Det ble ikke så diskret som det kunne ha vært

Jeg hadde med meg noen flotte skolebarn.

Kjørte midtskyss ut fra Holt barneskole og alle satt riktig så fint – god stemning var det.

Alle var festa i hvert sitt setebelte – ja alt var bare en fryd på den turen, men jeg kunne ikke annet enn å smile litt for meg selv da en av guttene skulle gå av.

Gutten satt nemlig litt feil med hensyn til plassering – han satt på innsiden ved vinduet og hadde en kamerat han måtte komme seg forbi.

Illustrasjonsbilde, tatt 03.06.13.

 

En han måtte kravle over med sin skolesekk og gym-tøy for å komme av ved sitt stopp.

Gutten måtte støtte seg litt med hånda på nabosete – da uheldigvis med hånda som da kom mellom bena på sin kamerat i midtgangen.

Da fikk jeg høre en lys guttestemme rope – ja nesten i fasett: – Ikke ta meg på tissen!

Det var et tak som ikke gikk upåakta hen kan du si.

Kameraten i midtgangen var ikke sen om å få sagt i fra om at han var vel nære sine beskytta områder i det gutten skulle kravle over.

Tror det ble litt flaut for de begge, men jeg tror ingen ble skadet av opptrinnet.

Jeg har smilt mange ganger av denne opplevelsen, også i skrivende stund.

Du kan si det ble ikke så diskret som det kunne ha vært.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen refleksjoner igjen

Jeg har virkelig hatt mange fine samtaler på bussen.

Noen av samtalene har jeg ofte reflektert over i ettertid, jeg har av og til tenkt på hvorfor sa han eller hun dette til meg.

Jeg tar slike samtaler som et stor kompliment, som en stor tillit og prøver å lære noe hver gang samtalene rører hjertestrengene mine.

Har fått høre litt forskjellige livshistorier og jeg blir så takknemlig for at jeg får ta del i dem som en lytter.

En stod rett på utsiden av bussen min før avgang i byen, vi kom i prat og vedkommende kunne fortelle at han nå var blitt pensjonist.

Rett etter pensjonisttiden hadde begynt døde kona i kreft – dermed var den lysende pensjonisttiden ikke helt den som var forespeilt.

Jeg kunne se at mannen var rørt – tårene var i ferd med å renne nedover kinnet.

Det var lett å forstå at han var trist og lei seg – hva nå liksom?

Ikke like lett å finne riktige ord alltid i slike situasjoner.

Illustrasjonsbilde

 

Hadde også med en dame, hun var passasjer – som også levde alene.

Der hun kunne fortelle at hun hadde hatt en mann som ikke var snill – hverken med henne eller med barna.

For meg som har vokst opp i et trygt og godt hjem gjorde det ondt når hun til slutt sa:

– Høytider og andre merkedager har jeg mest lyst til å bare ligge under dyna!

Slike samtaler gjør veldig inntrykk på meg.

Jeg skjønner at alt det gode i livet er ikke en selvfølge for alle.

Fikk også ei annen jente i tenårene ombord – hun er alenemor, mor til et barn.

Hun fortalte at det var ikke alltid like enkelt til å få endene til å møtes – det gjaldt visst både tidsmessig og økonomisk.

Livet er ikke alltid like lett for oss mennesker- jeg er privilegert som få ta del i andres hverdag, dems liv og strabaser.

Det gjør meg utrolig takknemlig og glad for min egen oppvekst, familie rundt meg og mitt eget levd liv.

Som har gjort til at jeg verdsetter både de små og de store detaljene i min hverdag på en bedre måte, tror jeg!

Prøver i allefall – ting som jeg før tok som en selvfølge, for det er fort gjort å gjøre.

Traff også en sambygding på min skolerute for kort tid siden.

Hun hadde jeg ikke hatt på bussen på mange år, nei ikke siden jeg kjørte i hennes grend på Vegårshei.

Vi traff hverandre igjen nede ved kysten og vi fikk også en god prat.

Jeg ble så glad da hun til slutt sa: – Jeg leser bloggen din, Alf Otto!

Hvordan visste hun at jeg blogger?

Uansett så kan jeg leve og reflektere lenge på slike inntrykk.

Orker du en til? – jeg har jo så mye fint på lager.

Måtte smile da en passasjer som trenger litt hjelp i sin hverdag skulle fortelle oss noe viktig.

Det var nok ment bare til oss som satt foran i bussen – at der stod folk på første busstopp – noe han også tydeligvis hadde fått med seg.

Da i sin iver, nesten riste seg – blandet han to ord, og sa: – Der står det pass-folk som vil være med, Alf Otto! – så lo han godt.

Et ord blandet med ordet “passasjerer” og ordet “folk” – et ord som jeg aldri hadde hørt før.

Lurer på om han var redd for at jeg bare skulle kjøre rett forbi uten å ta dem med de som stod der.

Godt at han passet på meg.

Livet har i allefall mange gullkorn om man bare ser seg litt rundt.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ikke få meg til å lyve

En av min faste passasjerer hadde vært på butikken å handlet.

Han er nok en av dem som vet godt hva rus er.

Illustrasjonsbilde

 

– Har du handlet julegodt til jul? – spurte jeg.

Jeg skjønte jo det at den posen han hadde – hadde noe helt annet innhold enn julegodt.

Han er nok litt for glad i det flytende og det visste jeg, men med sitt gode humør og så slagferdig som han er svarte han:

– Ikke spør meg om noe, for da slipper jeg å lyve!

Han smilte til meg med et lurt blikk, han har alltid et smil på lur, også da han sa dette – synes det var utrolig godt svart.

På mange områder kunne mange, inklusiv meg selv hatt han som forbilde på sett og vis.

Han er så takknemlig for så lite – lite som skal til for å få frem et smil og det på tross av så mange utfordringer i livet.

Når en person blir så glad for så lite at han blir rørt til tårer til tider – det gjør noe med meg.

Tenk om vi kunne bli litt mer fornøyd og takknemlig selv også.

Kanskje det bare er meg som har litt å lære?

Vi har vel de fleste av oss mye å være takknemlig for om man ser oss litt rundt om.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Så fint når man har felles interesser

Jeg kan ikke legge skjul på at jeg liker det veldig godt når ungdommene vil sitte foran og vil prate med meg.

Bussturen og hverdagene mine går så utrolig fort da – ekstra fint er det når jeg har felles interesse med dem.

En gutt jeg ofte har med meg har musikk som sin interesse, gitar og trommer er hans favoritt-instrument.

Han viste meg et YouTube klipp, og jeg kjente igjen denne gitaristen før jeg leste navnet hans.

Illustrasjonsbilde

 

Bussen stod stille da om noen lurte.

Jeg vil gjerne dele et av klippene av denne gitaristen her.

Fantastiske karer.

Både han som var med meg på bussen og denne gitaristen i klippet – fantastiske personer begge to.

Du bør kunne litt engelsk, for teksten her er det litt verre med – i allefall for min del.

 

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt dette klippet.

Jeg ble så glad for at denne unge gutten på bussen hadde oppdaget spilleferdigheten til Tommy Emmanuel.

Gjerne ta deg tid når du har ro og fred rundt deg, ikke minst god tid – hør dette fantastiske stykke.

Hør gjerne også på hva Tommy sier og gjør før han opptrer.

Legg merke til gleden Tommy viser – en væremåte til etterfølgelse for meg.

Tema musikk og tema om hund er blant annet en fin måte til å skape god kontakt med andre mennesker på.

Det er kontaktskapende.

Fantastisk fint yrke jeg har fått som får være bussjåfør.

Som får del i slike gode samtaler med så mange forskjellige mennesker i alle aldre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Fraktet hunden i barnevogn

Før i tiden så måtte folk med hund betale for hunden når de skulle ut å reise med buss.

Jeg hadde for mange år siden med en passasjer som jeg ofte hjalp til med barnevogn, både når hun kom på og når hun skulle gå av.

Barnevogner var jo gratis også den gangen og jeg sjekket jo aldri oppi vogna hva som lå der av krabater, men en dag så jeg en lodden lang-øra skapning.

Illustrasjonsbilde

 

Vet ikke om det var meningen at jeg skulle se dette, for den gangen kostet det noen ekstra kroner å ta med hund.

Kan innrømme at jeg kvakk litt, for maken til hårete barnekropp hadde jeg jo aldri sett – det viste seg at “barnet” var en hund.

Jeg kunne ikke annet enn å smile.

Har ofte tenkt på: – Gjorde hun dette kun for å spare penger?

I så fall var det kreativt tenkt.

Det kunne i allefall ikke være for å slippe å bære, for hunder går jo normalt fint selv.

Nå i skrivende stund er det jo gratis å ta med hund på bussen – det rare er at den barnevogna har jeg ikke sett i det siste.

Så man kan jo da lure på om barnevogna var der den gangen for en økonomisk grunn.

Av og til så forstår man ikke alt som skjer her i livet og det er vel heller ikke meningen i at vi skal gjøre heller.

Det kan jo hende at denne hunden i vogna ikke ville gå så langt – for slik kan vår schæfer også være.

Vår hund vil ikke gå for langt under visse værforhold, da stritter hun i mot.

Er det regn, surt og kaldt vil Joy fort hjem igjen – da er det kun ut for å få gjort sitt fornødne.

En annen årsak kan jo ha vært at hunden hadde skader og trengte litt skyss.

Dette får jeg nok aldri vite.

Husker bare at passasjeren var kreativ og jeg hjalp til med vogna som om det var et barn som lå der.

I ettertid kan man tenke at det var rart at man ikke merket det på vekta.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg måtte sette av en passasjer

Det er ikke ofte en passasjer blir bedt om å stige av bussen, for som regel så får vi ordnet opp i det med at vi får snakket litt sammen.

Illustrasjonsbilde, tatt i Risør 04. September 2018 – en av bussene jeg kjører i skrivende stund.

 

Denne mannen gjorde noe på bussen som jeg absolutt ikke godtok, og han måtte settes av umiddelbart.

Han ble satt av litt øst for Dyreparken i Kristiansand på gamle E18 – før firefelts-veien kom.

Det som var det rare var at nettopp denne karen stod allerede før meg på ankomst i Kristiansand da vi kom inn på ruta vår.

Ikke skjønner jeg hvordan han klarte det – han må ha fått haik med bilen bak meg.

De må ha kjørt direkte imens jeg var innom Sørlandsparken og innom UIA i Kristiansand.

Av sikkerhetsmessige årsaker kan jeg ikke skrive hva han gjorde på bussen, men kona som han reiste sammen med ble en smule flau over hans oppførsel.

Hun fikk selvfølgelig reise videre med meg.

Sitter man fint og oppfører seg på bussen kommer alle med og blir med helt frem til ønsket destinasjon.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ikke fint å lure folk, men!

I går var det konsert på Stangholmen, det krydde med folk i Risør by når båtene kom tilbake med gjester.

Noen ville ta taxi hjem, mens andre så at bussen stod ved Tollboden.

Illustrasjonsbilde fra Tollboden i Risør, bilde er tatt 8. Juli 2021.

 

Jeg hadde omtrent fem minutter til avgang da et par kom inn og ville opp til Viddefjell.

Da vi hadde stått en stund, alle hadde satt seg – var hun ene litt nysgjerrig på når bussen skulle gå.

Hun spurte: – Når er det bussen kjører?

Jeg hadde vel et drøyt minutt igjen, noe de faste passasjerene vet veldig godt, men disse to hadde jeg aldri sett før på bussen.

De hadde ikke peiling på når bussene gikk, bare flaks at jeg stod der.

Denne muligheten til å skøye litt kunne jeg ikke la gå i fra meg – jeg så jo at de hadde godt humør.

Jeg svarte henne: – Vi går klokka 23.15, altså om ca to timer til!

Det var mange tanker som for gjennom de to kan du si.

Da spurte hun: – Kan vi få pengene tilbake?

Hun synes nok det var dumt at ikke de ble stående i taxi-kø – jeg kunne liksom se fortvilelsen tok tak i dem begge.

Jeg måtte jo tilstå at jeg skulle kjøre om et drøyt minutt, og da var det liksom greit.

– Det er innenfor! – sa mannen og begge endret ansiktsuttrykk til et stort smil.

Vi kjørte klokka 21.15 fra Tollboden i Risør og dette var siste bussavgang for kvelden, så litt heldig var de.

Turen skulle vart mye lengre, for det var enormt koselige mennesker å ha ombord.

Vi pratet som om vi hadde kjent hverandre bestandig.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg glemmer ikke seks

En ung bestemor skulle ut og reise med sitt barnebarn.

Hun oppdaterte først sitt verdikort og skulle betale for en honnør.

– Men hvor gammelt er barnet! – spurte jeg.

– Barnet er fire år!

Illustrasjonsbilde

 

Da var jeg i gamle tanker og tenkte at barn over fire år skal jo betale, for barn over fire år skulle jo betales for før i tiden.

Jeg presenterte for henne hvordan jeg tenkte: – Da blir det å betale for en honnør og et barn?

Hun avbrøt meg og sa: – Er det ikke slik at barn under seks år går gratis! – spurte hun litt energisk.

– Det stemmer, du har rett – godt du sa i fra! – sa jeg og så opp på henne.

– Barn under seks år betaler ikke! – svarte jeg så forståelsesfull jeg kunne være og bli.

Da svarte den unge bestemoren: – Jeg glemmer ikke seks ser du!

Det ble et øyeblikk stille – veldig stille.

Jeg svarte bare: – Ja, se det kan ikke jeg uttale meg noe om! – den bare kom.

Du som hun lo.

Skulle sikkert ikke svart henne slik, men det ble i allefall en god latter for oss alle der foran i bussen for de som fikk dette med seg.

Som en liten pynt på det hele sa hun i det hun gikk ut på ankomst: – Jeg er litt tussete i dag, skulle tro jeg hadde tatt meg en liten dram!

Det gikk kanskje opp for henne på turen bort hva hun nettopp hadde sagt for oss i bussen, og ville finne en måte å pynte litt på det.

Uansett, så ble hendelsen litt god for meg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kaos i leiligheten

En ung kvinne ville oppdatere sitt månedskort.

I utgangspunktet er det veldig fort gjort, men denne personen hadde så utrolig mye å fortelle.

Illustrasjonsbilde

 

Hun kunne fortelle om mye kaos i leiligheten og ramset opp det ene etter det andre.

Det virket som hun nå ville utvide sitte reisemønster på grunn av sine problemer med leiligheten hjemme og at det var også foranledningen for oppdatering av nytt og ubrukt månedskort.

Hun nevnte blant annet svartsopp, hvitsopp og det var ikke måte på alt som fantes i hennes leilighet.

– Ja, det er vel bare en papegøye du ikke har! – svarte jeg med et lite tilsnitt av humor.

Da svarte hun: – Men jeg har katt! – og hun smilte tilbake.

Heldigvis så vet jeg at hun tåler en liten en på kanten.

Jeg måtte faktisk avbryte henne litt med å si: – Jeg må faktisk kjøre nå!

For da var tiden inne for min bussavgang, resten fikk vi ta en annen gang.

Det virket for meg som hun ikke var halvvegs i sine forklaringer og alt hun ville fortelle meg om sin leilighet og sitt liv.

Uansett, så er vi der for de som vil ut å reise med oss – det er jo derfor vi er til.

Vi bry oss ikke om hvorfor folk vil ut på tur, men at årsaken til turer er å komme bort hjemmefra på grunn av kaos – den var ny for meg.

Jeg har hørt den før at årsaken kan ha vært at “Der er godt og varmt på bussen” og “Jeg sparer på strømmen hjemme”.

Denne om at det er “Kaos hjemme”  den var ny.

Noen reiser bare for å treffe folk – for å ha noen å snakke med.

Uansett årsak, så elsker jeg jobben min og tar i mot alle med åpne armer – billedlig fortalt.

Håper jeg snart ser deg også på bussen min.

Du er velkommen ombord.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg ble veldig overrasket

Det er ikke til å legge skjul på at jeg liker veldig godt sang og musikk, og gitarspill er ikke noen unntak.

Jeg hadde ofte med meg en skoleelev med på bussen og vi snakket ofte om musikk.

Illustrasjonsbilde

 

Han spiller også gitar og dermed hadde jeg så lyst å gi han et tips om enda en av mine favoritter på YouTube, men i det han gikk ut av bussen ble det liksom ikke tid til å høre selve melodien.

I det han gikk ut av bussen jeg tenkte at dette fikk han ikke med seg.

Jeg noterte tipset mitt på en liten lapp når jeg kom til endestasjonen og la lappen i veska mi til neste gang jeg skulle treffe han.

Han var jo en av mine faste passasjerer, så en dag ville jeg treffe han igjen – det visste jeg.

Da jeg flere dager senere fikk samme gutt ombord hadde jeg lappen klar.

Da sa han: – Jeg har hørt på dem – de var flinke, faktisk veldig flinke!

For meg var det utrolig gøy.

Han hadde altså klart å memorere dette “Country guitar Jam – Porter McClister & Matheus Canteri”.

Denne fremførelsen kan du selv få høre her om du trykker på linken under.

 

Jeg ble veldig overrasket at han husket dette.

Det var også litt stas for meg at han også likte slik gitarspill.

Vi hadde og fremdeles har det veldig koselig på bussen.

Å treffe personer med felles interesse da går turene og stunden fort, nesten for fort.

Har du merket det?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto