Tok med to biltyver inn mot byen

På min vei til byen fikk jeg se en bil som hadde kjørt i grøfta.

Det var for smalt til at jeg bare kunne kjøre forbi.

Dette så bilføreren som stod i veikanten.

Han for inn igjen i bilen, og satte bilen i bevegelse.

Men han kjørte bilen enda mer inn mot grøften, slik at han skrapa opp bilen inn mot fjellveggen.

Ikke lurt kan du si, og heller ikke var det nødvendig.

For han gav full gass, som om det hele gikk ut av kontroll.

Passasjeren tok på vei i motsatt retning, og det hele begynte å se mistenkelig og noe merkelig ut.

Men føreren ble stående å snakke med meg.

La merke til at han var veldig stressa og oppjaga.

Jeg tilbudte meg å ta dem med inn mot byen, slik at de kunne få tak i hjelp.

Da ropte bilføreren på passasjeren, som motvillig snudde, og ble med inn i bussen.

Det som også var rart var at de satte seg langt bak, enda bussen var helt tom.

Ikke et takk, ikke noen forklaring på hva som hadde skjedd.

Da de gikk ut av bussen ringte jeg til politiet.

Syntes de oppførte seg såpass mistenkelig, at det syntes jeg politiet burde få vite.

Noe senere på dagen ringte politiet til meg igjen, for de ville ha litt mer opplysninger.

Da viste det seg at de hadde stjålet bilen jeg så.

Nå var tatt i en annen by, også det i en ny stjålet bil.

Politiet lurte på om jeg kunne gi konkrete opplysninger på hvor jeg hadde plukket dem opp.

Fordi en eier ville ha sin bil igjen.

Koselig at det nytter å ringe.

Fint når eiendeler kommer tilbake til sin rette eier.

Bare så synd at bilen ble ødelagt.

Men det ble vel noe tyvene fikk betale for i en god stund fremover.

I tillegg til andre gebyrer som påløper seg ved å “leie” slike biler.

Kanskje fikk de en overnatting eller to på statens regning også.

Hvem vet?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En kjendis sang på bussen

Det hender jo at man har med seg enkelte passasjerer, og som man også ser på tv i ny og ne.

Det er det vi kaller på godt norsk en kjendis.

Hadde med meg denne kjendisen flere ganger på min rute.

Dette skjedde på den tiden da jeg kjørte på strekningen Arendal – Kristiansand med TIMEkspressen.

Da det nærmet seg den tiden da min eldste datter skulle gifte seg – hadde jeg så lyst å finne på noe ekstra og uventa for henne og min kommende svigersønn.

Visste at denne kjendisen hadde med seg sin gitar, for den lå i luka på bussen.

Jeg spurte om han kunne tenke seg å sende en liten hilsen til det kommende brudeparet.

Vet du, det ville han.

Og på ankomst i Arendal gikk han ut, og vi sammen fant gitaren i luka.

Han var ikke sen med å pakke opp gitaren, og jeg fant frem mobilen.

Han sang, og han tok seg også tid til å formulere noen fine og velvalgte ord til brudeparet.

Og for meg var det en liten ekstra bonus, og som jeg kunne vise på storskjerm i selve bryllupet.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En koselig hilsen

Jeg gikk en dag i mot bilen som stod parkert.

Arbeidsdagen min var over.

På avstand fikk jeg da se at noe lå under vindusviskeren på bilen min.

Hadde jeg fått en bot mon tro?

Det var det altså ikke, og heldigvis for det.

Denne lappen var en fin oppmuntring for meg.

Det var så koselig å få – og så uventa.

Pluss der lå en del annet også, og som tydeligvis giveren visste om at jeg liker.

De produktene ble dessverre ikke tatt bilde av, for jeg blogget ikke den gangen.

Men der lå både halspastiller, tyggegummi og sjokolade.

Lappen tok jeg vare på, og deler den her med deg som leser.

Man trenger ikke kjøpe noe, eller skrive så mye – for å oppmuntre en person.

Av og til er det nok med et “hei” – “godt å se deg”.

Eller ønske en man treffer “ha en fin dag” eller “god helg”.

Glemmer aldri da en gutt sa til meg: – Jeg ønsker deg en fin dag, full av glede!

En setning jeg bruker selv av og til.

Den virker.

Prøv selv!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hadde uvedkommende i bussen

Jeg kom til Oslo Galleri, og bussen skulle losses for folk og bagasje.

Det alene gikk fort og greit.

Fikk etter hvert gjemt veska mi, og gikk deretter bak i bussen for å klargjøre bussen til neste sjåfør.

Blant annet skulle det ordnes mer vann til kaffemaskinen.

Min kollega skal kunne komme til en respektabel buss.

Da er det viktig å få tatt opp eventuell søppel, seteryggene skal opp i normalstilling osv.

Alt dette gjøres når man normalt er alene i bussen, og dørene er normalt lukket.

Mens jeg holdt på med kaffemaskina ved bakdøra – hørte jeg lyden av folk inne i bussen.

Da jeg så opp og fremover fra trinnene i bakdøra – dukket det en ned i trinnene i fremdøra, en med hvit caps!

Jeg fikk da se at en person hadde klart å få åpna fremdøra litt på gløtt.

Og han var i ferd med å ta hele pengeveska.

Hadde ikke mye betenkningstid.

Handlet vel på instinkt.

Jeg sprang frem og overrumplet han.

Den gangen hadde jeg ikke lyst å gi veska mi i fra meg.

Heldigvis så er dette noen år siden.

Passasjerene i dag betaler nå for tiden mest med kort, eller med app-billetter skaffet på nett.

I et øyeblikk holdt vi begge i samme veske, og i ettertid har det gått opp for meg at det var nære på.

Han som prøvde seg la på sprang – uten å få veska mi med seg.

Jeg så fort i grove trekk om alt var der.

Men sprang for sikkerhets skyld bort og banket på på kontrollrommet på Galleriet.

Jeg kunne jo ikke vite med sikkerhet om han hadde klart å få med seg noe.

De i kontrollrommet kunne se mannen på en av monitorene – da ved en annen plattform.

En av dem som var på vakt ville gjerne bli med meg ut – for å få en eventuell prat med typen.

Det kunne jo være lurt for eventuelt politiet også – dersom man fikk tak i mannen.

Å få notert seg navn på de som eventuelt prøvde seg, litt det for å kunne kartlegge hvem og når.

Men da vi kom frem til den nye plattformen – var mannen som sunket i jorden.

Enda vi gikk på innsiden av glassveggene bort mot plattformen.

At det går an å være så frekk og så slu.

Skulle tro at han ble advart om at noen var etter han.

Godt at det er mye mindre kontanter i dag pga nettbaserte billett-løsninger.

Og at der finnes låsbare skap til å låse veskene inn i når bussene klargjøres.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kjørte på rødt lys

På en av turene til Göteborg så tenkte jeg det var lurt å kjøre i kollektivfeltet.

I dette tilfellet der trikkeskinnene går i byen.

For det kunne jeg jo gjøre siden jeg kjørte buss.

Trodde jeg hadde fordeler med kjøre der.

Det hadde jeg visst ikke.

Ikke visste jeg at det feltet var kun de lokale brukerne som hadde tilgang på.

Tenker da på hensyn til å få frem det grønne lyset i lyskryssene.

Jeg venta i et av kryssa på å få grønt lys.

Venta og venta, og håpet på å få klar bane.

Trikken stod plutselig bak meg å tuta og tuta.

Lite visste jeg hvorfor trikkeføreren hadde så dårlig tålmodighet.

Trikkeføreren, han burde da skjønne at jeg ikke kunne kjøre på rødt.

Men jeg ville jo ikke kjøre, så jeg stod å venta, stille og rolig.

Da kom trikkeføreren frem til meg personlig – litt overgitt var han, og bad meg kjøre.

Han var ikke blid kan du si.

Trikkeføreren hevda at jeg kunne stå der til det grodde måse på meg.

Og det uten at jeg hadde fått sett noe til det grønne lyset.

Han kunne selv få frem det grønne lyset med trikken sin, men da måtte jeg flytte meg først.

Der lå visst et signal i hans trikk, noe vi gjester av byen ikke hadde i våre kjøretøy.

Så da var jeg tvungen til å kjøre på rødt.

Det likte jeg dårlig, men hva skulle jeg ha gjort da?

Skulle tro han trodde jeg gjorde dette for å trekke og terge på han.

Jeg er nok mer på vakt heretter med å bruke kollektivfeltet i andre byer.

Spesielt på plasser der jeg er mindre kjent, iallefall der det er lyskryss i sikte.

Heldigvis var jeg alene i bussen, og var på vei til parkering.

Hadde ikke vært koselig å få kjeft av han i påhør av passasjerene.

En lærerik opplevelse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Så vidt dama ville ut av bussen

På turen ned mot Risør så hørte jeg på litt fin countrymusikk.

Den lå svakt i bakgrunnen – slik som den ofte gjør når jeg kjører min buss.

Sangen som kom kan du selv høre her.

Trykk på linken til YouTube om du vil.

Da vi var vel fremme i Risør var der ei dame som sa:

– Jeg har ikke lyst å gå av bussen. Du spiller så fin musikk!

Det er jo litt gøy når en får slike tilbakemeldinger etter endt tur.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Gaven jeg fikk

Å få en innpakket gave levert i bussen er ikke en hverdagskost.

Men du som det oppmuntret.

Denne kom en passasjer inn med når jeg stod i Arendal.

Man kan bli stum av mindre, en veldig uventa gave å få.

Så fin måte å ønske en person en fin dag på.

For dagen den ble fin den, det husker jeg.

Innholdet var også veldig godt.

Det rare var at jeg hadde ikke gjort noe ekstra for denne personen.

Allikevel fikk jeg denne.

Kun gitt som en oppmuntring, og det gjorde inntrykk.

Jeg tok pakken med meg hjem.

Og delte innholdet med familie, og med venner vi fikk senere på besøk.

Knallgodt til kaffe.

Takknemlig for omtanke, og for medmenneskelighet.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Et siste farvel

Noen ganger så skal kjærester sende avgårde sin elskede med bussen.

Man ser de tar avskjed.

Noen tørker litt tårer, noen klemmer og kysser.

Og det skjedde igjen, rett på utsiden av bussen min i Arendal.

Du som de kysset.

Jenta gikk etter hvert inn.

Plasserte seg i sitt sete, og man kunne se de vinket til hverandre gjennom vinduet.

Men tror du ikke!

I det jeg skulle lukke døra kom plutselig gutten også inn.

La inn sitt ungdomskort til registrering på maskina, og satte seg ved siden av henne.

Han ville ikke gi slipp på jenta så lett, men ble med henne på første del av reisen.

Men det var bare opp til første busstopp.

For på toppen av Vestregate så ble stoppsignalet aktivert.

Der gikk han av.

Men han fikk tross alt noen sekunder lengre med sin utvalgte.

Kan tro de var glad i hverandre.

Og de skjulte det ikke heller kan du si.

Koselig å beskue når slikt hender.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto