En som ikke likte å bli sett i bussen min

Det er vinterferie og jeg sitter å tenker på om jeg har skrevet denne historien jeg nå skal fortelle deg.

Jeg har søkt igjennom mitt register og fant den ikke – utrolig at den ikke er postet.

Som tidligere nevnt så kjørte jeg på TBR og jeg fikk på en godt bekjent av meg.

I det fremdøra gikk opp og passasjeren fikk se meg ble han rett og slett litt flau.

– Du trenger ikke å si at du har sett meg på bussen, Alf Otto!

Dette var en person som plutselig stod uten sertifikat og for meg veldig uventa å få nettopp han ombord.

Som mange vet så fraktet jeg jo en del fartssyndere og andre lett småkriminelle opp til fangeleiren i Fyresdal – det var liksom ikke noe spesielt ved det.

Han satte seg foran og jeg kunne se at han var noe utilpass.

Det var tydelig at han gjerne ville snakke om hvorfor han måtte ta denne bussturen.

Jeg tror nok han skulle ønske at det var en annen bussjåfør denne dagen, for da hadde han nok bare satt seg langt bak.

Han gjorde det klart at det var ikke noe stort eller alvorlig han hadde gjort, men alle vet jo at noe måtte det jo være siden destinasjon var fangeleiren i Fyresdal.

Den uheldige bilføreren hadde bare kjørt sin BMW i passelig fart østover mot Telemark.

Da la han merke til at en svart Audi la seg bak og ble liggende der.

Illustrasjonsbilde

 

Den unge bilføreren kunne selvfølgelig ikke la den bli liggende så tett.

Han girte ned og dro til – og vips så var blålys-showet i gang.

Det var visst ingen tvil om å hvem som han hadde hatt bak seg, det var nemlig politiet i sivil.

En koselig prat med statens mann gjorde til at han fikk litt pleie og omsorg på statens regning, samt ei stor og god bot som seg hør og bør.

Om ikke det var nok – der stod han uten førerkort.

I denne anledningen fikk han seg også en koselig busstur med meg innover i de dype skoger.

Derfor var han litt flau i det han steg ombord.

I fangeleiren ventet der nok en del snekring av paller som et bidrag til å yte litt tilbake for sin dåd.

Fordelen ble nok at han trengte nok ikke å bruke så mye tid på treningsstudio etter endt arbeidsdag der oppe.

Jeg skjønner at det måtte være surt å få en slik straff.

Det er en del fordeler med å holde seg til fartsgrensa – det er også billigst.

Trafikkreglene de er satt der for en grunn.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg vil av her

Det hender at jeg misforstår med vilje og det fikk en av mine faste passasjerer tydeligvis merke i det hun skulle gå av borte ved butikken.

Lenge før sitt stopp sa hun: – Jeg vil av her!

Illustrasjonsbilde fra stoppet ved Strand hotell, Fevik. Tatt den 24. Februar 2007.

 

Jeg vet jo at hun mente borte ved butikken – for det er jo der hun bor, men vi hadde jo et godt stykke igjen dertil.

Tenker det var nok et par hundre menter igjen til vi var på plass, men jeg bare måtte:

– Vil du ikke bli med bort til stoppet ditt da?

– Jo, selvfølgelig vil jeg det! – svarte hun og lo.

Jeg liker å trekke litt om jeg vet at de tåler en støyt.

Når det er sagt så er der de som trykker alt for tidlig på stoppknappen – til og med på for stoppet føre der de egentlig vil av.

Da er det fort å bli forsinket om man får flere av de som trykker feil.

Det er ikke alle plasser vi har det like enkelt for å komme oss ut igjen i trafikken om der er kø bak oss.

Litt enklere er det om hastigheten er seksti eller lavere, da har kjøretøyer bak vikeplikt for oss og skal slippe bussene ut.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Fuglelyder i bussen

Jeg har av og til laget fuglelyder når jeg kjørte skolebarn på vei til eller ifra skolen – for å si det slik så har jeg hatt det mye moro med det.

Ekstra stas var det når jeg hørte skolebarn si seg i mellom: – Hørte du den fuglen?

Som regel spurte jeg: – Har dere fugl med dere – har dere fugl i skolesekken?

Illustrasjonsbilde

 

– Jeg hørte den også! – kunne jeg si og så spørrende bort på en av dem.

Tror nok der var flere som gikk på den, det har jeg fått bekreftet i senere tid.

Traff en skoleelev som nå var blitt mange år eldre, tror han gikk på videregående – han kunne huske meg ifra den tiden jeg hadde han med meg på skolebussen til barneskolen.

Den gangen var jeg stasjonert på en annen plass og kjørte en helt annen rute enn den jeg kjører i dag.

Noe av det første han nevnte var at han husket meg igjen: –  For det var du som lagde de fuglelydene!

Han innrømte at der var flere på den tiden som trodde på at der var fugl i bussen.

Det er jo litt gøy å høre for en bussjåfør som liker at der er litt moro på bussen.

– Man får ikke mer moro enn den man lager selv! – heter det.

Litt rart for alt man kan bli husket for.

Uansett så er det viktig for meg at alle trives når jeg kjører buss.

Derfor har vi nok litt mer show til tider når det er en ren skolebuss jeg kjører.

Så sparer vi litt på kruttet tilfelle om noen voksne skal til eller fra jobb eller skole – for det er viktig å ta hensyn.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Så skal du få se brystene mine

Det er litt av en overskrift vil du kanskje mene, men det var litt heftig også det jeg skal fortelle deg i dag.

Her venter jeg på varer ved rutebilstasjonen i Arendal, i buss 55 til TBR.

 

Jeg stod i Arendal og skulle laste bussen med varer som skulle innover til de indre bygder.

Da kom der ei dame bort til meg og som lurte på om jeg kunne låne henne hundre kroner.

Jeg svarte: – Dessverre, det kan du ikke!

Tror du hun gav seg?

Nei da, for da fikk jeg et nytt tilbud: – Kan jeg få låne femti kroner da, så skal du få se brystene mine!

Før jeg rakk å besvare hennes tilbud og forslag drog hun opp sin skjorte og der kom der frem to store hengende bryst til offentlig beskuelse.

Jeg og han som skulle sende varer med bussen ble stående helt å måpe.

– At det går an! – sier jeg.

Tenk at noen kan finne på noe slikt.

Dette her fortalte han med varene senere for sine kamerater i fotballklubben og de fikk seg en latter som jeg tror de husker enda.
Dagen derpå sa han at de lå under bordet og lo seg nesten skakke.

Du vet – vi trodde nesten ikke våre egne øyne.

Jeg kan love deg at skjorten hennes kom fort på plass og hun dro derfra uten noen gevinst for sin opptreden.

Du kan si at jeg hadde ikke lyst til å gi henne penger til mer å drikke på heller.

Etter oppførselen å bedømme hadde hun allerede mer enn nok drikke på innsiden.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto