Normalt så sitter jeg i min “egen” verden når jeg kjører buss.

Koser meg med litt radio svakt i bakgrunnen, eventuelt litt fra Spotify som er koblet over fra mobilen til anlegget i bussen.

Jeg har ikke for vane å høre etter alt som blir sagt der bak blant passasjerene unntatt når jeg selv er delaktig i samtalen.

For en god stund siden hadde jeg med meg en som ikke alltid tenkte så mye igjennom på forhånd hva han skulle si.

Han var vel heller blant de som snakket før han tenkte.

En dag kom ei flott jente inn og satte seg inn rett bak han.

Han tok opp kontakten umiddelbart og ville oppmuntre henne litt.

– Du Magda, du er deilig! – var hans ord til henne.

Illustrasjonsbilde

– Oij, takk, men sånn må du ikke si på bussen! – var hennes svar tilbake, men oppmuntringen stod ved lag og han understreket sine ord til henne med følgende setning:

– Joda, såpass må du tåle! – og smilte.

Du kan si at smilet kom til meg også – han sparte ikke på konfekten.

Heldigvis så tok hun dette fint, men man kunne ut fra bare ord tro at de to hadde veldig god kontakt til det daglige.

Han var ikke lavmælt når han skulle si noe – alle kunne høre han.

Da var det ikke til å unngå at man fikk med seg litt av det som skjedde der bak.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto