Raust gjort av en skolegutt

En skolegutt hadde tidligere blitt frastjålet sitt busskort og hadde stor grunn til å være overgitt.

I dag var han med meg og viste frem sitt busskort.

– Har du fått busskortet igjen? – spurte jeg litt nysgjerrig.

Risør 07. Januar 2022.

Et bilde jeg sendte til ei som har sine røtter i fra Risør og som i sin tid her var min passasjer, men hun bor nå i USA.

 

Jeg visste jo det at han tidligere hadde blitt frastjålet sitt kjøpte busskort.

– Nei, jeg måtte kjøpte nytt! – var svaret fra skolegutten.

– Er dere uvenner nå da? – var mitt påfølgende spørsmål.

Jeg regnet jo med at dette kunne vært god grunn til å bli uvenner.

– Nei, det går fint, selv om jeg har hatt lyst til å slå tilbake!

– Det var raust av deg å tenke slik! – sa jeg, noe han takket for.

– Hyggelig å høre! – sa han.

Jeg kunne se at den utmerkelsen var som en god betaling for å ikke slå sin medelev tilbake – det var tydelig at han vokste på den.

Det å ha noe uoppgjort med noen er ikke noe greit.

Av og til kan det være best om ikke annet for en selv om man klarer å heve seg over uretten.

Hvem har ikke måtte svelge noen “kameler”?

Du som leser har vel også det kanskje?

De som har gjort noe i mot en som ikke er greit, da velger jeg å tro at det er verst for den som har vært slem.

En dag må de feie for sin egen dør, på den dagen kan det være lurt å ikke ha tatt igjen i kampens hete.

Jeg tror denne kjekke unge skolegutten hadde fått med seg dette hjemme i fra.

Han er for mange et forbilde, meg inkludert.

Alltid høflig i det han stiger ombord eller går av bussen.

Du kan lett se at det er en med en fantastisk fin oppdragelse.

Jeg ser alltid frem til å ha med denne solstrålen på bussen min.

Slike solstråler kan lyse selv om det er “overskyet” i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bommet på en sving

For noen år siden kjørte jeg mine kolleger med sine respektive opp til et julebord i Morgedal.

Skulle jeg komme dit måtte jeg jo kjøre Kviteseid-kleivene – og det på vinterføre.

Det gikk veldig fint, bortsett fra at jeg måtte ta den ene svingen i to omganger – det vil si jeg måtte rygge litt for å få å gå klar i den ene svingen.

Bilde er tatt på Selåsvatn postkontor der vi leverte post når jeg kjørte i Telemark Bilruter AS

 

Da hørte jeg en av fruene bak si til en av mine kolleger: – Jeg tror ikke han har kjørt her før!

Det var nok ikke meningen at jeg skulle høre det, men det gjorde jeg.

Hadde veldig lyst å svart henne tilbake: – Du har helt rett! – men jeg var redd for at hun skulle bli flau og at vi hadde fått en dårlig stemning i bussen.

De kleivene der er ikke for nybegynnere.

Har jo kjørt der i ettertid uten å måtte rygge, men det er trening.

Er man usikker så er det nok lurt å være forsiktig.

Det er i allefall ikke noe stas om det smeller og da vite at bussen er full av folk som kan dette bedre enn en selv.

For alle har vært nybegynner en gang og nybegynnere er som regel – bør være i allefall litt mer forsiktig synes jeg.

Erfaring kommer med treningen og lang fartstid.

Den erfaringen manglet jeg på det tidspunktet, slik er det bare.

Skal man bli god på noe må man være åpen for å lære av ens egne og av andres feil.

For meg er der alltid noe å lære.

Den holdningen tror jeg er best å ha, men der er jo de som kan alt, som alltid er best og som ikke har noe mer å lære.

Jeg er ikke en av dem.

Det sier vel bloggen også litt om om du leser – det er ikke bare solskinnshistorier med meg, dessverre.

Skal man fortelle og blogge om ens liv som bussjåfør så må alt frem – inkludert de gangene jeg har gjort mine feil.

Godt å vite at feilene kan man lære noe av, samme hva man holder på med til det daglige.

La den setningen være en oppmuntring og et mål for oss alle.

– Man kan lære av sine og av andres feil!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

– At det går an!

I dag når jeg tok kvelden måtte jeg flire litt for meg selv.

Min kollega hadde nemlig parkert midt i en vanndam.

– At det går an! – tenkte jeg og la inn min veske bak i min egen bil.

Jeg vil ikke vise å hvem sin bil det var, men her ser dere selv åssen det så ut.

 

Da alt mitt var vell ombord i min egen bil ble jeg litt paff for min egen parkering.

Du kan si det slik at smilet mitt ble fort endret til åpen munn, for der hadde jeg gjort samme tabben.

Vi delte faktisk samme vanndam.

Her står jeg og må gå på helene for å ikke bli dyvåt.

 

Jeg skjønte at han var ikke alene om å få parkert i dag.

Utrolig mye vann som var kommet i løpet av dagen.

Tror ikke jeg parkerer der i morgen om ikke det har blitt vår over natta.

– Det er vel tvilsomt at våren kommer så fort nå i januar!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Når hele hagen ble borte

Jeg kom til å tenke på en historie som jeg har lyst å dele.

Dette er fra den tiden da de bygde om veien og det ble firefelts motorvei mellom Grimstad og Kristiansand.

Da hadde jeg en passasjer som tydeligvis hadde stor interesse for hage.

Illustrasjonsbilde

 

Vi passerte den gangen et hus som hadde en gedigen hage og hun la merke til den.

Huset hadde flotte planter i bed, og frodige frukttrær på deler av tomta.

Jeg har ikke selv så grønne fingre, men så jo det at det huset vi passerte hver dag hadde flott hage.

Hun ble helt på styr om jeg kan ordlegge meg slik da jeg fortalte henne om at det huset skulle slettes med jorden til fordel for ny vei.

Det var ikke vanskelig å merke at hun ville bort for å hente avleggere og friske blomster på et senere tidspunkt.

– Da bør du spør de ansvarlige først! – sa jeg, selv om jeg ikke hadde noe med det.

Det hadde blitt for dumt å bare ta seg til rette synes jeg.

Hun var enig i det og ville følge mitt råd om å spørre først.

Jeg liker bare å ha spurt først.

Da er der ingen som kan ta meg om jeg blir “oppdaget”.

– Ærlighet varer lengst!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen feil angrer man

En eldre mann skulle en dag til Kristiansand.

Han lignet på mange måter på min Pappa som dessverre gikk bort i 2017.

Jeg fikk billettert denne karen og han satte seg rett bak meg – noe jeg ikke la spesielt merke til.

Ombord i bussen har jeg en stemme som opplyser om stoppestedene – jeg kaller henne for “Turid”

– Turid er jo alltid på tur! – pleier jeg å si.

Da vi kom frem til Grenstøl opplyste Turid om korrespondanse og hvor mange minutter det er for de reisende til dette skjer.

Dette er også en informasjon som står på våre skjermer i bussene våre.

En hel del av passasjerene gikk av der, og jeg lukket døren og kjørte videre imot Tvedestrand.

Da jeg var nede på rutebilstasjonen i Tvedestrand trodde jeg bestemt på at jeg var alene i bussen, men jeg hørte en jakke-lyd som om en bevegde seg i et sete.

Joda, ganske riktig, der satt denne gamle mannen så fin.

Illustrasjonsbilde

 

– Du skal til Kristiansand du? – spurte jeg – for da kom jeg på det.

Han bekreftet det og lurte på når vi kjørte videre.

Denne karen var den siste jeg ønsket en slik opplevelse med.

Jeg måtte bare beklage at jeg ikke så bedre etter når vi hadde selve korrespondansen oppe ved Grenstøl.

Som sagt så var han ikke i mine tanker da, og ikke var han synlig i min speile bakover heller.

Jeg skrev med kulepenn på billetten hans slik at hans billett ble gyldig noe lengre med hensyn til tid.

VI kan jo slå ut en ekstra forsinkelses-billett som bekrefter vår skrift med kulepenn på billetetten.

For klarte han ikke å få med seg bussbytte her kunne han fort miste flere bussbyttinger på resten av turen tenkte jeg.

Han skulle tross alt på en sjekk på sykehuset i Kristiansand, så han måtte jo nødvendigvis bytte to ganger til.

Jeg fant ut for han at han manglet bare noen minutter på å kunne rekke kontrollen allikevel – selv med en time senere avgang.

Den eldre mannen hadde heldigvis som eldre flest beregnet god tid til turen.

Han var så takknemlig for at jeg brydde meg litt og viste han noen andre tidspunkter og om når han skulle bytte buss bortover.

Han selv ville ringe sykehuset og si ifra om forsinkelsen som ble bare noen få minutter på tross av skandalen.

Så fin en mann på alle vis – utrolig takknemlig for så lite.

En ordentlig god pappa-type som fort kunne ha fått en god klem om det var han.

Kjenner jeg blir så glad i de eldre, de viser ofte takknemlighet for så lite.

Jeg vet litt om hva denne generasjonen har opplevd av krig, sult og fattigdom.

Mange eldre gir meg virkelig perspektiv på livet i sine fortellinger fra fordums tid.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Et samtaleemne som kan glede uavhengig av alder og kjønn

Har ofte tenkt på hvor heldig jeg er som få lov å kjøre buss.

Frakte en så dyrebar last, vite det at noen sender av sted det kjæreste de har med meg.

Det er i grunnen en stor tillit, både fra den som selv vil reise, men også fra den som sender sitt kjære barn til og fra skole, sin ektefelle til og fra jobb.

Ofte så få jeg tilgang på noen flotte samtaler, og noe som gjør veldig inntrykk på meg er når ungdommer velger å sitte foran for at de selv ønsker seg en prat.

I en samtale kan vi være innom mange emner når jeg kjører i min buss, du skulle visst hvor mye det gleder meg.

Musikk er jo en av de emnene jeg også liker veldig godt å snakke om.

Ikke fordi at jeg selv er så flink, men musikk det forener – både når den spilles og når den har blitt et samtaleemne.

Gitar og gitarspill er jo min største interesse, derfor er det så stas når jeg kan få presentere noen gode gitarister for likesinnede som driver med det samme.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg har også hatt lyst til å kunne spille steelguitar, men det har bare blitt med et forsøk.

For steelguitar jo en countrymusikkens viktigste instrument når det gjelder å fylle ut, men det går jo an å like det for det om en ikke selv kan spille noe som helst.

Til dere som leser vil jeg i dag ta dere med å vise dere en gitarist jeg av og til må høre litt på – og som jeg flere ganger har nevnt for gitarinteresserte på bussen.

Man skulle ikke tro at en kar i såpass høy alder var så rapp med fingrene, men det er vel der uttrykket kommer til sin rett: – De eldste er eldst!

Han jeg vil vise dere er født i Desember 1943, så da kan dere selv regne.

Her får dere en smakebit av selveste Albert Lee – dog spilt inn for mange år siden.

Dette er et klipp som består av mange riffer.

 

Det betyr at dere får bare noen sekunder av hver melodi.

Dette er nok ikke en rolig bakgrunnsmusikk å slappe av til, men en fin måte å vise hvor flink Albert Lee er til å meste sin gitar.

Gøy når ungdommen kommer tilbake å sier: – Alf Otto, han var flink han du sa!

Vi har nok alle noe å strekke oss etter.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ville ikke bli ansatt

En av de faste kom på bussen.

Vi har alltid kunne prate om løst og fast, og denne karen går ikke rundt grøten når svar skal gis.

Vi kom innom dette med kjærlighet og om den var like sterk.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg visste jo at han hadde ei i kikkerten.

– Hun ville ikke være ansatt! – svarte han.

– Hva mener du med det? – spurte jeg litt overrasket.

– Hun ville ikke være kjæreste! – var svaret på det.

Han fikk iallfall et svar, det er det ikke alle som er like gode på.

Jeg fikk oppmuntret han med å si at der er flere fisk i havet.

Det er ikke alltid det blir slik man tror.

Kanskje du som leser også har opplevd det?

Når dører lukkes – åpnes andre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg tippa visst feil gruppe

Jeg har det utrolig fint som bussjåfør.

Illustrasjonsbilde, Bildet er tatt av pasja1000 fra Pixabay 

 

En dag kom denne på radioen og en av mine unge herrer kunne både navnet på gruppa, tekst og melodi.

Gjerne trykk på linken, så får du selv høre den.

 

Gutten hadde selvfølgelig rett svar, men jeg hadde jo flere forslag.

– Dette må jo være selveste Sputnik!  – sa jeg, og fikk den reaksjonen som forventet.

Han gjentok jo svaret som rett var – det var Abba og Waterloo.

– Du er ikke sikker på om det er Vikingarna da? – spurte jeg som om jeg mente det.

Han stod beinhardt på sitt, han måtte vel tro jeg var stein-dum.

– Ja du har vel rett! – fikk jeg jo “innrømme” til slutt.

Jeg tror han likte det å få rett.

Fint å høre når enkelte synger med på enkelte sanger.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Problemer med å få sove

En ung kjekk gutt kom inn på bussen litt betutta.

Han hadde kvelden føre hatt store problemer med å få sovnet.

Illustrasjonsbilde

 

Gutten måtte i følge han selv tilkalle sin pappa – for den store edderkoppen endret både navn, struktur og karakter ettersom tiden gikk.

Den fikk plutselig navnet tarantell og dyna fikk en litt annen plass i rommet.

Pappa kom han til unnsetning og fikk ro i leiren.

Jeg måtte smile litt da gutten på bussen sa: – Jeg tror jeg lever!

Det virket som om han gjenopplevde det i sin fortelling til meg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg er glad i deg også

Etter det nye anbudet i 2015 fikk vi busser som opplyste om fremtidige holdeplasser.

Det var litt ekstraordinært for enkelte av de reisende.

Jeg tror enkelte fikk en følelse av å være i en større by enn den man hadde.

Stemmen til hun som annonserer stoppene har jeg for enkelte kalt for Turid.

Hun er jo alltid på tur, så navnet ble for meg egentlig veldig naturlig.

En av mine passasjer som likte denne stemmen særs godt ville jeg gjøre et lite pek med.

Illustrasjonsbilde

 

Må legge til at han er svaksynt, men jeg kjenner han godt – for jeg har hatt han med meg som passasjer i flere år.

Så etter en annonsering sa jeg: – Hørte du hva Turid sa nå?

– Nei, det fikk jeg ikke med meg! – svarte han litt undrende.

– Turid er glad i deg! – sa jeg med litt iver.

– Åh, Turid, Turid jeg er glad i deg også! – sa han og smilte bredt, det virket nesten som han trodde at Turid var ombord og sa dette bare til han.

Det er ikke fint å lure folk, men jeg lot han gå i den troa der og da.

Han har nok skjønt det i ettertid at dette bare var en innspilt stemme som styres av en gps, men for meg er slike opplevelser gode minner og som jeg tar godt vare på.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto