Det går helt greit

– Ja nå er du tilbake, Alf Otto! – sa en av mine faste passasjerer som den gangen jobbet på en verna bedrift.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg hadde da hatt en uke ferie og det var en stund siden vi hadde sett hverandre.

– Koselig at man er savnet! – tenkte jeg, men jeg ble litt i tvil om han hadde savnet meg allikevel.

For da jeg spurte han: – Var det trist å ha meg tilbake? – svarte han: – Det er helt greit!

– Ja det var såpass greit ja! – svarte jeg tilbake og begge lo.

Det sies at det er fra barn og fulle folk at man får høre sannheten fra.

Jeg tror kanskje det kan gjelde enkelte som jobber på en slik bedrift også – det er da en ikke må ta seg selv så høytidelig.

Kan noen le på min bekostning så er det verdt det, for det ble en god latter for oss der foran i bussen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vil helst betale fullt

Jeg hadde med ei jente i ny og ne – og som jeg av og til har spurt om hun ikke snart vil ha seg et verdikort.

Men inntil da så har det blitt lite salg av nytt verdikort til henne.

Jeg ble imponert da hun på siste busstur svarte: – Jeg liker å betale full pris!

Illustrasjonsbilde

 

Vi begge begynte å le.

– Ja den var ny for meg! – svarte jeg.

De fleste vil jo ha det billigst mulig, men der finnes tydeligvis unntak.

Jeg har til og med opplevd å ha med meg passasjerer som heller vil betale mer for en enkel billett – enn å legge inn en sum som er lavere enn prisen for en enkel billett inn på et verdikort.

For hadde de kjøpt seg et verdikort hadde de fått gode prosenter i rabatt, en rabatt de tydeligvis ikke ville ha.

De kunne heller ha gitt verdikortet bort eller eventuelt kastet det med restbeløpet etterpå og allikevel ha tjent på det.

Det er tydeligvis bedre å betale full pris for å slippe å ta vare på et enkelt verdikort kan du “skjønne”.

Har også opplevd de som først betaler full pris på billetten bort – og på samme tur bort ser fordelene når andre slår til på mitt tilbud om nytt verdikort.

På ankomst kom passasjeren frem for å skaffe seg et verdikort til selv også – enda han hadde kjøpt en billett til full pris først.

Der finnes tydeligvis begge typer mennesker – mangfold kalles visst det.

Da ble det først betalt for en eller to enkeltbilletter for turen bort, og som jeg ikke kunne makulere – for tiden tillater ikke det når det har gått for lang tid etter at billettene ble solgt.

Dermed så la vedkommende inn penger på verdidelen på ankomst – det kaller jeg et godt salg.

Det var bare så dumt at de ikke slo til med en gang for å nyte godene lengst mulig, men det er jo ikke gitt meg å forstå alt her i denne verden.

Jeg liker så godt når folk får mest mulig igjen for pengene.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kiss my ass

Av og til så kan jeg ikke la være med å le, for noen passasjerer er utrolig slagferdige.

Jeg fikk en telefon og besvarte den med min handsfree og skjønte at jeg igjen fikk telefon ifra “Microsoft!

Noen som påstod at jeg hadde problemer med min computer.

Jeg svarte hele tiden: – Du må snakke norsk!

Da jeg hadde lagt på sa jeg til de to eldre damene på bussen:  – Det var bare en utlending som prøvde seg på å utgi seg fra å være i fra Microsoft!

Illustrasjonsbilde

 

Da sa den ene av de to eldre damene: – Jeg svarer bare “kiss my ass” når det skjer og legger på! – sa hun.

Jeg hadde aldri trodd at en slik setning kunne komme fra den kanten – desto mer ble det en god latter på alle oss tre.

Hun hadde tydeligvis lite til overs for slike samtaler ifra “Microsoft”.

De betjente hun ganske fort – da var prektigheten hennes lagt en smule til side kan du si.

Det var tydelig at slike oppringninger hadde hun også fått.

Neste gang skal hun få lov å svare for meg om ringer igjen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hvem satt du på med

En gutt som elsker å ta buss stod å venta på sitt faste busstopp.

Jeg kom med min buss og lurte på om han hadde lyst på en ekstra tur på bybuss.

Det ville han så gjerne.

Han skulle egentlig ta avgangen etter dette, men jeg kjenner han og vet at en ekstratur ville han like.

Bilde er tatt 28. Mai 2007 og her er jeg med en gruppe pensjonister til Valle i Setesdal.

 

Jeg spurte om hvem han satt på meg hitover.

Da svarte han som om det var en innøvd replikk: – Thorbjørn Egner kjørte meg hit!

Jeg lurer på om dette var på grunn av hår-sveisen, eller om sjåføren var noe treg – det vites ikke.

Så hvorfor min kollega ble sammenlignet med mister Egner er der ingen som vet.

Ingen på min ring eller trase på den tiden hette Thorbjørn, så det kunne ikke være på grunn av navnet.

Uansett, vi foran fikk iallfall en god latter i bussen.

Jeg liker slike som er slagferdige og som svarer rett ifra levra.

Gutten selv var også fornøyd med sitt svar da han så at vi andre rundt han lo.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mamma, du springer naken

Det er visst av barn og fulle folk man skal høre sannheten i fra.

En gutt satt ved siden av sin mor og plutselig sa guttungen høyt og tydelig:

– Mamma, du springer naken!

Illustrasjonsbilde

 

Hun prøvde å vri det til i nåtid, for alle kunne jo se at hun satt påkledd der i bussen.

– Du ser jo at jeg har klær på meg? – sa hun til svar, men jeg tror nok ikke at det var det gutten mente.

Jeg kunne se i speilen at moren syntes at dette var et flaut tema å snakke om – hun var raskt over på et nytt emne.

– Se på alle de fine båtene, gutten min! – og prøvde å vri det over på noe annet og mer behagelig å snakke om.

Fortsatte med å spørre: – Har du hatt det fint på skolen i dag?

Hun besvarte ikke guttens påstand i bussen, men det fikk nok gutten greie på vell hjemme vil jeg tro.

Fargen i ansiktet hennes ble heldigvis normalisert før ankomst.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen tanker til ettertanke

Av og til når jeg setter meg ned, kanskje for å høre litt fin musikk – da kommer ofte gode minner frem.

Det å mimre og ta frem gode opplevelser, få dem ned på maskinen min er derfor en fin måte å sortere tankene mine på.

Håper dere som leser også liker det som jeg deler.

Sommeren i 2019 hadde jeg faktisk et lite jubileum som bussjåfør.

Da hadde jeg være i bransjen i 30 år.

Den tiden har gått fort.

Jeg ser jo passasjerer som jeg hadde den gangen med meg til barnehagen, de er ofte meg nå og med sine egne barn.

Da skjønner man at tiden går fort, fryktelig fort.

Selv føler jeg meg uendret.

Illustrasjonsbilde fra Vestlandet, tatt 26.05.07.

 

Liker fortsatt å være bak rattet, treffe mange koselige mennesker, og som ofte gir meg så utrolig mye.

Noen ganger er det bare koselig prat med litt tull og vas, men det kan også bli dype samtaler der sorg, savn og minner blir en del av samtaleemnene.

Vet jo litt om hva det vil si å miste noen – personer som stod en nære og som brått ble borte.

Jeg kunne hatt diplom i det å lengte, så det å savne vet jeg egentlig alt om.

Derfor er det også for meg en liten terapi i det å kunne få tilgang til andre som av og til er i samme situasjon.

Der passasjerer, voksne mennesker velger å sitte litt igjen på endestasjonen, og der tårer kan få lov å trille – det er lov.

Da hjelper det lite å ha uniform, da kan tårene bare komme på noen og enhver.

Så har jeg også hatt gleden av å ha med meg kokkelærlinger og som mer enn gjerne delte rundt seg av gode triks ifra faget.

Han ene skrev jeg om tidligere i et eget blogg-innlegg “Kokkelærlingen”.

Til og med erfarne husmødre måtte da flytte seg fremover for å få med seg siste nytt innen kokkekunst.

Slike opplevelser beriker meg som person, det gir meg så utrolig mye – det å treffe mennesker i ens hverdag.

Blir rett og slett på godt humør av det – lærer noe nytt hver dag.

Derfor trives jeg så godt med å kjøre buss.

I mitt rullende kontor har jeg alltid noe nytt å se på hele tiden.

Alt ifra soloppganger og solnedganger, ja fullmånen som lyser så fint – ingen dag er lik.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Krykken som ikke fikk stå i fred

En av mine eldre passasjerer gikk over en tid med to krykker.

Det ene benet var ikke helt godt.

Illustrasjonsbilde

 

En dag da han var i byen var han så uheldig å stige ombord i bussen med bare ei krykke.

Den andre krykka sto igjen i busskuret i Tvedestrand, han glemte den rett og slett den dagen.

Heller ingen bussjåfør tenkte noe over det.

Det er ikke så rart, fordi vi bussjåfører vet jo ikke hvem som kommer med ei eller med to krykker.

Ingen så at krykka sto igjen den dagen.

Da han neste dag kom tilbake til byen med meg var det for å se etter den savna krykka.

Til sin store fortvilelse fikk han se at krykka var borte.

– Så da har nok en eller annen fått bruk for den, kanskje kastet den på vannet! – sa en noe overgitt og bedrøvet mann.

Utrolig kjedelig når man vet at den tilhørte en gammel mann – en mann som virkelig trengte den.

Det var ikke vanskelig å se fortvilelsen i øynene hans.

Slike opplevelser gjør faktisk veldig inntrykk på meg, for de eldre fortjener ikke slikt.

Jeg måtte bare få det ut.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Passasjeren som ikke kom seg av i tide

Av og til så opplever vi bussjåfører at passasjerer ikke kommer seg av i tide.

Det kan ha forskjellige årsaker.

Jeg kjørte TIMEkspressen og hadde den gangen korrespondanse inn til Kjevik – det vil si at mine passasjerer som skulle til flyplassen de måtte bytte buss.

Tok mikrofonen og opplyste om at vi nærmet oss Timenes, og at passasjerer til Kjevik måtte bytte buss.

Jeg tok det på engelsk også til tider – ikke fordi at jeg er så god i engelsk akkurat, men for å opplyse de som jeg vet snakket et annet språk.

Da alle fly-passasjerene var gått av min buss og var vell ombord i shuttle-bussen kunne jeg fortsette videre inn imot Kristiansand.

I det jeg passerte Markens gate i Kristiansand kom ei dame frem og spurte: – Er vi ikke snart på Kjevik?

Da er gode råd dyre – ikke for meg, men for henne som ikke fikk med seg beskjeden om bytte av buss.

Jeg fikk jo forklart om at det stoppet var vi forbi for lengst, og at jeg hadde gitt beskjed på både norsk og på engelsk.

Fortvila, for denne passasjeren skulle videre til København med fly – for så videre korrespondere med andre fly ut i Europa.

Illustrasjonsbilde

 

Da er det litt greit om man kom frem til gaten i tide, slik at de oppsatte flybillettene ble brukt.

Årsaken var at denne passasjeren satt med musikk på sitt head-sett og fikk ikke med seg mine opplysninger over høyttaleren.

Det ble drosje for henne fra Kristiansand og tilbake imot Kjevik.

Håper bare at hun rakk flyet sitt, men det fikk jeg aldri vite.

Det ble iallfall en unødvendig fordyrelse av turen på en allerede dyr tur vil jeg tro.

Kanskje kan det være lurt å sette på en alarm på mobilen på det tidspunktet man har for avstigning eller sin ankomst.

Det gjelder om man tar buss eller tog og dersom man har fort for å falle i søvn.

Gjelder også de som hører på musikk i et head-sett og ikke får med seg viktig informasjon gitt av fører.

Det kan være et tips du som reisende kan ta med deg, faktisk et godt tips – gjelder også på andre ruter der tidspunkt er viktig å få med seg.

Som bussjåfør lærte jeg at det kunne være lurt å informere om bussbytte også ved ombordstigning om det var aktuelt.

Det ble en lærerik erfaring for både henne og for meg – det er liksom alltid noe å lære.

Blir liksom aldri utlært.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Optimist

Jeg hadde med meg en flott gutt som var veldig glad i sang og musikk.

Det hente jo rett som det var at han når han steg ombord i bussen så kalte han meg for “Jahn Teigen”.

– God morgen, Jahn Teigen! – kunne han til tider møte meg med.

Illustrasjonsbilde

 

Lurer på om det hadde med håret mitt å gjøre – ikke på grunn av lengden nødvendigvis, men fargen kanskje?

Sangstemmen kunne det ikke være på grunn av.

En dag da vi nærmet oss plassen til der han pleide å gå av – bussen var nesten tom, og i speilen kunne jeg se kun en passasjer utenom han som selv likte Jahn Teigen så godt.

Jeg regnet med at de to tålte litt fin musikk.

Da satte jeg på denne sangen som du selv kan høre her.

Trykk på linken som tar deg til YouTube:

 

Da sangen kom ut over høyttaleren skal jeg si deg at der var en som våknet.

Da snudde han seg brått, nesten som ifra en søvn – ja det så ut som han trodde selv at han drømte.

Bare på introen sa han: – Er Jahn Teigen ombord?

Dette var før Jahn gikk bort, et stort savn for mange.

Passasjeren ble så glad for å høre disse kjente tonene, du skulle sett – han sang av full hals når setningene begynte.

Denne passasjeren her klarte ikke å få med seg alle ordene som Jahn sang – det var tydelig, men ordet “optimist” kom alltid på rett plass og i rett tid i forhold til resten av setningene.

Man må kunne kalle dette hverdagsgleder?

Jeg tror han levde lenge på denne opplevelsen, for han smilte fra øre til øre i det han forlot bussen.

Det var et ansiktsuttrykk og et smil jeg aldri kommer til å glemme.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Godt der finnes hjelp

Som mange vet så kjørte jeg en stund på kombiruta til Vest Telemark Bilruter LL, men som i 1998 endret navn til Telemark Bilruter AS.

Kjørte der mellom 1989 og 2003.

Startet i VTB og sluttet i TBR – navneendring på grunn av fusjonering.

Gode år, og som jeg ser tilbake på med glede og med mange gode minner.

Jeg var stasjonert i Moland Park i Arendal og gikk på jobb som vanlig også denne dagen.

Dagen før hadde jeg lastet opp varer oppe på Brødrene Dahl, men de varene var ikke plassert slik jeg ville ha dem for videre transport.

Plassering av varene riktig ville jeg vente med til dagen etter.

Varene ble ikke kastet inn nei, men de var ikke plassert der jeg ville ha dem i forholdt til postcontainerne som etter hvert skulle inn.

Det var viktig å laste det som skulle lengst opp til de indre bygder lengst frem, og det som skulle ut av bussen først lengst bak om vekta på varene tillot det.

Dermed gikk jeg litt tidligere på jobb dagen etter for å få satt dette på riktig plass og for å få sikret lasten riktig og godt.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt i 1990. Her ombord på Bastøfergen. Var på en Ullared-tur i en Scania Classic.

 

Jeg liker å ha fritiden hjemme sammen med familie og venner om kvelden.

Det er lettere å jobbe ifra morgenen synes jeg.

På morgenen er de fleste selv opptatt og det er ikke så vanlig å ha besøk eller dra på besøk på den tiden av døgnet.

Da jeg kom på jobb tok jeg ned liften, plasserte lasten og var fornøyd – gjorde meg klar til å dra ifra Moland Park.

Husker jeg var så takknemlig for de varene som var på plass og som sikret min arbeidsplass ytterligere.

Har alltid jobbet og tenkt på den måten som om jeg selv var eier av bedriften.

Må få legge inn en parentes.

En plass jeg henta varer på Stoa så sa jeg til han som skulle sende varer:

– Har du ikke mer du vil ha sendt oppover?

Da fikk jeg et svar som jeg aldri kommer til å glemme:

– Du er så hoool atte! – og den eldre mannen lo – ja det gjorde vi begge.

Han dro på ordet og la på en tykkeste L-en som tunga kunne klare å få frem.

Jeg syntes det var så fint om vi kunne få inn litt ekstra varer som selskapet kunne tjene ekstra på.

Nå var jeg der og hadde liksom hele godsrommet til å gnu varer inn i – og da ville jeg jo helst ha mest mulig med meg.

Minnene dukker fort opp når man setter seg ned for å skrive.

Det var bare litt gøy for meg å få det også med.

Det understreker bare litt om min innstilling til den bedriften jeg kjørte for.

Nok om det, det var bare et ekstra poeng i dagens blogg.

Jeg hoppet ned ifra liften og skulle til å heve den opp igjen, men tror du liften bak ville opp?

Den ville ikke rikke seg – da gikk tiden fort skal jeg si deg.

Jeg fikk tak i en mekaniker på Nettbuss og han kunne bekrefte mine mistanker om at dette var ikke ordnet innen den tiden jeg hadde til rådighet.

Serviceminded som han var fikk jeg lov til å gå inn og låne en buss ifra dem.

Jeg noterte kilometerstand ved start og lovte å gjøre det samme ved innlevering – en tillit som jeg ble veldig takknemlig for i en slik situasjon.

Det er utrulig godt når man kan få hjelp når man står der og man selv ikke har kunnskap, verktøy eller tid til å få reparert det som ikke virker.

Jeg hadde flere plasser å lesse varer på som for eksempel på Postterminalen på Myrene.

Postterminalen lå der før og de kjørte vi fast for.

Det ble litt ekstra jobb når liften ikke virket.

Noen ansatte på Postterminalen hjalp meg med å få postsekkene ut i rett luke.

Posten til de indre bygder fikk vi inn i lukene på den lånte bussen – godt at lukene var store.

Jeg ble veldig glad for den hjelpa alle yta til meg i min situasjon den morgenen – for du kan si at da var følelsen av god tid brukt opp.

Der vi normalt før hadde sjåførbytte i de indre bygder ble den dagen bare passasjerene satt over, samt posten og de få pakkene jeg hadde med meg.

Min kollega fikk det jeg hadde med meg oppover, og jeg hans sine som skulle nedover imot Arendal.

Det var liksom ikke om å gjøre å få flest mulig antall kilometer på en lånt buss.

Dermed tok jeg samme buss tilbake og takket høflig for lånet i det vi byttet nøkkel til min egen buss som da var ferdig fikset.

Husker jeg rett var det en slange til liften som var lekk og hydraulikkolje som hadde lekket ut – begge deler ble erstattet med nytt.

Det hele endte tross alt godt.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto