Læreren på Brennabu

En dag kom der på bussen min en godt voksen mann.

Vi kom i prat og vi hadde begge mye til felles – turer og fin natur var noen av fellesinteressene vi hadde.

Da jeg fortalte om turen min til Brennabu leirskole på Vaset i Valdres ble han veldig med i samtalen.

Brennabu leiskole 07.September 2007.

 

Der hadde han vært lærer.

Hvor stor er oddsen for å treffe en tidligere lærer her i mitt område i sør? – og som har jobbet på en leirskole såpass langt borte – ca 40 mil en vei bort.

Den er liten, men han kunne navn på personer jeg forklarte og plutselig var vi litt kjente med hverandre.

Har også sett han flere ganger i ettertid i forbifarten, og vi begge hilser som om vi kjenner hverandre godt.

Jeg var der oppe for å hente to skoleklasser som hadde vært der en ukes tid.

Husker at der var utrolig fin natur der oppe og at elevene og lærere som fulgte med meg nedover igjen oppførte seg eksemplarisk.

Lærere forventer jeg det av, men at elvene var så eksemplariske var mer enn forventet.

Elever som skal sitte stille over en så lang strekning så kan man forvente litt forskjellige ønsker fra de.

VI har alle vært barn og i den alderen har ikke alle alltid den samme tålmodigheten.

Slik er det bare, men det gikk veldig fint.

Tar gjerne en slik tur igjen, for slike turer er fine avbrekk i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Har vært enkemann i mange år

Noen av passasjerene er utrolig åpne i sin samtale på bussen.

Det er til tider ikke forskjell på å hvem som de snakker med heller ser det ut til.

En kar fortalte meg at han hadde vært enkemann i mange år og på sett og vis blitt vant til det, men han innrømte at der kom av og til ei dame på besøk.

Illustrasjonsbilde

 

– Da vanker det vel litt gode klemmer også vil jeg tro! – sa jeg til han.

Jeg har jo hatt mannen med meg noen ganger, så litt tåler han – det vet jeg.

Han smilte godt og han måtte jo innrømme at det kunne fort skje.

– Hun vasker vinduene mine av og til! – svarte mannen, og det svarte han raskt.

– Dere er nok mer enn gode venner! – sa jeg til han og smilte til mannen.

Da han fikk tenk seg litt om svarte han: – Nei, hun har vært gift flere ganger, hun er ikke helt god! – sa han i det han smilte enda mer.

Det virket som om han ikke tok sjansen, men vi var begge enige om at det var i allefall godt å ha gode venner – selv om der ikke ligger noe mer enn godt vennskap i det.

For meg er det en “höydare” å kunne få tilgang på slike flotte personer som deler litt levd liv i hverdagen.

Kan du tenke deg noe så fint som når de eldre ensomme finner hverandre.

Det gjør livet videre så mye bedre – ja faktisk uansett alder, så er venner viktig.

Gledene og oppturene blir dobbelt så fine når man deler dem med noen.

Problemene, de tunge stundene blir bare halvparten så tunge når man har en venn som man kan dele det også med.

Har lyst på tampen av dette innlegget si: – Du betyr mer for noen enn du selv aner!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Når livet butter imot

Hadde med ei dame som virkelig hadde sine utfordringer.

Det var såpass at jeg ble usikker på om jeg kunne skrive om det.

Hun hadde en datter som hadde hatt kreft, og selv hadde hun også opplevd kreft i sin kropp, men også hun var operert og var nå frisk.

Hun likte ikke å gå ute blant folk på lyse dagen, for da kunne folk se hennes skrukker og eventuelle skavanker.

Jeg fikk rett og slett ond av henne og for hennes dårlige syn på seg selv.

Bilde er fra en av vestlandsturene mine, her i Lærdals-tunnelen 20.September i 2006.

 

Bilde er et symbol her: – Der er lys i tunnelen i dobbel forstand!

Nå vil jeg ikke at du som leser skal tro at jeg tror at jeg er bedre enn noen andre.

Det er jeg så langt i fra, men jeg har hatt en utrolig god oppvekst, trygt og godt og var aldri i tvil på om jeg var elsket eller god nok i familien min.

Som jeg sa til denne dama på bussen: – Du er en viktig brikke som i et puslespill – der vi alle er avhengig av hverandre.

En knott som mangler gjør et fint bilde uferdig, det mangler noe vesentlig liksom og dette er samme hvor vakkert motivet skulle være.

Det virket som hun satte pris på å få høre de ordene.

Vi er alle gode nok, viktige nok, og det ville være en skam å si noen annet i respekt til vår Skaper.

Jeg tror det er viktig å være stolt av den man er, og jeg tror at ulikhetene våre oss mennesker imellom er det som gjør oss unike.

Tenk om alle skulle se like ut, ha samme jobb og interesse.

Jeg tror det fort kunne by på mye større problem.

Da hun gikk ut sa hun at datteren hadde sagt: – Mamma, du er flink til å gi andre gode råd i livet, du må snart leve etter dem selv!

Slik jeg fikk inntrykk av var det noenlunde samme råd jeg hadde gitt henne.

En fornøyelig samtale når man først får tilgang på en slik innvortes smerte.

Dette er jo kanskje et tips til deg som leser også.

Vær glad for den du er, og vær stolt av deg selv.

Du er også en viktig brikke, og du betyr enormt mye for de du har rundt deg.

Sett fokus på alt som gleder deg når du eventuelt merker at dagene kan være tunge – for det skjer oss alle i blant.

Så vil du fort merke at der finnes ting man kan være takknemlig for – alltid noe å være takknemlig for.

Kanskje du tenker: – Ingen bryr seg om meg, ingen kommer på besøk til meg – ingen ringer!

Da er det kanskje du som skal ta den første kontakten med å si: – Hei, hvordan har du det? – til en venn eller en nabo.

Invitere til en gåtur med en som du ikke har sett på en stund.

Vær kreativ, ta en telefon, inviter på en kopp kaffe.

Ha stor tro på deg selv.

Forskjell på å ha tro på seg selv, og det å være hoven, innbilsk og selvgod.

Husk: – Vi har bruk for hverandre, inklusiv deg og dine!

Som jeg sa til dama som var på bussen min: – Ingen kan gjøre dine oppgaver, være den du er – bedre enn deg selv!

– Der er lys i tunnelen!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Regnet bøtta ned

Siste avgang den kvelden ble kjørt.

Regnet bøtta ned og ute foran bussrutene var det ordentlig surt.

Det var langt i fra en nytelse, det hadde tydeligvis en av mine unge gutter merket og tenkt litt på.

For da jeg sa: – Skal si det regner, der er mye regn i lufta!

Da svarte gutten som om dette var et innøvd manus: – Det er nok ikke bare i lufta dette regnet er!

Illustrasjonsbilde, tatt 03. September 2015.

 

Det var tydelig at han hadde sine tanker om at stien hjem gjennom skogen bar preg av dette regnet som bøtta ned.

Han sa videre: – Der er nok av regn på bakken også!

Det virket som om at han ikke var så sikker på om han kom tørrskodd hjem den kvelden.

Jeg sa: – Om skoene dine blir bløte – så er vel skinndressen din fremdeles vanntett?

Må legge til at denne gutten har jeg kjent i flere år, derfor visste jeg at han tålte den.

Kan ikke levere en slik setning til hvem som helst uten å kjenne den man sier slike ting til.

Det kan fort bli kleint, men han tok det slik jeg håpet på.

Han takket for turen nok en gang, og så litt skeptisk ut til videre gange inn gjennom den mørke og våte skogen.

Jeg liker det når ungdommene er så reflekterte og slagferdige.

Slike opplevelser kan jeg leve lenge på.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tok feil buss

Ei dame kom frem på Vinterkjær og lurte på om de snart skulle bytte buss.

– Nei, denne bussen går helt frem til Risør! – sa jeg.

Jeg var jo sikker på at de var på vei i rett retning, men det ble litt andre takter da hun sa videre: – Vi tre skal til Åmli!

De hadde vært i Arendal og tok feil buss ved bussbytte ved terminalen på Grenstøl i Tvedestrand kommune.

Illustrasjonsbilde, tatt på gamle rutebilstasjonen i Risør – den 30. Januar 2019.

 

Som bussjåfør så ser jeg jo bare på om de som kommer inn til meg har et kort som virker eller har en billett fra forrige buss.

Dermed var det ikke i min tanke om å spørre hver enkelt om de virkelig ville bli med meg.

Nei, det tok jeg som en selvfølge – at alle som stod ved min fremdør virkelig ville være med.

Bussene er tross alt godt merket foran og på siden, så det regner jeg også med i framtiden at vil være helt klart.

Jeg fikk fulgt dem over til min kollega som da skulle sørover igjen, og gav beskjed om at han måtte få de av på Grenstøl – der jeg fikk dem på.

Derfra måtte de bli hentet av noen med bil, for jeg visste jo at der gikk ikke flere busser til Åmli den dagen.

Det kan være lurt å se litt på hva som står i skiltkassene våre før ombordstigning.

De fikk mye reise for pengene kan du si, og en erfaring rikere.

Tror nok at de ser nøyere på bussene heretter før de velger sitt sete for turen videre.

Et lite tips til dere som reiser med buss:

– Kommer der flere busser på samme tid kan det være lurt å få stoppet den rette bussen og ikke gjemme seg på siden av den som kom inn på stoppet først!

Den bakerste bussen står ikke alltid å venter til alle de andre bussene er ferdig lastet.

Husk refleks er du grei, og gi tydelig tegn til bussjåføren om at du gjerne vil være med.

Bruk gjerne lyset i mobilen – det lyset ser vi på lang avstand.

Da blir det også en behageligere oppbremsing for å få deg med.

Fint om du har appen, kort eller pengene klar ved ombordstigning.

Velkommen ombord.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Savnet annonsering ved bussbytte

Jeg hadde ofte med meg en som trengte litt hjelp i hverdagen.

På vei til jobben hans sa han til meg: – Du har glemt å ta mikrofonen i dag, Alf Otto!

Han hadde for så vidt rett i det, for jeg pleide å si i fra om bussbytte på førstkommende busstopp den gangen.

– Kan ikke du ta det for meg? – spurte jeg litt på fleip.

Han var ikke sen med å benytte anledningen.

Illustrasjonsbilde

 

Han rensket halsen og sa følgende uten mikrofon: – Hei, hei, alle sammen, jeg heter Alf Otto!

Heldigvis så hørte passasjerene at dette var ikke meg, for jeg begynte aldri slik når jeg tok mikrofonen.

Det ble uansett en god stemning der foran, mange lo godt – såpass at for han så stoppet det hele opp.

Jeg fikk tillagt litt mer på informasjonen og la til at det ble bussbytte for de som skulle videre i mot Arendal.

Dette var noe jeg kunne merke gledet han veldig.

Av og til må man få lov å glede en på den måten – i allefall når det bare er noen få av de faste passasjerene ombord.

Det skal ikke så mye til for å glede en annen person.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Måtte bytte buss

Det kan jo skje at en av bussene man kjører til vanlig må ha seg en tur på verksted.

Årsaken kan være av forskjellige grunner, men det skjer.

Det kan være bare noe så enkelt som en pålagt kontroll, kanskje en vanlig service eller at den har en feil som bør rettes.

Uansett, jeg fikk en annen buss enn den vanlige en dag, helt lik til den du ser på bilde under

.

Illustrasjonsbilde er tatt ved Snaresund i Tvedestrand, 03. Mars 2015. 

 

Da var der en av damene på bybuss som sa: – Du har en annen buss i dag, vi sitter mer tettpakket! – sa hun.

Det var vel bare tre passasjerer i bussen på det tidspunktet, og jeg visste at der kom ikke mange flere før hun skulle gå av.

Så jeg tok motet til meg å svarte henne: – Tettpakket sa du, men du skal slippe å få noen på fanget!

Hun dro heldigvis på smilebåndet.

Jeg fikk kort tid før hennes ankomst høre at hun likte å høre på radio.

Sørlandsradioen var en av favorittene hennes – der var det visst så mye fin musikk.

Der var det tydeligvis en melodi hun likte ekstra godt og som ble ofte spilt der.

I det hun gikk ut av bussen tralla hun sangen for meg, jeg tror hun hadde et håp om at jeg kunne teksten.

Det var en kjent melodi – det kunne jeg høre.

Hun trallet i vei – ja lenge etter at framdøra mi var lukket igjen.

Jeg tenkte jeg fikk si “Ha det bra” neste gang jeg så henne, for det gikk i glemmeboka mi i det hun trallet seg ut.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vi snakker ikke mer om dette

Jeg har ofte med med en ungdom på mine turer frem og tilbake mellom Risør og Tvedestrand.

En dag skulle han i et viktig møte.

Han innrømte at han var en smule trøtt og kaffe stod da høgt på ønskelista før det kommende møte i byen.

I dette tilfelle skulle jeg nok hatt en kaffemaskin ombord i bussen, den hadde i allefall den dagen blitt brukt.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg vet at han har en dyr kaffemaskin selv hjemme og jeg vet at han tåler en spøk.

Foreslo at han kunne vel rive i en maskin til oss på bussen også.

– Vi snakker ikke mer om dette! – svarte han kjapt, og vi begge lo.

Det er bare så hyggelig å ha med slik flott ungdom – som har godt humør og som vet hvordan man smiler og ler.

Det gir meg som bussjåfør en god arbeidsdag, fylt av glede og godt innhold.

Alt må ikke være så alvorlig og til tider så trist – selv om jeg mer enn gjerne deler en dyp samtale også om det er ønskelig.

For det er ikke alle som har det like greit, det vet jeg en del om.

Jeg har ikke svar på alt – absolutt ikke, men jeg har ofte god tid til å lytte der jeg sitter i min førerstol.

Det i seg selv kan for enkelte være en liten hjelp – bare at en tok seg tid til å høre etter.

For meg er det en god følelse om en går ut av bussen med en større motivasjon enn den som var ved påstigning.

Kanskje vi alle skulle blitt flinkere til å bry oss i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Svaksynt fikk sitt kort tilbake

Jeg ble veldig takknemlig for at en passasjer kom frem til meg med et kort som var funnet i bussen.

Ved sjekk av loggen av kortet kunne jeg se at det tilhørte en av mine faste passasjerer.

Illustrasjonsbilde

 

– Åssen kunne du se det? – tenkte du kanskje nå.

Jo, fordi han som hadde mista det kortet hadde spandert billett på tre andre fra samme stopp – dermed stemte dato og pris for bare han ene jeg tenkte på.

Det visste jeg, det var tross alt jeg som billetterte han, og loggen av kortet bekrefta kjøpet.

Da han dagen etter kom på bussen var det en stor glede for meg å kunne formidle at ei ung jente hadde dagen føre funnet verdikortet hans.

Han ble så glad at han ville betale meg for dette.

– Bare jeg får ta for denne turen er jeg fornøyd! – svarte jeg.

Han fikk merke at der finnes ærlige mennesker, han fikk høre at alle de resterende pengene var fremdeles igjen på verdikortet.

Der var verdier for flere hundre som fort kunne ha vært tapt.

Jeg bare elsker slike øyeblikk – der man ser takknemlighet for så lite.

Det var ingen selvfølge at det var meg som kjørte turen hans dagen etter.

En kollega kunne vært hans sjåfør på hans første busstur etter tap av verdikort, og det kunne havnet hvor som helst ved av stigning det verdikortet han savnet.

Det var heller ingen selvfølge at det var en ærlig finner på bussen – selv om de fleste er ærlige.

Slike historier er for meg fornøyelige og verdifulle.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En som husket langt tilbake

Dette innlegget var jeg i tvil om jeg skulle skrive og poste.

Innlegget har liksom ikke så mye med buss å gjøre, men allikevel litt artig for meg å dele med deg som trofast leser mine innlegg.

Jeg var på Brokelandsdagene og traff både kolleger, men også passasjerer som jeg ofte har med meg på min rute til daglig.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt 07. Juni 2016 på indre vei i Gjerstad.

 

Der var til og med en busseier der som til og med husket navnet mitt i det vi sa “Hei” til hverandre – enda det er år og dag siden sist vi snakket sammen.

Alt dette gjorde dagen min så fin.

Det ble også en tur bort til vogna der de solgte bakt potet.

Vi kom i prat imens han klargjorde våre retter, og jeg la merke til at han som stod i vogna å solgte hadde drammens-dialekt.

Han kunne fortelle at han kom ifra Pakistan til Norge som fire-åring.

I samtalen med han fortalte jeg at som ung gutt i tenårene jobbet jeg for et firma i Risør.

Firmaet jeg jobbet for den gangen hadde en monteringsjobb der i Drammen – på Sunland Eker.

Vi monterte 13 store tanker til papirfabrikken der – nok om det.

Gikk jeg ofte tur alene etter jobb, jeg liker å se meg rundt om på nye steder.

Gikk ofte litt nordover, videre til høgre over ei bro, på den andre siden gikk jeg til venstre.

Handlet med en jeg trodde var pakistaner og som jobbet i en kiosk der.

Dette sa jeg til han i vogna på Brokelandsheia.

Da svarte han som solgte bakt potet: – Han du snakker om, han var fra India!

Han visste hvor jeg hadde handlet som guttunge, han visste å hvem jeg snakket om.

Dette skjedde en gang rundt året 1984, så dette er jo noen år siden.

Jeg blir så oppmuntret av å møte så mange koselige og positive mennesker.

Utrolig at jeg kunne snakke med en som kjente til denne karen som ble en del av min rutine imens jeg var på jobb der borte – enda det var så lenge siden.

Måtte bare dele dette, for det betydde litt for meg.

Det kom mange gode minner fra tiden der borte i samtale med han på Brokelandsdagene.

Husker jeg lengtet hjem når jeg på telefon snakket med enten Mamma eller Pappa.

Skjønte fort at jeg var ikke skapt for å bo langt ifra Vegårshei.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto