Mamma sier jeg er både smart og pen

Et busskort havnet ved en feiltagelse på gulvet.

Gutten bak ville gjerne hente det, men han sa at han ville vente med å hente det til jeg stod stille med bussen.

Illustrasjonsbilde, tatt fra mitt rullende kontor på Vegårshei.

 

– Ja, det var lurt! – svarte jeg.

– Pappa si er jeg er smart! – sa gutten og var tilfreds med vår felles avtale om å vente til bussen stod i ro.

Jeg måtte jo gi en bekreftelse på det utsagnet og svarte bekreftende: – Ja, det var ordentlig lurt!

Nå er det slik at barn har ofte tildens til å smøre litt på og enkelte skal være litt bedre enn andre.

Da hørte jeg fra et av setene enda lengre bak: – Mamma sier at jeg er både smart og pen!

Jeg ble bare så takknemlig for at ungene får en slik oppfølging hjemme og får gode bekreftelser i hverdagen.

Det er ord som de vokser på og i rett retning med tanke på selvtillit.

Fortsett med det gode mammaer og pappaer.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det blir greit når Mc Donald’s kommer her

Vi kjørte innover og passerte en byggeplass langt inne i skogen.

– Det blir greit når Mc Donald’s kommer her! – sa jeg for å utfylle den allerede gode samtalen med gutten foran.

– Kommer Mc’n her? – spurte han, som om han trodde litt på det jeg sa.

Illustrasjonsbilde er fra Solheim på Vegårshei. 14. September 2022.

 

Det var tydelig at gutten kjente til både kjeden Mc Donald’s og kjedens meny.

Gutten hadde hele menyen på pugg og han kunne fortelle at han visste hvor pappas VISA kort lå.

– Ville du ha spandert på hele bussen, er det slik å forstå? – spurte jeg litt spøkefullt tilbake.

Det ville han ikke, svaret var: – Nei!.

Han fortsatte med å fortelle om alle menyene de hadde der og alle de forskjellige drikkene som man etter hvert kunne fått – og det på engelsk.

Man skulle tro at gutten jobbet der om han bare hadde vært gammel nok.

Jeg svarte bare at det blir nok mange år til at vi ser noen Mc Donald’s her.

Uansett, det ble en livlig prat ut av det hele.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg er glad i deg

I min buss har jeg med meg alle slags passasjerer.

Noen skal på jobb, andre til sin skole.

Det fine med å være bussjåfør er at man treffer folk i alle aldre og av begge kjønn.

Illustrasjonsbilde tatt 15. Oktober 2026, her er Sofie og Noah, to av mine barnebarn.

 

Noe som gjør hverdagen min ekstra fin er når jeg får høre:

– Morfar, jeg er glad i deg!

Da er det ekstra fint å være bussjåfør.

Der er sikkert flere av dere som leser her og som også har noen nær seg og som betyr mye for deg.

Nå som det er blitt høst og høstmørke er både sent og tidlig nå om dagen, da er det viktig å bruke refleks når du er ute langs veien.

Så får du flere muligheter til å sette pris på de rundt en, med gode ord til den eller de du er glad i.

Det blir for dumt å måtte tilbringe dagene fremover på et sykehus på grunn av manglende bruk av refleks.

– Vær synlig i trafikken, vi har ingen å miste!

PS! Et lite tips til.

Bruk skjermen med AKT appen åpen på mobilen og vift med den om du ønsker at bussjåføren skal se deg og stoppe for deg.

Det vi sjåfører ikke ser kan vi heller ikke få stoppet for.

Ønsker dere alle en riktig god og innholdsrik helg – uten skader og ulykker.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Er klokka så god at den tar timen på tre kvarter

Vi kjørte oppover og tåka la seg tett.

Da utbrøt den unge jenta: – Her var det masse tåke?

Det var ikke tvil om at jenta hadde rett, men den dagen var jeg i litt trekke-humør.

Illustrasjonsbilde her fikk jeg av en passasjer, tatt 15. September 2022.

 

Jeg svarte: – Men, du ser vel meg?

– Ja, orh, jeg mente at tåka er ute! – hun ble litt overgitt på meg.

– Godt at bussen vet veien då, for bussen har vært her før! – sa jeg med den største overbevisning.

– Men, det er jo du som styrer, det ser jeg jo! – svarte jenta like ivrig.

– At det går an! – tenkte hun nok.

Etter hvert fikk jeg gå med på det og heldigvis ble vi enige om at det var meg som styrte bussen.

Du, klokka funker! – sa den samme jenta adskillig senere, men på samme tur.

– Er klokka så god at den tar timen på tre kvarter? – spurte jeg.

– Ja, jeg tror det! – svare hun.

Godt når man kan skrolle og kjase litt med de aller yngste.

Jeg setter stor pris på de skoleelevene som jeg til daglig har med meg – det beriker meg stort.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Du burde hatt på kjettingen for lengst

Det hender jo at noen kan bli overgitte på meg også.

Jeg er absolutt ikke feilfri.

Illustrasjonsbilde tatt før broa ved Hauglandsdammen på Vegårshei. Tatt 1. Oktober 2026.

 

En vinterdag kjørte jeg innover på en av bygdas landeveier og i en nedoverbakke med påfølgende høyresving merka jeg at her burde kjettingen vært på.

Jeg klarte så vidt å få bussen til å stå i ro, men å rygge opp igjen for å kunne stå plant – det gikk ikke.

Det er lettest å legge på kjettingen når bussen står rett og plant, for da drar det ikke så veldig i kjettingen.

Kjettingen lar seg lettere legges på når man ikke står i en bakke.

Da jeg skulle til å ta på kjettingen kom selve strøbilen bak meg og der stod jeg i veien og blokkerte.

Ikke det gildeste synet for lastebilsjåføren.

– Du burde hatt på kjettingen for lengst! – var ordene jeg ble møtt med når han kom ut.

Jeg var selvfølgelig enig i det, men jeg var i allefall i ferd med å få dem på.

Resultatet ble at han heiv under i skuffe sand ved drivhjulene og tok et par spader med sand bakover også.

Det var nok til at jeg kunne få rygget opp igjen de få meterne tilbake opp mot toppen.

Jeg fikk han forbi meg og gledet meg over at etter hans ferd nedover igjen var det ny-strødd.

Strøbilen etterlot seg en vei som var som på sommerføre.

Han kunne fort ha blitt enda mer irritert på meg, men han valgte å ikke si noe mer.

Jeg kunne på min side sagt at han burde jo vært her for lengst, men jeg sa ikke det tilbake.

Det er ikke lett å være over alt på samme tid, det vet jeg også.

Glatta kan komme som på jula på kjerringa.

Litt våt vei og temperaturen svinger under null, da er det gjort.

Ve-is er vel det verste sett i mine øyne.

Da har liksom ikke kjettingen noe å ta tak i, men det ser finere ut i medier om kjøretøyet har tatt sine forhåndsregler om ulykken er ute.

Er det ren svall er kjettingene et must.

Nå går vi mot vinter igjen, det kan være lurt å tenke på hjulskift for alle og enhver.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I belive I can fly

Jeg er heldig som får være bussjåfør og som får tilgang på så mange fine mennesker i min hverdag.

Skolebarn er ikke unntak, nei tvert i mot – de beriker meg veldig.

De sitter der og småprater, synger litt og deler ofte av sin hverdag med hverandre.

Jeg skal si deg at det er til tider morsomt å høre på.

Illustrasjonsbilde tatt nær Mjåvatn på Vegårshei 23. September 2026.

 

En dag var der ei lita skolejente som gang på gang sang: – I belive I can fly!

Den setningen gjentok hun gang på gang, hun kom liksom ikke videre.

Da var der en annen liten skolegutt som tydeligvis kunne litt engelsk og som svarte i mellom hennes strofer:

– Jeg kan ikke fly, men ære være deg om du får det til!

Det ble jo litt komisk for meg der jeg satt, men jeg kunne jo ikke le av den lille skolejenta som sang, men som ikke kunne mer av teksten.

Skolejenta gjorde i allefall et iherdig forsøk, det skal hun ha – til glede for oss andre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kunne kjøpt maleriet selv

På en busstur til Russland for noen år siden kom jeg over et fint maleri på et av byens markeder.

Så kom jeg til den konklusjonen at det ville bli tungvint å gå å bære på og kanskje en fare for at det kunne bli ødelagt på bussturen hjem.

Der var jo en del bagasje også fra de andre og alle er ikke like forsiktige, tenkte jeg.

Fint var det, så klart jeg burde ha kjøpt det – det hadde passet helt perfekt i vårt hus.

Dermed gikk jeg i fra den investeringen og gledet meg over at det var en ting mindre å gå å bære på.

Etter en stund traff jeg en kar fra samme gruppe på det samme markedet.

Han lurte på om jeg kunne tenke meg å hjelpe han litt med å bære noe han hadde kjøpt i en av bodene der.

Soleklart at jeg ville hjelpe, skulle jo bare mangle.

– Må jo stille når en av ens egne spør! – tenkte jeg.

Ikke visste jeg at han hadde kjøpt to malerier – hvor det ene av dem var det jeg tidligere hadde gått i fra.

Begge var holdt av, kjøpt og betalt og dermed ble jeg bærende på samme maleri, men dog ikke som eier av det.

Illustrasjonbilde ChatGPT

 

Hadde jeg visst at jeg allikevel skulle bære dette til bussen – skulle jeg selvfølgelig kjøpt det selv.

Jeg sa ikke noe til denne karen om det, men det kunne jeg gjort.

Det er slike ting jeg ikke må tenke på en gang, for det hadde vært et godt og fint minne fra landet jeg besøkte.

Husker bare at motivet var naturlandskap.

Naturlandskap er noe jeg beundrer med glede og stor interesse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ta det senere

Jeg fikk her om dagen en god samtale med en av jentene som går på videregående skole.

Vi satt å pratet på vei hjemover og en setning hun sa gjorde sterkt inntrykk på meg.

Sterkt og sterkt, men det ble en setning til ettertanke, det er vel mer korrekt å si.

Illustrasjonsbilde,  nylagt asfalt på vårt depo på Vegårshei. Bilde er tatt 1. Juli 2016.

 

Vi var innom det å våre på godt lag, det å kunne gi hverandre et smil for de rundt oss i hverdagen.

Da sa hun: – Dersom man er sur, ta det senere og ikke la det komme senere!

Veldig godt sagt, dyp setning egentlig.

Egentlig et godt tips for den som eventuelt plages med en dårlig dag.

– Ta det senere!

Kanskje det letner litt når man får tenkt seg litt om?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En fin holdning på en ung skolegutt

Der er nok ikke alle som tror at vi bussjåfører får med seg det som skjer der bak i bussen, men ofte så gjør vi det.

Illustrasjonbilde tatt på Øvre Torv i Tvedestrand, 8. September 2026.

 

En ung skolegutt skulle til å gå av bussen ved bakdøra, da fikk jeg se at en av de andre holdt han tilbake, en holdt i sekken hans.

Det ble såpass at skolesekken hans datt i gulvet og jeg så føre meg at den som holdt han tilbake snart skulle få “betalt” for det.

I en slik situasjon var det fort å få en sviende oppmerksomhet i retur, men til min store beundring så tok den skolegutten som skulle til å gå av, han tok bare opp sin sekk og sa:

– Må dere ha det bra alle sammen!

Skolegutten smilte og gikk stille og rolig ut – ja som om ingenting hadde skjedd.

Smilet og blikket til skolegutten var et syn og for meg en opplevelse jeg sent skal glemme.

Ikke et stygt ord kom ut, ingen knyttneve ble vist – enda han var sikkert sulten og trøtt etter en lang dag på skolen, men bare gode ord og vennlighet var det som han ønsket å gi tilbake.

Veldig voksent gjort av en slik kjekk skolegutt, en i sin beste alder.

Tenk om vi alle kunne håndtere motgang og eventuelt uventa situasjoner på en slik måte, du for en fin oppdragelse.

For meg ble det til ettertanke.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ikke ofte jeg er flau i min jobb som bussjåfør

Jeg fikk i oppdrag å kjøre en koselig gruppe til Danmark.

Vi skulle bese oss blant annet rundt om i Skagen og i en av restaurantene der skulle vi innta et bedre måltid.

Jeg var selv sulten og lysten på god mat var stor for de fleste av oss.

Illustrasjonsbilde tatt i Skagen i Danmark 6. August 2006.

 

Servitørene kom ut med flere fat med reker.

Det bugna av ferske vel danderte reker med tilbehør, men dette var tydeligvis ikke til oss – de serverte flere gjester der enn bare til oss i vår gruppe.

Da det var vår tur gikk de fleste nebb langt ned, for ut fra kjøkkenet kom de ut med noe som heter tatar – det vil si rått kverna kjøtt med ei rå eggeplomme plassert midt i.

For mange av oss var ikke dette etenes, de fleste ville nok hatt reker og mange skuet over på de andre gjestene som danderte sine skiver.

Servitøren gikk dobbelt for å etterkomme gjestene sitt ønske, ikke for å gi vår gruppe reker, men for å få tataren til oss stekt på begge sider.

Selv var jeg flau og mot min egen lyst og vilje, fikk jeg tynt ned denne ustekte retten med tanke om at det var siste gang jeg skulle smake på dette?

At en gruppe skal måtte få noe som ikke alle kan ha, synes jeg selv var en stor skam, men turte ikke å si noe om.

Dette var ikke min bestilling.

Det var vel et billigere alternativ sammenlignet med de som fikk ferske reker, fersk loff, sitron og godt smør til.

Glemmer det aldri, ikke skjønner jeg åssen jeg selv fikk dette “dyreforet” ned.

Det blir ikke tatar her i huset så lenge jeg lever.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto