Jeg hadde ofte med meg en som trengte litt hjelp i hverdagen.

På vei til jobben hans sa han til meg: – Du har glemt å ta mikrofonen i dag, Alf Otto!

Han hadde for så vidt rett i det, for jeg pleide å si i fra om bussbytte på førstkommende busstopp den gangen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Kan ikke du ta det for meg? – spurte jeg litt på fleip.

Han var ikke sen med å benytte anledningen.

Illustrasjonsbilde

Han rensket halsen og sa følgende uten mikrofon: – Hei, hei, alle sammen, jeg heter Alf Otto!

Heldigvis så hørte passasjerene at dette var ikke meg, for jeg begynte aldri slik når jeg tok mikrofonen.

Det ble uansett en god stemning der foran, mange lo godt – såpass at for han så stoppet det hele opp.

Jeg fikk tillagt litt mer på informasjonen og la til at det ble bussbytte for de som skulle videre i mot Arendal.

Dette var noe jeg kunne merke gledet han veldig.

Av og til må man få lov å glede en på den måten – i allefall når det bare er noen få av de faste passasjerene ombord.

Det skal ikke så mye til for å glede en annen person.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det kan jo skje at en av bussene man kjører til vanlig må ha seg en tur på verksted.

Årsaken kan være av forskjellige grunner, men det skjer.

Det kan være bare noe så enkelt som en pålagt kontroll, kanskje en vanlig service eller at den har en feil som bør rettes.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett, jeg fikk en annen buss enn den vanlige en dag, helt lik til den du ser på bilde under

.

Illustrasjonsbilde er tatt ved Snaresund i Tvedestrand, 03. Mars 2015. 

Da var der en av damene på bybuss som sa: – Du har en annen buss i dag, vi sitter mer tettpakket! – sa hun.

Det var vel bare tre passasjerer i bussen på det tidspunktet, og jeg visste at der kom ikke mange flere før hun skulle gå av.

Så jeg tok motet til meg å svarte henne: – Tettpakket sa du, men du skal slippe å få noen på fanget!

Hun dro heldigvis på smilebåndet.

Jeg fikk kort tid før hennes ankomst høre at hun likte å høre på radio.

Sørlandsradioen var en av favorittene hennes – der var det visst så mye fin musikk.

Der var det tydeligvis en melodi hun likte ekstra godt og som ble ofte spilt der.

I det hun gikk ut av bussen tralla hun sangen for meg, jeg tror hun hadde et håp om at jeg kunne teksten.

Det var en kjent melodi – det kunne jeg høre.

Hun trallet i vei – ja lenge etter at framdøra mi var lukket igjen.

Jeg tenkte jeg fikk si “Ha det bra” neste gang jeg så henne, for det gikk i glemmeboka mi i det hun trallet seg ut.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har ofte med med en ungdom på mine turer frem og tilbake mellom Risør og Tvedestrand.

En dag skulle han i et viktig møte.

Han innrømte at han var en smule trøtt og kaffe stod da høgt på ønskelista før det kommende møte i byen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dette tilfelle skulle jeg nok hatt en kaffemaskin ombord i bussen, den hadde i allefall den dagen blitt brukt.

Illustrasjonsbilde

Jeg vet at han har en dyr kaffemaskin selv hjemme og jeg vet at han tåler en spøk.

Foreslo at han kunne vel rive i en maskin til oss på bussen også.

– Vi snakker ikke mer om dette! – svarte han kjapt, og vi begge lo.

Det er bare så hyggelig å ha med slik flott ungdom – som har godt humør og som vet hvordan man smiler og ler.

Det gir meg som bussjåfør en god arbeidsdag, fylt av glede og godt innhold.

Alt må ikke være så alvorlig og til tider så trist – selv om jeg mer enn gjerne deler en dyp samtale også om det er ønskelig.

For det er ikke alle som har det like greit, det vet jeg en del om.

Jeg har ikke svar på alt – absolutt ikke, men jeg har ofte god tid til å lytte der jeg sitter i min førerstol.

Det i seg selv kan for enkelte være en liten hjelp – bare at en tok seg tid til å høre etter.

For meg er det en god følelse om en går ut av bussen med en større motivasjon enn den som var ved påstigning.

Kanskje vi alle skulle blitt flinkere til å bry oss i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg ble veldig takknemlig for at en passasjer kom frem til meg med et kort som var funnet i bussen.

Ved sjekk av loggen av kortet kunne jeg se at det tilhørte en av mine faste passasjerer.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Illustrasjonsbilde

– Åssen kunne du se det? – tenkte du kanskje nå.

Jo, fordi han som hadde mista det kortet hadde spandert billett på tre andre fra samme stopp – dermed stemte dato og pris for bare han ene jeg tenkte på.

Det visste jeg, det var tross alt jeg som billetterte han, og loggen av kortet bekrefta kjøpet.

Da han dagen etter kom på bussen var det en stor glede for meg å kunne formidle at ei ung jente hadde dagen føre funnet verdikortet hans.

Han ble så glad at han ville betale meg for dette.

– Bare jeg får ta for denne turen er jeg fornøyd! – svarte jeg.

Han fikk merke at der finnes ærlige mennesker, han fikk høre at alle de resterende pengene var fremdeles igjen på verdikortet.

Der var verdier for flere hundre som fort kunne ha vært tapt.

Jeg bare elsker slike øyeblikk – der man ser takknemlighet for så lite.

Det var ingen selvfølge at det var meg som kjørte turen hans dagen etter.

En kollega kunne vært hans sjåfør på hans første busstur etter tap av verdikort, og det kunne havnet hvor som helst ved av stigning det verdikortet han savnet.

Det var heller ingen selvfølge at det var en ærlig finner på bussen – selv om de fleste er ærlige.

Slike historier er for meg fornøyelige og verdifulle.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dette innlegget var jeg i tvil om jeg skulle skrive og poste.

Innlegget har liksom ikke så mye med buss å gjøre, men allikevel litt artig for meg å dele med deg som trofast leser mine innlegg.

Jeg var på Brokelandsdagene og traff både kolleger, men også passasjerer som jeg ofte har med meg på min rute til daglig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt 07. Juni 2016 på indre vei i Gjerstad.

Der var til og med en busseier der som til og med husket navnet mitt i det vi sa “Hei” til hverandre – enda det er år og dag siden sist vi snakket sammen.

Alt dette gjorde dagen min så fin.

Det ble også en tur bort til vogna der de solgte bakt potet.

Vi kom i prat imens han klargjorde våre retter, og jeg la merke til at han som stod i vogna å solgte hadde drammens-dialekt.

Han kunne fortelle at han kom ifra Pakistan til Norge som fire-åring.

I samtalen med han fortalte jeg at som ung gutt i tenårene jobbet jeg for et firma i Risør.

Firmaet jeg jobbet for den gangen hadde en monteringsjobb der i Drammen – på Sunland Eker.

Vi monterte 13 store tanker til papirfabrikken der – nok om det.

Gikk jeg ofte tur alene etter jobb, jeg liker å se meg rundt om på nye steder.

Gikk ofte litt nordover, videre til høgre over ei bro, på den andre siden gikk jeg til venstre.

Handlet med en jeg trodde var pakistaner og som jobbet i en kiosk der.

Dette sa jeg til han i vogna på Brokelandsheia.

Da svarte han som solgte bakt potet: – Han du snakker om, han var fra India!

Han visste hvor jeg hadde handlet som guttunge, han visste å hvem jeg snakket om.

Dette skjedde en gang rundt året 1984, så dette er jo noen år siden.

Jeg blir så oppmuntret av å møte så mange koselige og positive mennesker.

Utrolig at jeg kunne snakke med en som kjente til denne karen som ble en del av min rutine imens jeg var på jobb der borte – enda det var så lenge siden.

Måtte bare dele dette, for det betydde litt for meg.

Det kom mange gode minner fra tiden der borte i samtale med han på Brokelandsdagene.

Husker jeg lengtet hjem når jeg på telefon snakket med enten Mamma eller Pappa.

Skjønte fort at jeg var ikke skapt for å bo langt ifra Vegårshei.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg nærmet meg vårt nye stopp på Grenstøl i Tvedestrand og informerte om bussbytte for de som skulle ned mot  Arendal.

Da bare glapp det ut i fra en av de reisende som satt rett bak meg: – Å dra til Bloksberg!

Jeg lurer på hvor han fikk det i fra?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det virket som om han våknet etter en kort høneblund – uansett kom setningen kontant og litt uventa.

En annen kar som trenger litt tilsyn lurte på om jeg ikke kunne hente han på sin egen adresse slik at han slapp å gå til bussen.

– Det kan jeg jo ikke gjøre! – svarte jeg.

– Hvorfor spurte du om det? – var mitt spørsmål tilbake.

– Jo, jeg vil gjøre deg litt snill! – fikk jeg til svar.

– Men, helt ærlig, er jeg ikke snill ellers? – spurte jeg.

Jeg ble jo litt nysgjerrig på om jeg hadde utstrålt morskt eller tilsynelatende streng og vrang.

– Jo, du er snill, Alf Otto!

Det er jo lov å prøve seg å få meg til å hente – et godt forsøk var det, det skal han ha.

Fikk på samme avgang spørsmål om jeg hadde vært i Spania – fra samme mann.

På bussen så snakker vi om det meste.

– Ja, jeg har vært i Spania! – jeg var heldig med den, for der har jeg vært.

– Vi besøkte Mallorca og bodde i en by som heter Magaluf! – svarte jeg mannen.

Illustrasjonsbilde

– Han gjentok stedsnavnet, men det hørtes ut som han gjentok noe helt annet, nemlig Mage-luft.

– Jeg sa ikke Mage-luft, det er jo noe helt annet! – og fikk retta han på det, men det ble litt latter der foran i bussen.

Kan godt være at han gjentok riktig, men som sagt så hørtes det litt rart ut for meg der foran.

Uansett, utrolig fint om noen kan le på min bekostning.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Passasjerer er normalt ganske rolige på bussen.

De reisende pleier å nyte turen fra A til B – den nytelsen ble en dag kortvarig for en av mennene jeg hadde med meg.

På et knutepunkt der mange busser korresponderer kom en kar inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han var rimelig opp-giret og den hissige visste til hvilket sete han skulle gå til.

Billett skulle han ikke ha.

Nei, han gikk rett forbi meg og inn som om det var en selvfølge.

Illustrasjonsbilde

Det var tydelig at han så en kjent en i min buss på ankomst, og at det var en som han mente trengte å få høre noen velvalgte ord.

Man skulle tro at han visste om denne mannen at han satt på min buss.

Jeg rakk ikke engang i å få stoppet han ved ombordstigning, han var for rask og for irritert til det

Vel inne ble det snakket i klartekst: – Du har ikke noe med å røre kona mi! – skrek mannen til en av mine passasjerer.

Passasjeren fikk virkelig beskjed om hvor grensene skulle være og om hva som ikke var greit.

På grunn av høylytt stemmebruk var der nok ikke noen i min bussen som sov – det hele ble litt ubeleilig og flaut.

Som bussjåfør så måtte jeg faktisk gripe inn med å si: – Jeg tror han har forstått din beskjed nå!

Dette var en tale som vi andre på bussen ikke hadde noe med, og dessuten så måtte jeg jo videre.

Til slutt gikk den sårende ut og jeg kunne igjen lukke døra for å kjøre videre.

Det ble en hendelse som jeg ikke glemmer så lett.

Jeg ble bare helt satt ut over en slik oppførsel og stemmebruk.

Har ofte i tenkt ettertid: – Hva kunne jeg som bussjåfør ha gjort annerledes i en slik situasjon?

Det var tydelig at mannen var såret og fortvilet.

Om påstandene stemte var det sikkert ikke noe koselig for den stakkaren som fikk kjeft heller.

Tenk å bli satt på plass der kanskje naboer og bekjente fikk høre “sannheten” om det som ble påstått.

Jeg var bare så glad for at det ikke ble noen håndgemeng.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vi har vel alle tatt feil i å hvilken dag det er.

Kanskje har ikke du som leser gjort det, men har du alltid stålkontroll på det?

En kar ønsket meg “God helg” og det på en mandag!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg kunne ikke annet enn å smile litt da, for enten var han veldig tidlig ute eller så var han alt for sen.

Illustrasjonsbilde, tatt i Risør 23.08.19

Jeg fikk ikke tid til å reflektere så mye på det i det han hasta ut fremdøra mi – jeg sa bare som jeg ofte sier:

– Velkommen igjen!

Jeg tror ikke han fikk de ordene med seg i sin iver i å møte den som ventet på utsiden.

Det er så fint å se når to som er glad i hverandre møtes etter lang tids fravær.

Da betyr liksom ikke tid, sted eller om noen ser på – noen ting.

Kanskje ble det “helg” hele uka for de to – og at det var derfor han var litt feil justert på dagene.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto