Normalt så sitter jeg i min “egen” verden når jeg kjører buss.

Koser meg med litt radio svakt i bakgrunnen, eventuelt litt fra Spotify som er koblet over fra mobilen til anlegget i bussen.

Jeg har ikke for vane å høre etter alt som blir sagt der bak blant passasjerene unntatt når jeg selv er delaktig i samtalen.

For en god stund siden hadde jeg med meg en som ikke alltid tenkte så mye igjennom på forhånd hva han skulle si.

Han var vel heller blant de som snakket før han tenkte.

En dag kom ei flott jente inn og satte seg inn rett bak han.

Han tok opp kontakten umiddelbart og ville oppmuntre henne litt.

– Du Magda, du er deilig! – var hans ord til henne.

Illustrasjonsbilde

– Oij, takk, men sånn må du ikke si på bussen! – var hennes svar tilbake, men oppmuntringen stod ved lag og han understreket sine ord til henne med følgende setning:

– Joda, såpass må du tåle! – og smilte.

Du kan si at smilet kom til meg også – han sparte ikke på konfekten.

Heldigvis så tok hun dette fint, men man kunne ut fra bare ord tro at de to hadde veldig god kontakt til det daglige.

Han var ikke lavmælt når han skulle si noe – alle kunne høre han.

Da var det ikke til å unngå at man fikk med seg litt av det som skjedde der bak.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En skolegutt hadde tidligere blitt frastjålet sitt busskort og hadde stor grunn til å være overgitt.

I dag var han med meg og viste frem sitt busskort.

– Har du fått busskortet igjen? – spurte jeg litt nysgjerrig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Risør 07. Januar 2022.

Et bilde jeg sendte til ei som har sine røtter i fra Risør og som i sin tid her var min passasjer, men hun bor nå i USA.

Jeg visste jo det at han tidligere hadde blitt frastjålet sitt kjøpte busskort.

– Nei, jeg måtte kjøpte nytt! – var svaret fra skolegutten.

– Er dere uvenner nå da? – var mitt påfølgende spørsmål.

Jeg regnet jo med at dette kunne vært god grunn til å bli uvenner.

– Nei, det går fint, selv om jeg har hatt lyst til å slå tilbake!

– Det var raust av deg å tenke slik! – sa jeg, noe han takket for.

– Hyggelig å høre! – sa han.

Jeg kunne se at den utmerkelsen var som en god betaling for å ikke slå sin medelev tilbake – det var tydelig at han vokste på den.

Det å ha noe uoppgjort med noen er ikke noe greit.

Av og til kan det være best om ikke annet for en selv om man klarer å heve seg over uretten.

Hvem har ikke måtte svelge noen “kameler”?

Du som leser har vel også det kanskje?

De som har gjort noe i mot en som ikke er greit, da velger jeg å tro at det er verst for den som har vært slem.

En dag må de feie for sin egen dør, på den dagen kan det være lurt å ikke ha tatt igjen i kampens hete.

Jeg tror denne kjekke unge skolegutten hadde fått med seg dette hjemme i fra.

Han er for mange et forbilde, meg inkludert.

Alltid høflig i det han stiger ombord eller går av bussen.

Du kan lett se at det er en med en fantastisk fin oppdragelse.

Jeg ser alltid frem til å ha med denne solstrålen på bussen min.

Slike solstråler kan lyse selv om det er “overskyet” i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

For noen år siden kjørte jeg mine kolleger med sine respektive opp til et julebord i Morgedal.

Skulle jeg komme dit måtte jeg jo kjøre Kviteseid-kleivene – og det på vinterføre.

Det gikk veldig fint, bortsett fra at jeg måtte ta den ene svingen i to omganger – det vil si jeg måtte rygge litt for å få å gå klar i den ene svingen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bilde er tatt på Selåsvatn postkontor der vi leverte post når jeg kjørte i Telemark Bilruter AS

Da hørte jeg en av fruene bak si til en av mine kolleger: – Jeg tror ikke han har kjørt her før!

Det var nok ikke meningen at jeg skulle høre det, men det gjorde jeg.

Hadde veldig lyst å svart henne tilbake: – Du har helt rett! – men jeg var redd for at hun skulle bli flau og at vi hadde fått en dårlig stemning i bussen.

De kleivene der er ikke for nybegynnere.

Har jo kjørt der i ettertid uten å måtte rygge, men det er trening.

Er man usikker så er det nok lurt å være forsiktig.

Det er i allefall ikke noe stas om det smeller og da vite at bussen er full av folk som kan dette bedre enn en selv.

For alle har vært nybegynner en gang og nybegynnere er som regel – bør være i allefall litt mer forsiktig synes jeg.

Erfaring kommer med treningen og lang fartstid.

Den erfaringen manglet jeg på det tidspunktet, slik er det bare.

Skal man bli god på noe må man være åpen for å lære av ens egne og av andres feil.

For meg er der alltid noe å lære.

Den holdningen tror jeg er best å ha, men der er jo de som kan alt, som alltid er best og som ikke har noe mer å lære.

Jeg er ikke en av dem.

Det sier vel bloggen også litt om om du leser – det er ikke bare solskinnshistorier med meg, dessverre.

Skal man fortelle og blogge om ens liv som bussjåfør så må alt frem – inkludert de gangene jeg har gjort mine feil.

Godt å vite at feilene kan man lære noe av, samme hva man holder på med til det daglige.

La den setningen være en oppmuntring og et mål for oss alle.

– Man kan lære av sine og av andres feil!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I dag når jeg tok kvelden måtte jeg flire litt for meg selv.

Min kollega hadde nemlig parkert midt i en vanndam.

– At det går an! – tenkte jeg og la inn min veske bak i min egen bil.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg vil ikke vise å hvem sin bil det var, men her ser dere selv åssen det så ut.

Da alt mitt var vell ombord i min egen bil ble jeg litt paff for min egen parkering.

Du kan si det slik at smilet mitt ble fort endret til åpen munn, for der hadde jeg gjort samme tabben.

Vi delte faktisk samme vanndam.

Her står jeg og må gå på helene for å ikke bli dyvåt.

Jeg skjønte at han var ikke alene om å få parkert i dag.

Utrolig mye vann som var kommet i løpet av dagen.

Tror ikke jeg parkerer der i morgen om ikke det har blitt vår over natta.

– Det er vel tvilsomt at våren kommer så fort nå i januar!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom til å tenke på en historie som jeg har lyst å dele.

Dette er fra den tiden da de bygde om veien og det ble firefelts motorvei mellom Grimstad og Kristiansand.

Da hadde jeg en passasjer som tydeligvis hadde stor interesse for hage.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Illustrasjonsbilde

Vi passerte den gangen et hus som hadde en gedigen hage og hun la merke til den.

Huset hadde flotte planter i bed, og frodige frukttrær på deler av tomta.

Jeg har ikke selv så grønne fingre, men så jo det at det huset vi passerte hver dag hadde flott hage.

Hun ble helt på styr om jeg kan ordlegge meg slik da jeg fortalte henne om at det huset skulle slettes med jorden til fordel for ny vei.

Det var ikke vanskelig å merke at hun ville bort for å hente avleggere og friske blomster på et senere tidspunkt.

– Da bør du spør de ansvarlige først! – sa jeg, selv om jeg ikke hadde noe med det.

Det hadde blitt for dumt å bare ta seg til rette synes jeg.

Hun var enig i det og ville følge mitt råd om å spørre først.

Jeg liker bare å ha spurt først.

Da er der ingen som kan ta meg om jeg blir “oppdaget”.

– Ærlighet varer lengst!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En eldre mann skulle en dag til Kristiansand.

Han lignet på mange måter på min Pappa som dessverre gikk bort i 2017.

Jeg fikk billettert denne karen og han satte seg rett bak meg – noe jeg ikke la spesielt merke til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ombord i bussen har jeg en stemme som opplyser om stoppestedene – jeg kaller henne for “Turid”

– Turid er jo alltid på tur! – pleier jeg å si.

Da vi kom frem til Grenstøl opplyste Turid om korrespondanse og hvor mange minutter det er for de reisende til dette skjer.

Dette er også en informasjon som står på våre skjermer i bussene våre.

En hel del av passasjerene gikk av der, og jeg lukket døren og kjørte videre imot Tvedestrand.

Da jeg var nede på rutebilstasjonen i Tvedestrand trodde jeg bestemt på at jeg var alene i bussen, men jeg hørte en jakke-lyd som om en bevegde seg i et sete.

Joda, ganske riktig, der satt denne gamle mannen så fin.

Illustrasjonsbilde

– Du skal til Kristiansand du? – spurte jeg – for da kom jeg på det.

Han bekreftet det og lurte på når vi kjørte videre.

Denne karen var den siste jeg ønsket en slik opplevelse med.

Jeg måtte bare beklage at jeg ikke så bedre etter når vi hadde selve korrespondansen oppe ved Grenstøl.

Som sagt så var han ikke i mine tanker da, og ikke var han synlig i min speile bakover heller.

Jeg skrev med kulepenn på billetten hans slik at hans billett ble gyldig noe lengre med hensyn til tid.

VI kan jo slå ut en ekstra forsinkelses-billett som bekrefter vår skrift med kulepenn på billetetten.

For klarte han ikke å få med seg bussbytte her kunne han fort miste flere bussbyttinger på resten av turen tenkte jeg.

Han skulle tross alt på en sjekk på sykehuset i Kristiansand, så han måtte jo nødvendigvis bytte to ganger til.

Jeg fant ut for han at han manglet bare noen minutter på å kunne rekke kontrollen allikevel – selv med en time senere avgang.

Den eldre mannen hadde heldigvis som eldre flest beregnet god tid til turen.

Han var så takknemlig for at jeg brydde meg litt og viste han noen andre tidspunkter og om når han skulle bytte buss bortover.

Han selv ville ringe sykehuset og si ifra om forsinkelsen som ble bare noen få minutter på tross av skandalen.

Så fin en mann på alle vis – utrolig takknemlig for så lite.

En ordentlig god pappa-type som fort kunne ha fått en god klem om det var han.

Kjenner jeg blir så glad i de eldre, de viser ofte takknemlighet for så lite.

Jeg vet litt om hva denne generasjonen har opplevd av krig, sult og fattigdom.

Mange eldre gir meg virkelig perspektiv på livet i sine fortellinger fra fordums tid.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto