Svaksynt fikk sitt kort tilbake

Jeg ble veldig takknemlig for at en passasjer kom frem til meg med et kort som var funnet i bussen.

Ved sjekk av loggen av kortet kunne jeg se at det tilhørte en av mine faste passasjerer.

Illustrasjonsbilde

 

– Åssen kunne du se det? – tenkte du kanskje nå.

Jo, fordi han som hadde mista det kortet hadde spandert billett på tre andre fra samme stopp – dermed stemte dato og pris for bare han ene jeg tenkte på.

Det visste jeg, det var tross alt jeg som billetterte han, og loggen av kortet bekrefta kjøpet.

Da han dagen etter kom på bussen var det en stor glede for meg å kunne formidle at ei ung jente hadde dagen føre funnet verdikortet hans.

Han ble så glad at han ville betale meg for dette.

– Bare jeg får ta for denne turen er jeg fornøyd! – svarte jeg.

Han fikk merke at der finnes ærlige mennesker, han fikk høre at alle de resterende pengene var fremdeles igjen på verdikortet.

Der var verdier for flere hundre som fort kunne ha vært tapt.

Jeg bare elsker slike øyeblikk – der man ser takknemlighet for så lite.

Det var ingen selvfølge at det var meg som kjørte turen hans dagen etter.

En kollega kunne vært hans sjåfør på hans første busstur etter tap av verdikort, og det kunne havnet hvor som helst ved av stigning det verdikortet han savnet.

Det var heller ingen selvfølge at det var en ærlig finner på bussen – selv om de fleste er ærlige.

Slike historier er for meg fornøyelige og verdifulle.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En som husket langt tilbake

Dette innlegget var jeg i tvil om jeg skulle skrive og poste.

Innlegget har liksom ikke så mye med buss å gjøre, men allikevel litt artig for meg å dele med deg som trofast leser mine innlegg.

Jeg var på Brokelandsdagene og traff både kolleger, men også passasjerer som jeg ofte har med meg på min rute til daglig.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt 07. Juni 2016 på indre vei i Gjerstad.

 

Der var til og med en busseier der som til og med husket navnet mitt i det vi sa “Hei” til hverandre – enda det er år og dag siden sist vi snakket sammen.

Alt dette gjorde dagen min så fin.

Det ble også en tur bort til vogna der de solgte bakt potet.

Vi kom i prat imens han klargjorde våre retter, og jeg la merke til at han som stod i vogna å solgte hadde drammens-dialekt.

Han kunne fortelle at han kom ifra Pakistan til Norge som fire-åring.

I samtalen med han fortalte jeg at som ung gutt i tenårene jobbet jeg for et firma i Risør.

Firmaet jeg jobbet for den gangen hadde en monteringsjobb der i Drammen – på Sunland Eker.

Vi monterte 13 store tanker til papirfabrikken der – nok om det.

Gikk jeg ofte tur alene etter jobb, jeg liker å se meg rundt om på nye steder.

Gikk ofte litt nordover, videre til høgre over ei bro, på den andre siden gikk jeg til venstre.

Handlet med en jeg trodde var pakistaner og som jobbet i en kiosk der.

Dette sa jeg til han i vogna på Brokelandsheia.

Da svarte han som solgte bakt potet: – Han du snakker om, han var fra India!

Han visste hvor jeg hadde handlet som guttunge, han visste å hvem jeg snakket om.

Dette skjedde en gang rundt året 1984, så dette er jo noen år siden.

Jeg blir så oppmuntret av å møte så mange koselige og positive mennesker.

Utrolig at jeg kunne snakke med en som kjente til denne karen som ble en del av min rutine imens jeg var på jobb der borte – enda det var så lenge siden.

Måtte bare dele dette, for det betydde litt for meg.

Det kom mange gode minner fra tiden der borte i samtale med han på Brokelandsdagene.

Husker jeg lengtet hjem når jeg på telefon snakket med enten Mamma eller Pappa.

Skjønte fort at jeg var ikke skapt for å bo langt ifra Vegårshei.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen gode gullkorn i hverdagen

Jeg nærmet meg vårt nye stopp på Grenstøl i Tvedestrand og informerte om bussbytte for de som skulle ned mot  Arendal.

Da bare glapp det ut i fra en av de reisende som satt rett bak meg: – Å dra til Bloksberg!

Jeg lurer på hvor han fikk det i fra?

Det virket som om han våknet etter en kort høneblund – uansett kom setningen kontant og litt uventa.

En annen kar som trenger litt tilsyn lurte på om jeg ikke kunne hente han på sin egen adresse slik at han slapp å gå til bussen.

– Det kan jeg jo ikke gjøre! – svarte jeg.

– Hvorfor spurte du om det? – var mitt spørsmål tilbake.

– Jo, jeg vil gjøre deg litt snill! – fikk jeg til svar.

– Men, helt ærlig, er jeg ikke snill ellers? – spurte jeg.

Jeg ble jo litt nysgjerrig på om jeg hadde utstrålt morskt eller tilsynelatende streng og vrang.

– Jo, du er snill, Alf Otto!

Det er jo lov å prøve seg å få meg til å hente – et godt forsøk var det, det skal han ha.

Fikk på samme avgang spørsmål om jeg hadde vært i Spania – fra samme mann.

På bussen så snakker vi om det meste.

– Ja, jeg har vært i Spania! – jeg var heldig med den, for der har jeg vært.

– Vi besøkte Mallorca og bodde i en by som heter Magaluf! – svarte jeg mannen.

Illustrasjonsbilde

 

– Han gjentok stedsnavnet, men det hørtes ut som han gjentok noe helt annet, nemlig Mage-luft.

– Jeg sa ikke Mage-luft, det er jo noe helt annet! – og fikk retta han på det, men det ble litt latter der foran i bussen.

Kan godt være at han gjentok riktig, men som sagt så hørtes det litt rart ut for meg der foran.

Uansett, utrolig fint om noen kan le på min bekostning.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hadde en hissig mann inn på bussen

Passasjerer er normalt ganske rolige på bussen.

De reisende pleier å nyte turen fra A til B – den nytelsen ble en dag kortvarig for en av mennene jeg hadde med meg.

På et knutepunkt der mange busser korresponderer kom en kar inn.

Han var rimelig opp-giret og den hissige visste til hvilket sete han skulle gå til.

Billett skulle han ikke ha.

Nei, han gikk rett forbi meg og inn som om det var en selvfølge.

Illustrasjonsbilde

 

Det var tydelig at han så en kjent en i min buss på ankomst, og at det var en som han mente trengte å få høre noen velvalgte ord.

Man skulle tro at han visste om denne mannen at han satt på min buss.

Jeg rakk ikke engang i å få stoppet han ved ombordstigning, han var for rask og for irritert til det

Vel inne ble det snakket i klartekst: – Du har ikke noe med å røre kona mi! – skrek mannen til en av mine passasjerer.

Passasjeren fikk virkelig beskjed om hvor grensene skulle være og om hva som ikke var greit.

På grunn av høylytt stemmebruk var der nok ikke noen i min bussen som sov – det hele ble litt ubeleilig og flaut.

Som bussjåfør så måtte jeg faktisk gripe inn med å si: – Jeg tror han har forstått din beskjed nå!

Dette var en tale som vi andre på bussen ikke hadde noe med, og dessuten så måtte jeg jo videre.

Til slutt gikk den sårende ut og jeg kunne igjen lukke døra for å kjøre videre.

Det ble en hendelse som jeg ikke glemmer så lett.

Jeg ble bare helt satt ut over en slik oppførsel og stemmebruk.

Har ofte i tenkt ettertid: – Hva kunne jeg som bussjåfør ha gjort annerledes i en slik situasjon?

Det var tydelig at mannen var såret og fortvilet.

Om påstandene stemte var det sikkert ikke noe koselig for den stakkaren som fikk kjeft heller.

Tenk å bli satt på plass der kanskje naboer og bekjente fikk høre “sannheten” om det som ble påstått.

Jeg var bare så glad for at det ikke ble noen håndgemeng.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ønsket meg god helg på feil dag

Vi har vel alle tatt feil i å hvilken dag det er.

Kanskje har ikke du som leser gjort det, men har du alltid stålkontroll på det?

En kar ønsket meg “God helg” og det på en mandag!

Jeg kunne ikke annet enn å smile litt da, for enten var han veldig tidlig ute eller så var han alt for sen.

Illustrasjonsbilde, tatt i Risør 23.08.19

 

Jeg fikk ikke tid til å reflektere så mye på det i det han hasta ut fremdøra mi – jeg sa bare som jeg ofte sier:

– Velkommen igjen!

Jeg tror ikke han fikk de ordene med seg i sin iver i å møte den som ventet på utsiden.

Det er så fint å se når to som er glad i hverandre møtes etter lang tids fravær.

Da betyr liksom ikke tid, sted eller om noen ser på – noen ting.

Kanskje ble det “helg” hele uka for de to – og at det var derfor han var litt feil justert på dagene.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hva er det største som har hendt

Jeg så et program med Carola, Carola’s advent på Tv3.

Carola spurte en av gjestene om hva som var det største som hadde skjedd i hans karriere.

Da tenkte jeg litt på det spørsmålet dersom jeg hadde blitt spurt.

Noe av det største jeg har opplevd var nok å få tilgang på en ny buss.

Jeg kjørte den gangen for Telemark Bilruter og jeg visste at bussen, den nye altså var på vei nedover.

Skulle overta den i Nelaugkrysset – da var jeg mer enn spent.

Den bussen ble som min og mange gode minner fikk jeg med den.

Husker at internnummeret var 56, en riktig fin kombirute med Volvo som fabrikat, chassis var Ambassadør.

Bilde er tatt ute ved kai nær Barbu i Arendal.

 

Følte meg så stolt.

Mener det var en 1990 modell.

Jeg begynte som bussjåfør året føre, så det var mye tillit på en gang for en så ung gutt som meg.

Da var jeg bare 22 år, så det er noen år siden.

Tenk å få kjøre en slik doning – kan dere forstå at jeg var kry?

Fikk til og med verkstedet til å bygge inn et ekstra gulv for å få en ekstra etasje bak.

Jeg skulle nemlig frakte sykler og syklister til Birkebeinrittet.

De hadde jo sykler som var mer enn dyre og måtte ikke stables oppå hverandre.

Mange av syklene ble polstra og omhyggelig plassert for å ikke få riper i i lakken på dem.

Mange gode minner som dukker opp når en først setter seg ved tastaturet.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vi spiser det når mamma er på reisejobb

Vi nordmenn er vel stort sett glad i gode middager selv om maten er laget av svin.

Nordmenn bruker svin til middager, til grillmat, men også til gode frokoster som ofte er egg og bacon.

Jeg spurte en gutt på bussen om han spiste dette, for det er ikke i alle kulturer som man spiser svin.

– I utgangspunktet ikke, for mamma liker ikke at vi spiser svin!

Jeg følte et øyeblikk at jeg nå var på tynn is.

Illustrasjonsbilde

 

– Men når hun er på reisejobb spiser vi selvfølgelig svin! – svarte han, og det med stor overbevisning.

– Da er menyen både koteletter og ribbe! – la han til.

– Ja da har du kanskje smakt på egg og bacon også? – spurte jeg litt nysgjerrig.

– Om jeg har ja, klart jeg har – det er kjempegodt! – svarte gutten med tindrende blikk.

Vi måtte begge smile litt av det hele.

Enda verre, eller bedre om du vil – ble det da han sa: – Når hun er borte, da spiser pappa også svin!

Tror ikke alle i den slekta vet om dette – så ikke si det til noen.

Godt at dette er en god stund siden, så de har sikkert fått rede på det nå, men svin er godt, svin-aktig godt.

Det hele ble litt komisk for meg, det er vel da man kan bruke dette uttrykket: – Når katten er borte danser musa på bordet!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Litt ekstra undervisning

En fredag for en god stund hadde jeg med meg et par som skulle til Risør for å hente seg en bil.

Illustrasjonsbilde

 

Mannen var tydeligvis på gamle trakter, han kunne gi noen heftige skildringer fra fordums tid.

I tillegg til steder og plasser han hadde vært så kom han innom at han hadde vært hjelpelærer på husmorskolen, men han gav dem ikke karakterer eller noen vitnemål.

Det var visst bare en person av det kvinnelige kjønn som fikk litt spesialundervisning, den ene som han senere måtte flytte inn til som han sa.

– Ble det så alvorlig? – spurte jeg.

– Ja, så uheldig kan et menneske være! – svarte han og smilte.

– Jeg håper ikke du har tenkt å kjøre bilen i den stand du er i nå? – sa jeg til den glade læreren.

Tror nok han hadde gjort mer enn å bare lukte på korken.

– Nei, det skal hun der gjøre! – svarte han, og kikket bort på hun som satt ved siden av han.

Jeg vet ikke om om dette var samme person som han måtte flytte inn til på husmorskolen.

De skulle ikke sove i Risør, for de hadde tydeligvis andre planer for natta – mer om dette vet jeg ikke.

Vet bare at han var nok ikke så uheldig som han først sa – det virket som om de hadde funnet tonen de to.

Det var et par med et utrolig godt humør, glemmer dem aldri.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Var det selveste Arne jeg hadde med på bussen

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om Arne som fikk nytt mot.

Et innlegg jeg skrev for lenge siden og som du kan lese om her: “Arne fikk nytt mot”

Jeg har ved noen få tilfeller også fortalt om denne hendelsen om Arne til enkelte passasjerer i bussen, for den har grepet meg på en spesiell måte.

En av mine passasjerer satte meg på en tanke, en tanke jeg ikke hadde tenkt på før.

Du må nesten ha lest selve stykke i linken for å få tak i sammenhengen.

Les denne først er du grei: “Arne fikk nytt mot”

Illustrasjonsbilde

 

– Kan det ha vært selve Arne som du hadde med på bussen? – spurte ei dame som fikk høre om han.

Jeg svarte litt tankefull: – Du skal se at det ikke var forretningsmannen jeg hadde med meg!

Kanskje var det Arne selv som var med meg på bussen den gangen, og som fortalte meg en selvopplevd historie?

For jeg husker at personen levde seg veldig inn i historien da han fortalte meg dette på vei til Kjevik.

Jeg husker tårene trillet, tårer som han tørket forsiktig bort etter hvert som han fortalte.

Det var noen tanker som satte selve historien i et annet lys, det gir meg en enda større grunn til å forstå hvorfor han ble så beveget.

Husk at Arne var han som satt å tigde for å få nok penger til livets opphold.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Slipp meg frem

Ofte når jeg kommer for å hente skoleelever så vil mange fort inn i bussen.

Enkelte ganger presser de seg så på som om der kun var en sitteplass igjen.

Av og til skulle vi hatt dører som var over 5 meter brede.

Som de fleste vet så er ikke dørene så brede på dagens busser, så her må de gå inn en og en.

Illustrasjonsbilde

 

På denne skolen stod de noenlunde fint helt til fremdøra mi gikk opp.

Da sa en av skolebarna som stod lengre bak: – Slipp meg frem da, jeg er tross alt en “faddå”!

Det var også en grunn for å slippe fort frem tenkte jeg.

Jaja, kanskje gutten han var fadder for stod lengre fremme i køen – det vet jeg ikke.

Syntes bare den ble litt god – eller kleint rettere sagt.

Han mente tydeligvis at han hadde fortrinn for å komme fortere frem.

Om det var et godt forbilde er jeg nå ikke helt sikker på.

Vil heller komme med en oppfordring til dere skoleelever som eventuelt skal være faddere for en ny elev i år:

– Still opp sammen med den du har ansvar for og i god tid, og ikke la den ene stå alene når bussen lukker opp fremdøra!

Det er fort gjort å bli klemt når mange presser seg på.

Fint om lærere også stiller opp når bussene kommer inn på parkeringen.

En oppfordring til skoleelevene til slutt: – Gjør ditt beste dette skoleåret. Husk, det kommer ikke reprise!

Jeg tar en oppfordring til nå som det snart er høst og mørket faller fortere på: – Husk refleks når du er ute langs veiene!

Vær så grei å husk det!

Det vi sjåfører ikke ser langs veien kan vi heller ikke få bremset ned for eller svingt unna.

Regner med at alle vil oppleve jul i år også – sammen med sine kjære!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto