kjekk gutt på alle vis.

Han ble stående foran hos meg og vi fikk en god prat sammen.

Jeg vet at mange unge har mange viktige valg foran seg i den alderen, derfor er det viktig at man tidlig legger en god plan for livet sitt.

Han var først ombord og han ble stående å prate og ikke minst lytte – han tok mine oppfordringer til ettertanke.

Jeg spurte han om han likte seg på skolen.

Fortalte videre om at man bør gjøre så godt man kan når man går der – ikke at man skal være flink i alt, men gjør sitt beste i alt.

Jeg forklarte han at til bedre man gjør det på skolen, jo lettere er det normalt å få seg jobb etter endt skolegang.

Da er det lettere å velge et yrke som man har lyst til å ha som voksen – noe han skjønte og som han var enig i.

Dette fikk unggutten tydeligvis med seg.

Han ble stille, lyttet der han stod med capsen bak-fram.

– Har lyst å si en ting til siden det er du, og det skal du få helt gratis! – sa jeg og blunket til gutten

Da kikket han på meg med stor forventning.

– Sørg for at du har gode venner! – sa jeg.

– Jeg vil påstå at det er bedre med en god venn som faktisk er der når lommeboka er tom og som faktisk er der på en blåmandag og der regnet bare øser ned!

– Det er da man ser å hvem som stiller opp! – sa jeg til denne flotte gutten.

– Bedre det enn å ha mange venner som kun er der når det er gøy og moro og når lommeboka er fylt opp!

Det er ikke vanskelig å få “venner” under slike omstendigheter.

Dette tok skolegutten til seg.

Jeg sier ikke dette for at jeg skal ha æren for noe, men jeg blir bare så takknemlig for slike gode samtaler med personer i nettopp den alderen.

Håper bare at de tankene han fikk av meg gir han gevinst og uttelling.

Jeg ønsker at alle har en drøm om fremtiden og som de kan få oppfylt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

– Har du mus, Alf Otto?

Det var en eldre dame på bussen som lurte på det

Under byggeperioden av vårt nye hus leide vi et eldre hus og i eldre hus kan der jo til tider være mus.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hun visste om at vi på det tidspunktet bare leide.

Jeg skjønte jo spørsmålet, men svarte nok litt på kanten – jeg beklager det!

Illustrasjonsbilde

– Jeg har ikke mus på fire ben nei, heldigvis for det vil jeg si!

Den eldre dama som selv har god sans for humor lo godt da.

Vi stod på endestasjonen når dette var et samtaletema – så der var ikke flere ombord når jeg svarte slik.

Jeg skjønte jo at hun lurte på om vi var plaget med mus i det eldre huset vi leide, men det var vi faktisk ikke.

Vi var ikke plaget med slike dyr i det hele tatt i huset der vi bodde, men i uthuset fikk mange mus bøte med livet.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dette er egentlig ikke en busshistorie, men jeg tar den med allikevel – for det jeg skal fortelle deg i dag gjorde inntrykk på meg.

Jeg var på en av bygdas tilstelninger her om dagen.

Vi satt flere av mine sambygdinger rundt et bord å drakk kaffe og spiste gode kaker.

Etter hvert som tiden gikk la jeg merke til at en av de som satt rundt mitt bord var en av mine passasjerer på bussen.

Hun er fra Ukraina.

Man skal ikke dømme folk ut ifra utseendet, men jeg kunne se at hun var liksom ikke helt med der vi satt.

Det var lett å se at hun var liksom ikke slik hun pleide å være – hun virket faktisk litt trøtt.

Etter hvert valgte hun å gå og jeg gikk etter henne ut på utsiden for å slå av en prat.

Som alle vet er det veldig urolig i hennes hjemland – med full krig og mye elendighet.

Det påvirker mange av de som bor her i vårt fredfulle land, Norge – sikkert slik for henne også.

Samme hvor fredfullt vi har det her i Norge er det sikkert mange som har våkenetter når de tenker på de der hjemme, mor og far, søsken og annen familie og venner.

– Overlever de der hjemme denne dagen mon tro! – tenker nok mange av de som bor her.

Hun sa det i samtalen at hun var i underskudd av søvn og var for trøtt til å bli sittende i lag med oss.

I det hun skulle til å gå der ifra tok hun hånda si ned i jakkelommen og gav meg to godteribiter fra sitt hjemland, Ukraina.

Disse godteribitene fant hun til meg.

Det var veldig fint gjort, men jeg hadde liksom ikke samvittighet til å ta det imot.

– De må du ha selv! – sa jeg og ville gi det tilbake.

Da hentet hun to til og med beskjed: – Jeg vil at kona di også skal få smake på godteri ifra mitt hjemland!

Tok det imot og jeg ble veldig takknemlig, rørt og ble stående å se etter henne i det hun gikk ned bakken.

Ble takknemlig for at jeg har fått vokse opp og fått leve i et fredelig og godt land som Norge tross alt er.

Jeg ble takknemlig for å få smake på noe av det hun hadde fra sitt hjemland – kanskje de siste bitene hun hadde igjen.

Det var raust og fint gjort av henne.

Kanskje vi alle skulle bli flinkere til å være takknemlig for hvor godt vi har det.

Kanskje vi skulle tenne det ene stearinlyset i kveld og sende dem en varm tanke og en bønn om fred for sitt land.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto