En passasjer var ordentlig lei seg

Denne dagen var det en passasjer som tydeligvis ikke hadde det så greit.

Vi kom i prat, vi utvekslet noen ord som jeg vil påstå gikk på dypet.

Snakket om livet, om fred og det å ha gode relasjoner.

Illustrasjonsbilde, tatt 12. Desember 2023. Langang i Tvedestrand kommune.

(Til orientering, bilde har ingenting med innholdet i historien å gjøre.)

 

Når jeg som bussjåfør sitter bare der, så er det fint når noen ønsker å prate, det skjer jo ikke alltid, men av og til når resten av passasjerene sitter lengre bak – da hender det at noen ønsker å lufte det som ligger på ens hjerte.

Jeg synes det er flott om jeg da kan være en personen som vedkommende gir sin tillit til.

Passasjeren den dagen her bar tydeligvis på en byrde om jeg kan få utrykke meg slik.

Vi kom innom flere tema og nå var det snakk om det å ha gode relasjoner, ikke bære nag til noen, kunne tilgi, kunne be om tilgivelse og kunne gå videre i livet.

Da sa passasjeren og med tårer i øyene:

– Jeg mistet for kort stund siden en god venn – som gikk bort, personen døde altså!

Vedkommende tok seg litt tid før neste setning og fortsatte med ordene: – Det siste vi gjorde var å krangle!

– Om ikke det var nok – det siste jeg sa var “Dra til helvete”!

Passasjeren var ordentlig lei seg – det var ikke vanskelig å se, tårene lå tett nedover kinnet.

– Det var litt av en avslutning på et vennskap! – tenkte jeg, men sa det ikke.

For meg et det ekstra spesielt å nevne dette i dag, for i dag hadde min pappa fylt år.

Pappa, han var veldig klar før sin bortgang i det å ha gode relasjoner til de som stod rundt.

Han ville vite at ikke der var noen knuter på tråden mellom han og meg, for da ville han eventuelt be om tilgivelse før sin bortgang.

Kontrasten ble stor kan du si – spesielt når jeg selv har hatt en slik fin avskjed med mine foreldres bortgang, fin på den måten at der ikke var noe uoppgjort i mellom oss.

Det var lite jeg kunne bidra med egentlig for denne passasjeren, men kanskje var det godt for vedkommende bare det å få lufta det til meg – jeg vet ikke.

Jeg forstod i alle fall at dette var ondt for denne passasjeren.

Det ble spesielt for meg når jeg selv ikke har hatt slike tøffe avskjeder med noen av mine ved livets siste dag.

Det påminnet for meg hvor viktig det var og er å være rask til å be om tilgivelse om man tråkker over, kunne tilgi til de som eventuelt ber om det og ikke bære nag til noen.

Da har man det best selv tror jeg, prøve å leve i fred og harmoni med alle.

Av og til kunne være uenig i ting, ja, men på tross av uenigheter kunne være venner.

En dag er det kanskje for sent i å kunne be om tilgivelse.

Det er noe å tenke på – for meg også.

Ønsker deg som leser en fin dag, full av glede og godt innhold.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Pappa var sikkert bare litt sliten

Hadde med en gutt som gjorde sterkt inntrykk på meg.

Jeg har egentlig flere blogg-innlegg jeg skulle skrevet før denne, men denne må jeg ta først.

Ikke alltid jeg kan skrive dem i rett rekkefølge som de oppleves, men jeg får ta det litt slik som det legger seg på hjerte for meg.

Denne gutten gav uttrykk for at han senere på kvelden skulle til sin pappa.

Av en eller annen grunn fikk jeg inntrykk av at de hadde ikke verdens beste forhold.

Illustrasjonsbilde

 

Gutten gav uttrykk for at pappaen måtte liksom tilvende seg litt den følelsen av å være pappa igjen, spesielt om det var en stund siden han hadde besøkt sin pappa.

– Han er vel det man kaller bipolar! – sa gutten og med et tomt blikk, nesten med tårer i øyekroken.

Jeg skjønte jo at den gutten kunne ikke ha det helt greit.

Dette sa han på første tur.

Senere på kvelden fikk jeg gutten på igjen – da skulle han til byen for å besøke sin Pappa.

På ankomst kom han frem å sa: – Pappa skrev til meg nå om at han er visst glad i meg allikevel!

Han prøvde tydeligvis å beskytte sin pappa med å si: – Han var sikkert bare litt sliten i sted!

Jeg fikk ordentlig ondt av gutten.

– Er det noen som er i tvil på om at pappa er glad i meg liksom! – tenkte jeg.

Selv har jeg jo vokst opp i et godt hjem der alle var glad i hverandre og ordene “Glad i deg” var ofte å høre.

Jeg stoppet motoren på bussen og fikk noen ord med denne gutten som var i ferd med å gå ut av bussen på endestasjonen.

Det var ikke lett å bare ønske han “God helg” og bare reise der i fra, liksom.

– Jeg sliter med dårlig selvbilde og jeg er redd for at jeg er til bry for andre! – sa gutten.

Jeg skulle gjerne ha brukt mye lengre tid med han, fått en lengre og bedre samtale sammen.

For det kan ikke være godt å føle på at man er til bry og føle mangel på kjærlighet fra den som burde stå en nærmest.

“Pappa er visst glad i meg allikevel” ble en setning som brente seg fast.

Før jeg dro derfra fikk jeg sagt til gutten: – Husk, du er mer enn god nok!

– Ingen kan være deg bedre enn deg selv!

Jeg sa som jeg har sagt til andre: – Du er som en brikke i et vakkert puzzle-spill, og vi er avhengig av hverandre!

– Blir den viktige brikka borte vil det bli et stort tomrom – da er ikke bilde komplett lengre!

Han takket for det, takket for samtalen og jeg håper at han gikk fra bussen med en litt større tro på fremtiden og på seg selv.

Jeg er ikke noe mer enn andre, så det er ikke derfor jeg skriver slike blogg-innlegg, men jeg er stolt over at han gav meg en slik tillit.

Rart at en slik kjekk ungdom kan slite med slike tanker, følelser og opplevelser.

Jeg blir rørt og takknemlig for at jeg får ha et slikt yrke der jeg får tilgang på slike samtaler og en slik tillit fra enkelte av de reisende.

Det er for meg en god følelse når jeg i tillegg til å være bussjåfør får være et medmenneske der jeg sitter å kjører i min buss fra sted til sted.

Det er givende og også lærerikt for meg, man får sett livet litt fra en annen vinkel på sett og vis og det gjør meg takknemlig.

Til deg som leser vil jeg også si: – Du er god nok!

Som jeg også sa til gutten: – Det er bedre med gode originaler enn med noen dårlige kopier!

– Man skal ikke prøve å være noen andre – vær deg selv, det kler deg best!

Dette er ord som også du som leser kan ta til deg.

Enten du er ungdom eller litt eldre – det gjelder oss alle i uansett alder, utdannelse eller ingen utdannelse, høy eller tilsynelatende lav status.

– Du er god nok!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg gav pengene til feil person

Av og til så gjør man feil.

Det gjør sikkert ikke du som leser, men jeg gjør det ofte.

Der kom på en ung gutt som fant en seddel i fremdøra.

– Er denne din, Alf Otto?

Jeg tok i mot den og grublet litt over om hva jeg skulle gjøre med den.

Takket for hans ærlighet og fikk liksom ikke ro til å bare beholde den.

Hadde kort tid føre tatt ombord to mindre jenter.

Tenk om en av de små hadde mistet seddelen! – det var for de mye penger.

Før jeg satt i gang turen videre gikk jeg bakover å spurte de unge jentene.

– Har dere to mistet en seddel?

– Hvor mye er den på? – spurte de i kor.

– Det kan jeg ikke si, det må dere eventuelt vite dersom dere savner penger! – svarte jeg.

Fort gjort at alle har mistet penger i en slik situasjon.

De hadde ikke mistet noe, alt var på plass der.

Videre gikk jeg bakover og spurte en eldre mann, men ikke han heller savnet noe.

– Da er pengene dine! – sa jeg til gutten som først fant seddelen.

Illustrasjonsbilde

 

Han kunne jo egentlig bare tatt pangene opp i fra trappetrinnet og ingen hadde visst om den seddelen.

Derfor valgte jeg å la ærligheten få belønning.

“Ærlighet varer lengst” heter det.

Gutten som fant seddlen ble utrolig glad for finnerlønnen.

Jeg selv ble bare så takknemlig for å se ærligheten hans.

Ikke alle ungdommer som hadde gjort det der – der de fleste ungdommer tjener lite når de går på skole.

Senere den dagen kom der på en gutt i Tvedestrand og som skulle motsatt vei.

Etter at han hadde betalt spurte han: – Hvor var det du fant den seddelen i dag tidlig?

Det var tydelig at han hadde sittet på med meg tidligere på dagen og sett bare deler av det som skjedde.

– En gutt fant den i trappetrinnet i fremdøra og han fikk den som takk for sin ærlighet! – svarte jeg.

Den seddelen kunne like gjerne vært mistet utenfor bussen – bare flaks at den datt bare rett ned i trinnet.

– Da jeg kom frem på ankomst fikk jeg se at jeg manglet en slik seddel! – sa den nye og uheldige gutten.

Denne uheldige gutten fikk ikke det med seg at jeg gikk bakover å spurte noen før jeg gav seddelen bort.

Han beskrev valøren godt, jeg var ikke i tvil om at dette var egentlig den rettmessig eieren av seddelen..

Jeg må innrømme at jeg følte meg litt dum da, fikk også veldig ondt av han.

Som plaster på såret fikk han et verdikort av meg med noen kroner på, og som jeg tror han ble glad for.

Da fikk han 40% rabatt på billettene heretter, så slapp han å bruke VISA kortet hele tiden og betale full pris slik han hadde gjort til den dagen.

For VISA kortet alene gav han ingen ekstra rabatt – noe jeg hadde forklart han tidligere.

Så noe godt kom der ut av denne hendelsen også.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mannen som sprang naken

En av de faste passasjerene jeg hadde med beklaget en dag at han var litt hås i stemmen.

Selv kunne jeg ikke merke så mye til det, så jeg spurte:

– Har du blitt forkjøla?

Illustrasjonsbilde tatt på den gamle rutebilstasjonen i Risør, 23. August 2019.

 

Han benektet det, men gav meg en god forklaring på hvorfor han var blitt hås.

Mannen kunne fortelle meg at han stod i dusjen og hørte naboens hund romstere i hagen.

Det likte selvfølgelig dagens passasjer dårlig og enda verre ble det da han hørte både hønene og gjessene om kapp hylte og kakla for sine liv på jord.

Passasjeren tok seg ikke tid til å sveise seg, han fòr ut kliss naken til bråket på baksiden.

I det mannen kom ut fikk han se hunden med munnen full av fjær – og da gikk han fra å rope og hauste til å brøle.

Han fortalte at han brølte høyt.

Hunden fikk fart på sine fire lange ben og mannen kunne fortelle at alle de fjærkre overlevde etter at enkelte var blitt en smule frisert.

– Sprang du kliss naken? – spurte jeg.

– Ja, der var ikke tid til å bekle seg opp kan du si! – svarte mannen i det han endelig fikk roet seg ned.

Jeg kunne jo selvfølgelig ikke dy meg, så jeg spurte:

– Var du ikke redd for at naboen skulle se deg?

Det var han ikke. for han bodde slik til at ingen kunne se han i det han ikledd kun i den medfødte skinndressen løpe ut kliss naken.

Den som fikk se han – det var hunden, og den fikk “vinger”.

Det var lett å se dette føre seg når han fortalte om historien på bussen.

Mannen gikk ut av bussen med et smil om munnen.

For meg var det en artig og livaktig historie.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Damer liker også å bli kalt for jenter

Denne historien er fra den tiden jeg kjørte i Risør.

En av mine faste passasjerer den gangen ble med meg på en runde på bybuss før han skulle videre med neste buss.

Det hendte rett som det var at jeg spurte om ikke de vil være med på en ekstra tur når de først kom bort til meg i fremdøra for å snakke.

Jeg fikk jo noen ekstra minutter med dem, og det var jo så koselig for meg også.

En eldre dame kom inn på neste stopp og spurte denne eldre mannen: – Er du på denne ruta, “Knut”?

Illustrasjonsbilde

 

Før han rakk å svare – svarte jeg: – Han er med på denne turen rundt Krana for å se på jentene!

Da svarte denne eldre dama: – Du vet at vi damer liker også å bli kalt for jenter!

Tror hun følte seg yngre da – hun hadde kanskje et poeng der.

Fordelen var at når man kjente de faste i byen såpass godt så visste jeg litt om hva de tålte av mine påfunn.

De visste at ingenting var ondt ment.

Begge smilte og det var en god stemning på bybussen denne dagen.

“Knut” fikk kort tid senere forklart at han ble med for moro skyld – han ville nok ikke ha det på seg at han så på jentene.

Uansett, veldig gøy at han svarte ja på min invitasjon om å bli med meg på bybussen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til blir man litt satt ut

Av og til så blir man litt satt ut, det skjer kanskje av og til for deg som leser også?

Jeg har en spesiell hendelse jeg vil prøve å skrive litt om i dette innlegget.

Det er vår i store deler av vårt land, vi har alle her sør hatt en vinter som nå ser ut til å være over.

Noen av oss har hatt til tider glatte veier å kjøre på.

I vårløsningen har det også til tider vært litt dårlig vei å kjøre på selv om veien har vært fri for snø og is.

Illustrasjonsbilde, tatt 7. Mars 2025.

 

Derfor var det utrolig da jeg på et stopp i Tvedestrand – ja, det ble et stopp utenom det vanlige.

Jeg skulle til å slippe av tre jenter på Bergsmyr, jeg åpnet bakdøren hvor to av dem gikk ut.

Den tredje og den eldste kom gående fremover i midtgangen og jeg undret:

– Hva har jeg gjort for noe galt nå da mon tro? – ja, det var min første tanke.

Jeg åpnet fremdøra og håpet på at klagen skulle være kort og forhåpentligvis ikke sa alvorlig.

I det jenta gikk ut sa hun: – Tusen takk for en fin tur! – og smilte fornøyd i det hun gikk ut.

Når de andre kom frem til samme dør sa de to andre i kor: – Takk for turen!

Jeg fikk sagt: – Velkommen tilbake! – og tok tommel opp til alle de tre som da gikk videre i retning mot Grisen Storsenter.

Det tok liksom litt tid før jeg skjønte hvor fin gest de viste meg, noe så uventa, men så fint gjort.

På toppen av det hele – gjort av veloppdratt ungdom.

Følte liksom våren var fremme for fullt, den kalde vinteren var nå liksom over på et vis.

Jeg husker at det gjorde dagen min ekstra fin.

Tenk at så få ord kan bety så mye for den som får dem.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg lurte en passasjer med vilje

En passasjer som jeg kjenner godt ville gjerne bli med meg på bybussen rundt Krana i Risør.

Han skulle egentlig videre med Linje 160 kvart over mot Tvedestrand, men rakk en runde med meg først.

Illustrasjonsbilde

 

Da vi kom ut på hovedveien ved Kiwi sa jeg til han: – Nei, der gikk bussen du skulle tatt videre mot Tvedestrand!

Jeg håpet jo på at han ikke hadde fulgt for godt med ut av frontruta mi.

Det virket som om han først skvatt litt, han utbrøt: – Da blir jeg med deg resten av dagen, Alf Otto! – og mannen lo godt.

Jeg sa til han at jeg liker å trekke litt på enkelte jeg vet tåler en spøk.

Han gikk dessverre ikke på den denne gangen, men gøy var det allikevel.

Litt god stemning er viktig for meg.

Kan betrygge deg med at han rakk bussen videre og det med god margin.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

To kopper kaffe

Før avgang til bybuss kom en av de faste passasjerene bort til meg ved Tollboden i Risør.

Jeg hadde noen minutter til avgang – nok til at han stakk bort for en prat i sidevinduet mitt.

Illustrasjonsbilde

 

– Skal du være med en runde? – spurte jeg.

Han er en av de som jeg mer enn gjerne tar med på en tur rundt om i bybuss-traseen.

Slagferdig som han er hadde han også et svar på lur også denne gangen:

– Jeg kom til byen for to kopper kaffe siden! – sa han til meg og med et glimt i øye.

Han var liksom ikke ferdig med dagens bytur, for det virket som om der var plass til mer kaffe i den kroppen.

Det ble i allefall noen ord sammen før jeg gikk ut fra busslomma der på Tollboden.

Jeg er så takknemlig for slike som bare ønsker å slå av en prat – som ønsker å slå av en skroll som vi sier her på Vegårshei.

Det beste for meg er jo om slike blir med meg på bussturen, men av og til passer ikke det når kaffekoppen og neste gjeng venter på neste kafe.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Noen inntrykk gjør mer innrykk enn andre

Det er noen inntrykk som gjør mer inntrykk enn andre.

En ung gutt på ungdomsskolen ville en dag så gjerne bli med meg til Vegårshei og ned igjen.

Illustrasjonsbilde hentet fra Risør by 18. Mars 2019.

 

Egentlig skulle han på en klubb i byen etter skolen, men denne dagen ville han heller ha seg en busstur med meg.

Gutten spurte pent om lov.

Han fortalte at etter endt skolegang i byen ville han flytte, flytte til en annen storby.

Det så ut som han på et vis gledet seg – for han uttrykte seg slik:

– Jeg er så glad i Skien, jeg lengter til den byen!

Jeg visste at der bodde også hans pappa, så jeg spurte:

– Er det pappa du savner?

Han brukte ikke lang tid på å tenke seg om, hans ansikt lyste opp og gutten svarte:

– Jo, egentlig – jeg savner pappa!

Gutten kikka ut av vinduet og jeg kunne formelig kjenne på savnet selv,

Du vet at når man er pappa selv og vet hvor fint det er å ha tilgang på ens egne barn – jeg må si at det gjorde inntrykk.

Han var nok en pappas gutt selv om han også er glad i sin mamma, for det vet jeg at han er, men mange ungdommer må flytte for videre skolegang.

Denne gutten hadde allerede planer om det samme enda det er en god stund til han er ferdig på ungdomsskolen her i distriktet.

Ved flytting blir det ofte nye venner, ny skole og nye lærere – ja masse nye ting som sikkert blir spennende for slik kjekk ungdom som han.

Mange nye inntrykk vil jeg tro, pluss mange venner som kanskje skiller lag – et savn i seg selv.

Ekstra rart blir det for meg som vet at han ved flere anledninger har spurt meg:

– Kan ikke du begynne å kjøre vår skolerute igjen, Alf Otto?

Det er da man sitter igjen med en følelse av at man betyr noe for noen.

Husk på at du som leser dette også betyr noe for andre, mer enn hva du tror og kanskje til tider føler selv.

Som jeg har sagt før så kan et smil og et “Hei” gjøre dagen fin for noen rundt deg.

Tid sammen kan også være fint – kanskje det er det som skal til for en av de personene du møter i din hverdag.

Av og til kan det være fint å ha noen å prate med, få satt ord på det som kanskje ligger der.

Vi kan sikkert alle bli flinkere til å bry oss om de rundt oss.

Jeg har jo den fordelen at som bussjåfør så får jeg litt tid sammen med enkelte av de reisende.

Det er givende for meg når en person takker for turen og takker for samtalen.

Er det rart at jeg trives som bussjåfør?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Du trenger ikke å banke hardt

Der er de som er rett på når de skal uttale seg.

De legger liksom ikke skjul på noe – selv ikke om en hel buss hører på.

En eldre mann var på vei til Arendal og han hadde så mye godt å si om en annen person i bussen.

Det var liksom ikke måte på hvor høyt i kurs denne personen sto i over for denne snakkesalige eldre mannen.

Et godt smil kom da den eldre mannen sa til den andre: – Du trenger ikke å banke hardt på porten for å komme inn!

Illustrasjonsbilde

 

– Hvilken port mener du? – spurte den som ble skrytt opp i skyene.

– Jeg mener ikke porten ned mot kjelleren! – var svaret.

Alle der fremme i bussen dro godt på smilebåndet.

– Du mener porten inn til Himmelen! – spurte han som fikk skryt.

– Ja, der slipper du lett inn! – Så god som du er! – la han til.

Det ble en utrolig god stemning for de som fikk dette med seg.

For meg er slike opplevelser gode og verdifulle øyeblikk i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto