Jeg fikk bli med på en busstur til Russland i 1999.
Vi var to busser i følge hvor jeg var sjåfør på den ene.
Bussene hadde just hatt en pause – slik at alle i gruppa hadde fått strekt på bena.
Begge bussene var fulltanket med diesel, alle i gruppa hadde hatt muligheten til å få kjøpt seg litt proviant, gått på do og vi var klare for en ny lang etappe,
Det jeg nå skal fortelle var mer spesielt enn hva jeg skjønte da dette oppsto.
For den andre sjåføren fortalte dette senere på et torvmøte langt inne i Russland, et sted nær Bryansk.
Det som skjedde var at den andre bussen tok forbi meg kort tid etter denne pausen.
På første anledning kjørte han inn igjen på en ny bensinstasjon, en bensinstasjon som hadde lite utvalg mht proviant!
Lite innbydende om noen hadde glemt å få kjøpt seg noe is eller brus, tror ikke de hadde halspastiller der en gang!
Gruppelederen som satt i guidesete mitt skjønte ingenting.
Husker bare han sa: – Nei, nei, nei, dette har vi ikke tid til!
– Hva skal de nå!
Men min kollega i den andre bussen stoppet!
På dette møte noen dager senere fortalte han at ingen lamper eller alarmer gav han noen beskjed, men han fikk det føre seg at han bare skulle stoppe på første mulighet.
Det gjorda han, og jeg med min buss fulgte jo etter.
Da fikk vi alle se at fra hans buss rant det olje, og vi skjønte jo da at det var godt vi fikk stoppet i tide!
På denne bensinstasjonen som lå ute i svarte skogen – ser vi at bak bygget står det på veggen “Iveco”
Bare det er jo ikke en selvfølge!
Derfra kom det en serviceinnstilt og blid kar – som skjønner vårt problem!
Det var en mekaniker som ikke var redd for å blir tilgrisa og svart.
Han var rimelig skitten, for jeg husker man så nesten bare det hvite i øyene hans.
Han hentet et rullebrett som han la seg på og forsvant under bussen.
Der skrudde han ut en bunnplugg som var gåen og roper til oss: – Kaputt, kaputt!
Han flyr inn i sitt lager og hentet en ny, men som dessverre var for stor!
Han startet opp sin lada og tok med seg denne bunnpluggen og forsvant ut i skogen og ble borte.
Da han noen minutter senere kom tilbake – hadde han vært på en gård og dreid denne bunnpluggen ned til rett diameter og til rett type gjenger.
La seg på rullebrettet igjen og for inn under bussen atter en gang.
Skrudde dette til og helte på ny og frisk olje.
Regningen han gav oss var på så lite – at en norsk mekaniker hadde ikke skrevet noen kvittering en gang – for den summen!
Så han her fikk en del ekstra i potten sin, og vi kunne kjøre videre uten lekkasje, glade og takknemlige.
Da dette ble fortalt på dette torvmøte noen dager senere og sjåføren gav æren til Gud, – da tok to politibetjenter av seg sine uniformsluer i respekt!
Det var en sterk opplevelse jeg aldri glemmer.
Da gikk det virkelig opp for meg hva vi i gruppa hadde opplevd på denne turen.
Og at dette også gikk inn på de to politibetjentene såpass, at begge i respekt – tok av seg sine uniformsluer og satte dem under i albuen.
Det var som om en konge kom forbi, en utrolig respekt og takknemlighet over hele torvet.
For min egen del må jeg få lov å si at:- Det står respekt i at min kollega tok en slik avgjørelse da dette skjedde!
Kjørte først forbi meg for at jeg skulle følge etter, så stoppet han – enda vi nettopp hadde hatt pause!
Enda begge bussene og gruppa var fylt opp med diesel og proviant.
Ingen lamper eller alarmer som gav han noen beskjed, allikevel følte han på at han skulle stoppe!
Og det på en plass der det faktisk var et verksted som fremdeles var åpen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
