Fuglelyder i bussen

Jeg har av og til laget fuglelyder når jeg kjørte skolebarn på vei til eller ifra skolen – for å si det slik så har jeg hatt det mye moro med det.

Ekstra stas var det når jeg hørte skolebarn si seg i mellom: – Hørte du den fuglen?

Som regel spurte jeg: – Har dere fugl med dere – har dere fugl i skolesekken?

Illustrasjonsbilde

 

– Jeg hørte den også! – kunne jeg si og så spørrende bort på en av dem.

Tror nok der var flere som gikk på den, det har jeg fått bekreftet i senere tid.

Traff en skoleelev som nå var blitt mange år eldre, tror han gikk på videregående – han kunne huske meg ifra den tiden jeg hadde han med meg på skolebussen til barneskolen.

Den gangen var jeg stasjonert på en annen plass og kjørte en helt annen rute enn den jeg kjører i dag.

Noe av det første han nevnte var at han husket meg igjen: –  For det var du som lagde de fuglelydene!

Han innrømte at der var flere på den tiden som trodde på at der var fugl i bussen.

Det er jo litt gøy å høre for en bussjåfør som liker at der er litt moro på bussen.

– Man får ikke mer moro enn den man lager selv! – heter det.

Litt rart for alt man kan bli husket for.

Uansett så er det viktig for meg at alle trives når jeg kjører buss.

Derfor har vi nok litt mer show til tider når det er en ren skolebuss jeg kjører.

Så sparer vi litt på kruttet tilfelle om noen voksne skal til eller fra jobb eller skole – for det er viktig å ta hensyn.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Så skal du få se brystene mine

Det er litt av en overskrift vil du kanskje mene, men det var litt heftig også det jeg skal fortelle deg i dag.

Her venter jeg på varer ved rutebilstasjonen i Arendal, i buss 55 til TBR.

 

Jeg stod i Arendal og skulle laste bussen med varer som skulle innover til de indre bygder.

Da kom der ei dame bort til meg og som lurte på om jeg kunne låne henne hundre kroner.

Jeg svarte: – Dessverre, det kan du ikke!

Tror du hun gav seg?

Nei da, for da fikk jeg et nytt tilbud: – Kan jeg få låne femti kroner da, så skal du få se brystene mine!

Før jeg rakk å besvare hennes tilbud og forslag drog hun opp sin skjorte og der kom der frem to store hengende bryst til offentlig beskuelse.

Jeg og han som skulle sende varer med bussen ble stående helt å måpe.

– At det går an! – sier jeg.

Tenk at noen kan finne på noe slikt.

Dette her fortalte han med varene senere for sine kamerater i fotballklubben og de fikk seg en latter som jeg tror de husker enda.
Dagen derpå sa han at de lå under bordet og lo seg nesten skakke.

Du vet – vi trodde nesten ikke våre egne øyne.

Jeg kan love deg at skjorten hennes kom fort på plass og hun dro derfra uten noen gevinst for sin opptreden.

Du kan si at jeg hadde ikke lyst til å gi henne penger til mer å drikke på heller.

Etter oppførselen å bedømme hadde hun allerede mer enn nok drikke på innsiden.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg takler ikke mange beskjeder

Dette var nok en setning som flere kunne brukt.

To skolegutter satt å pratet seg imellom på vei hjem fra skolen.

Der var kommet litt snø på Vegårshei 2. Januar 2024.

 

Som tidligere nevnt i tidligere blogginnlegg så er det en underholdning i seg selv – det å få høre de små prate.

Jeg kunne ikke unngå å blande meg inn i samtalen da den ene skolegutten sa: – Jeg takler ikke mange beskjeder!

– Liker du ikke å få flere oppdrag på en gang? – spurte jeg.

Han svarte: – Jeg klikker om jeg får mer enn en ting om gangen som jeg må gjøre!

– Hva om en av dine foreldre sier: – I kveld skal vi på kino og etterpå en tur på Mc Donald’s!

– Åhhh jo, slike beskjeder kan gå fint, for da må jeg ikke gjøre noe selv!

En må jo for så vidt det, men kino og Mc Donald’s er kanskje litt mer lystbetont og lettere å takle.

Han kunne tydeligvis takle mer en bare en ting om gangen.

Det virket som om han alt var på vei til sin bestilte Big Mac, Mc Flurry og en iskald milkshake med sjokoladesmak.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det hjelper med brus og potetgull

Det er veldig gøy å høre på de minste når de prater seg imellom.

De har så mange gode løsninger på alt – spesielt når utfordringer melder seg.

Bilde ble tatt ved Tollboden i Risør den 3. Januar 2024. Vi fikk en del snø som du ser.

 

Noen har svar på hva som hjelper når man har feber, andre for vondt i halsen og når man virkelig føler seg uggen og skral.

Vi gutter har nok kanskje litt fort for å legge på litt også – enkelte gutter gjør seg i allefall ikke seg bedre enn det de er.

Uansett, så er det godt at der finnes hjelp og trøst å få når man ikke er god i kroppen.

Den ene gutten hadde en god resept for å bli fort frisk.

Her snakket han tydeligvis av lang erfaring tross sin korte alder.

Hans iver, engasjement og overbevisning var ikke til å ta feil av.

Gutten på bussen sa: – Det hjelper med brus og potetgull, da blir du fort frisk!

Det rådet vil jeg også teste ut neste gang jeg er litt uggen og skral i kroppen.

I følge han skulle det hjelpe godt og jeg tror han så gjerne.

Vi får se – kanskje hjelper det som forebygging også!

Det kan vel ikke skade å prøve, men da i små mengder.

Godt det er lørdag i skrivende stund, jeg føler meg helt frisk.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Når nøklene ikke ble hentet

Jeg gikk gjennom bussen og fant både adgangskort og nøkler tilhørende en av mine faste passasjerer.

Det var lett å se fordi der var bilde av et kjent ansikt på adgangskortet.

Denne personen ville sikkert like å få dette igjen og gjerne før helgen – det hadde jeg satt pris på om det hadde vært meg.

Jeg søkte på de plattformer jeg hadde tilgang på for å finne hennes telefonnummer, men det uten hell.

Da tok jeg å ringte hennes arbeidsplass og fikk de til å viderekoble meg direkte til henne.

Illustrasjonsbilde

 

Hun ble selvfølgelig overrasket over hvordan jeg hadde fått hennes telefonnummer.

Jeg tror hun hadde hemmelig nummer skjønner du – det hadde jeg også hatt med en slik stilling hun hadde.

Heldigvis ble hun glad for at jeg hadde en god forklaring på hvordan jeg fikk tak i henne.

Hun ble også glad for at jeg hadde tatt vare på disse nøklene og adgangskortet hennes.

Vi avtalte tid og sted for henting, men merkelig nok – hun stod der ikke.

Jeg ble stående der på endestasjonen i noen minutter i håp om at hun snart dukket opp, men det gjorde hun ikke.

Da tok jeg vare på dette i min pilotkoffert, så fikk jeg se om hun dukket opp i løpet av den kvelden.

– Om ikke fikk jeg levere det inn via internposten vår! – tenkte jeg.

Man skulle tro man stilte opp i god tid når man har en avtale og spesielt når en annen person prøver å hjelpe.

Ikke mange som vil ha slike ting på vidvanke skulle jeg tro.

I skrivende stund har hun fått sine nøkler og adgangskort tilbake.

Det ble levert personlig tilbake dagen etter da hun igjen tok bussen med meg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Denne mannen har betydd og betyr mye

Denne mannen har betydd og betyr mye for meg personlig og for vår bransje.

Jeg har selv mye å takke “Bottolf” for – for all den hjelp jeg har fått og får.

Han er en jeg har kjent siden 1989.
Egentlig heter han Torolf Magne Nerdalen og han har vært aktiv i bransjen siden 1. August 1966.

I skrivende stund er han 72 år, men det skulle man ikke tro.

Han er sprek, humørfylt og er en person som stiller opp for den av oss som trenger en hjelpende hånd.

Han har en erfaring innenfor de fleste områder i vår bransje.

“Bottolf” snart klar for midtskyss til Songe og Stea, 12. Desember 2023.

 

Han startet opp som billettør fra 1966 til 1971, deretter ble han bussjåfør fra 1972 til 1976.

“Bottolf” kjørte lastebil fra 1976 til 1985, deretter ble han mekaniker på verkstedet fra 1986 til 2012.

I 2012 ble han igjen bussjåfør og kjører fremdeles der det skulle være behov.

Kontor har han også vært innom ved behov der han da hadde ansvar for sjåføroppgjørene.

Jeg har selv fått masse god hjelp av “Bottolf”.

Han heiv seg rundt når jeg for eksempel hadde punktert – det har jeg gjort flere ganger.

“Bottolf” skaffet meg lånebuss når bakliften på kombiruta hadde en hydraulikkslange som var sprukket.

– Skriv opp kilometer ved start og det samme gjør du når du kommer tilbake! – sa han.

Det er tillit.

I dag ble jeg med han på en tur til Stea som ligger øst for Songe.

Legger ved et par bilder fra turen med “Bottolf”

“Bottolf” gjør seg klar til midtskyss.

 

Her har “Bottolf” vært inne med siste skoleelev inne på Stea.

 

Jeg håper inderlig at “Bottolf” blir med oss over i det nye anbudet som går til Boreal fra 1. Juli 2024.

For han kan så mye om alt og kjenner de fleste traseer – i tillegg er han godt likt av både kollegaer og passasjerer.

Sist, men ikke minst – han har en myk og fin kjørestil.

Han er et forbilde for meg, han er en god kollega.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tok med drikkevarer

Før i tiden sendte folk all verdens med bussen.

En gang tok jeg med drikkevarer ifra polet som jeg hentet på rutebilstasjonen i Arendal.

Dråpene skulle til en tørst kar som skulle stå langs veien, problemet var at de dråpene ble ikke hentet som avtalt.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg tok flaskene med nedover igjen i påvente av ny beskjed.

På ny dag og med nye lovnader skulle flaskene opp igjen, men dessverre med samme resultat.

Man skulle tro at mottageren trodde at jeg kjørte ut av traseen for å levere dem på døra, men det gjorde jeg ikke.

Flaskene måtte opp for tredje gang, men da ble flaskene endelig hentet.

Han hadde kanskje gått tom for de edle dråper?

Kan være at festen gikk i vasken på grunn av mangel på varer – svaret vites ikke.

Uansett, så er det fint når ting går som planlagt.

For min del er det nå slutt på varer sendt med fraktbrev eller fraktmerker.

I dag i skrivende stund kjører jeg kun passasjerer og eventuelt den bagasjen de måtte ha med seg.

Ferdes du langs veien, selv om du ikke venter på en buss – være grei å ha på deg refleks, vær synlig.

Venter du på en buss og skal være med – tenn gjerne lyset på mobilen og vift med lyset slik at vi i god tid ser dere og kan få bremset behagelig opp i tide.

Det vi sjåfører ikke ser langs veien får vi heller ikke bremset opp for.

Litt å tenke på!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Barnehagen på tur

Jeg fikk på noen barn fra en barnehage i distriktet.

De var ledet av to fantastiske tanter som skulle passe på dem.

Barna og tantene skulle inn til et besøk på den nye videregående skolen i Tvedestrand.

Her står jeg å beskuer soloppgangen, Gjeving 18. Desember 2023.

 

Jeg spurte: – Skal de inn for å se hvilke linje der er å velge for neste skoleår?

De var nok for små til den type hensikt – det skjønte jeg også, men det ble en god stemning der foran.

På turen innover mot byen ropte de ofte på sine tanter.

Navnene på tantene ble ropt i det ungene ropte: – Se på det, se på det! – og pekte rundt på det de så i den store verden.

Det var ekstra stas å høre samtalene barna seg i mellom.

Noen av dem hadde faktisk tatt buss før – ja, helt til Arendal.

Det er jo som musikk i mine ører.

Da den ene gutten på ankomst gikk ut sa han til meg: – God jul og kos deg med pizzaen!

I det den siste tanten gikk ut sa jeg: – God jul, Ingunn!

Hun snudde seg og lurte: – Visste du mitt navn, sjåfør?

Jeg måtte jo gi et høvelig svar som det heter, for jeg kjente henne jo ikke.

– Du kan si det slik at jeg fikk med meg navnet ditt på turen innover!

Var det rart, barna hadde jo så mye å fortelle og spesielt til Ingunn.

Ingunn satt nærmest meg, så det var vel derfor jeg hørte hennes navn og hennes svar mest.

Tantene var gode til å se barna, det skal de ha.

Svarte dem så godt de kunne og tantene gav dem en god turfølelse for de små.

Ingunn smilte til meg der hun stod, takket for turen og ønsket meg også en god jul.

Jeg synes det er veldig koselig med slike passasjerer.

Ekstra stas om jeg av og til på turen kan fange opp navnet slik som dette.

Da om de har godt humør og har sans for litt humor – ja, da kan dette skje om de sitter på med meg.

– Til slutt vil jeg få ønske dere som leser, til dere som er faste følgere av bloggen min en riktig god julehøgtid!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hold deg godt fast

Vesle Jon hadde just kommet inn i bussen.

Han hadde betalt og gått litt videre innover – da spurte jeg:

– Har du fått satt deg, Jon?

– Ja, ja, det har jeg! – kom det fra Jon – idet jeg så at han fikk satt seg i sitt valgte sete.

Jon er en av mine faste passasjerer og han har jeg hatt med meg mange ganger.

Vi har gjennom tiden fått mange gode samtaler, dermed så kjenner vi hverandre godt – jeg vet at han tåler en spøk.

Han er lettvin og han har ingen problemer med å vise verden rundt seg at han har et godt humør og det med et stort smil.

Her står klar for å snu ved Langang 12. Desember 2023.

Bilde har ingenting med historien å gjøre.

 

Denne dagen ville jeg holde litt pek med Jon og bad han hode seg godt fast.

– Hold deg godt fast, Jon, vi skal opp i 300 i dag, dette kommer til å gå unna!

– Oij! – hørte jeg ifra Jon.

Lurer på om han trodde vi skulle se distriktet fra oven.

Jon klamret seg til setet foran og sa: – Åh guri! – samtidig som han lo av hjertens lyst.

– Gi på , gi på! – sa han.

Det kontante svaret ble den utløsende faktor for en god latter for oss begge.

Jeg tror han så føre seg at vi skulle lette.

Kan opplyse at vi var alene i bussen da vi forlot Tvedestrand.

Jeg liker litt tull og tøys – bare ingen blir mobbet eller plaget av det.

Som bussjåfør kan jeg for ordens skyld meddele at turen gikk rolig.

Ja, det gikk fint ut av byen og hele veien videre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bare la kofferten stå

Det er ikke til å legge skjul på at jeg tøyser litt av og til med mine passasjerer.

Kjenner jeg dem og jeg er i det rette humøret så kan dette skje.

Skulle kanskje ikke fortalt deg denne, men jeg velger å fortelle deg dette også.

Bilde er tatt 6. Desember 2023

 

Vi nærmet oss Risør og en av passasjerene skulle reise videre til Oslo etter jobb.

Da jeg kom til byen ville jeg jo hjelpe henne med å ta ut kofferten hennes – skulle bare mangle.

– Vil du at jeg skal ta ut kofferten din?

Hun takket ja for det, men jeg foreslo noe mer – ment som en spøk:

– Du vil ikke bare la kofferten stå her på Tollboden da – så slipper du å drasse den bort på jobben!

Sånn sett så hadde jo det vært greit om alle var ærlige og lot andres ting være i fred.

Det ble et ubetalelig øyeblikk og svaret hennes lot ikke vente på seg i det hun svarte:

– Nei, vet du hva – da står nok ikke kofferten her når jeg skal ha den! – sa hun med et smil om munnen.

Hun skjønte heldigvis at det hele var en spøk.

Kofferten fikk hun og jeg fikk ønsket henne en god tur inn til Oslo.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto