Kjørte midtskyss ut fra Holt barneskole og alle satt riktig så fint – god stemning var det.
Alle var festa i hvert sitt setebelte – ja alt var bare en fryd på den turen, men jeg kunne ikke annet enn å smile litt for meg selv da en av guttene skulle gå av.
Gutten satt nemlig litt feil med hensyn til plassering – han satt på innsiden ved vinduet og hadde en kamerat han måtte komme seg forbi.
Illustrasjonsbilde, tatt 03.06.13.
En han måtte kravle over med sin skolesekk og gym-tøy for å komme av ved sitt stopp.
Gutten måtte støtte seg litt med hånda på nabosete – da uheldigvis med hånda som da kom mellom bena på sin kamerat i midtgangen.
Da fikk jeg høre en lys guttestemme rope – ja nesten i fasett: – Ikke ta meg på tissen!
Det var et tak som ikke gikk upåakta hen kan du si.
Kameraten i midtgangen var ikke sen om å få sagt i fra om at han var vel nære sine beskytta områder i det gutten skulle kravle over.
Tror det ble litt flaut for de begge, men jeg tror ingen ble skadet av opptrinnet.
Jeg har smilt mange ganger av denne opplevelsen, også i skrivende stund.
Du kan si det ble ikke så diskret som det kunne ha vært.
Før i tiden så måtte folk med hund betale for hunden når de skulle ut å reise med buss.
Jeg hadde for mange år siden med en passasjer som jeg ofte hjalp til med barnevogn, både når hun kom på og når hun skulle gå av.
Barnevogner var jo gratis også den gangen og jeg sjekket jo aldri oppi vogna hva som lå der av krabater, men en dag så jeg en lodden lang-øra skapning.
Illustrasjonsbilde
Vet ikke om det var meningen at jeg skulle se dette, for den gangen kostet det noen ekstra kroner å ta med hund.
Kan innrømme at jeg kvakk litt, for maken til hårete barnekropp hadde jeg jo aldri sett – det viste seg at “barnet” var en hund.
Jeg kunne ikke annet enn å smile.
Har ofte tenkt på: – Gjorde hun dette kun for å spare penger?
I så fall var det kreativt tenkt.
Det kunne i allefall ikke være for å slippe å bære, for hunder går jo normalt fint selv.
Nå i skrivende stund er det jo gratis å ta med hund på bussen – det rare er at den barnevogna har jeg ikke sett i det siste.
Så man kan jo da lure på om barnevogna var der den gangen for en økonomisk grunn.
Av og til så forstår man ikke alt som skjer her i livet og det er vel heller ikke meningen i at vi skal gjøre heller.
Det kan jo hende at denne hunden i vogna ikke ville gå så langt – for slik kan vår schæfer også være.
Vår hund vil ikke gå for langt under visse værforhold, da stritter hun i mot.
Er det regn, surt og kaldt vil Joy fort hjem igjen – da er det kun ut for å få gjort sitt fornødne.
En annen årsak kan jo ha vært at hunden hadde skader og trengte litt skyss.
Dette får jeg nok aldri vite.
Husker bare at passasjeren var kreativ og jeg hjalp til med vogna som om det var et barn som lå der.
I ettertid kan man tenke at det var rart at man ikke merket det på vekta.
I utgangspunktet er det veldig fort gjort, men denne personen hadde så utrolig mye å fortelle.
Illustrasjonsbilde
Hun kunne fortelle om mye kaos i leiligheten og ramset opp det ene etter det andre.
Det virket som hun nå ville utvide sitte reisemønster på grunn av sine problemer med leiligheten hjemme og at det var også foranledningen for oppdatering av nytt og ubrukt månedskort.
Hun nevnte blant annet svartsopp, hvitsopp og det var ikke måte på alt som fantes i hennes leilighet.
– Ja, det er vel bare en papegøye du ikke har! – svarte jeg med et lite tilsnitt av humor.
Da svarte hun: – Men jeg har katt! – og hun smilte tilbake.
Heldigvis så vet jeg at hun tåler en liten en på kanten.
Jeg måtte faktisk avbryte henne litt med å si: – Jeg må faktisk kjøre nå!
For da var tiden inne for min bussavgang, resten fikk vi ta en annen gang.
Det virket for meg som hun ikke var halvvegs i sine forklaringer og alt hun ville fortelle meg om sin leilighet og sitt liv.
Uansett, så er vi der for de som vil ut å reise med oss – det er jo derfor vi er til.
Vi bry oss ikke om hvorfor folk vil ut på tur, men at årsaken til turer er å komme bort hjemmefra på grunn av kaos – den var ny for meg.
Jeg har hørt den før at årsaken kan ha vært at “Der er godt og varmt på bussen” og “Jeg sparer på strømmen hjemme”.
Denne om at det er “Kaos hjemme” den var ny.
Noen reiser bare for å treffe folk – for å ha noen å snakke med.
Uansett årsak, så elsker jeg jobben min og tar i mot alle med åpne armer – billedlig fortalt.
Det er ikke til å legge skjul på at jeg liker veldig godt sang og musikk, og gitarspill er ikke noen unntak.
Jeg hadde ofte med meg en skoleelev med på bussen og vi snakket ofte om musikk.
Illustrasjonsbilde
Han spiller også gitar og dermed hadde jeg så lyst å gi han et tips om enda en av mine favoritter på YouTube, men i det han gikk ut av bussen ble det liksom ikke tid til å høre selve melodien.
I det han gikk ut av bussen jeg tenkte at dette fikk han ikke med seg.
Jeg noterte tipset mitt på en liten lapp når jeg kom til endestasjonen og la lappen i veska mi til neste gang jeg skulle treffe han.
Han var jo en av mine faste passasjerer, så en dag ville jeg treffe han igjen – det visste jeg.
Da jeg flere dager senere fikk samme gutt ombord hadde jeg lappen klar.
Da sa han: – Jeg har hørt på dem – de var flinke, faktisk veldig flinke!
For meg var det utrolig gøy.
Han hadde altså klart å memorere dette “Country guitar Jam – Porter McClister & Matheus Canteri”.
Denne fremførelsen kan du selv få høre her om du trykker på linken under.
Jeg ble veldig overrasket at han husket dette.
Det var også litt stas for meg at han også likte slik gitarspill.
Vi hadde og fremdeles har det veldig koselig på bussen.
Å treffe personer med felles interesse da går turene og stunden fort, nesten for fort.
