Du trenger ikke å banke hardt

Der er de som er rett på når de skal uttale seg.

De legger liksom ikke skjul på noe – selv ikke om en hel buss hører på.

En eldre mann var på vei til Arendal og han hadde så mye godt å si om en annen person i bussen.

Det var liksom ikke måte på hvor høyt i kurs denne personen sto i over for denne snakkesalige eldre mannen.

Et godt smil kom da den eldre mannen sa til den andre: – Du trenger ikke å banke hardt på porten for å komme inn!

Illustrasjonsbilde

 

– Hvilken port mener du? – spurte den som ble skrytt opp i skyene.

– Jeg mener ikke porten ned mot kjelleren! – var svaret.

Alle der fremme i bussen dro godt på smilebåndet.

– Du mener porten inn til Himmelen! – spurte han som fikk skryt.

– Ja, der slipper du lett inn! – Så god som du er! – la han til.

Det ble en utrolig god stemning for de som fikk dette med seg.

For meg er slike opplevelser gode og verdifulle øyeblikk i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg var ikke klar for det enda

Lille Donald kom inn og noe av det første han sa til meg var:

– I går vant jeg pokal på skolen, jeg kom på andre plass!

Her laster jeg opp buss nr 52 (TBR) oppe i Moland Park. September 2001.

Bussen var helt ny i Januar samme år.

 

Han var stolt som en hane og han fortsatte med å si som en profesjonell idrettsutøver ville ha sagt det:

– Jeg var ikke klar for det enda!

Jeg undret jo på hvorfor han ikke var klar – så jeg spurte jo selvfølgelig om det:

– Var du ikke klar for for å vinne pokalen?

– Nei, det var veldig uventa! – svarte Donald som da hadde vunnet andre plassen i skisporet på skolen.

Det er for meg så givende å få lov å få ha slike unge idrettsutøvere ombord i bussen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg tuta ikke flere ganger når jeg fikk se at føreren satte på blålys

Jeg kjørte nedover for å ta oppstilling bak min kollega i busstoppet på Grenstølveien.

Min kollega stod der og derfor ville jeg inn for å ta en liten prat før vi begge skulle hente skolebarna oppe ved skolen.

I det jeg nærmet meg busstoppet fikk jeg se at to biler hadde parkert rett bak min kollega.

Illustrasjonsbilde fra parkering på Vegårshei. Tatt 6. Februar 2025 .

 

Jeg tenkte: Det er ikke plassen for dem! – så jeg kjørte nær den bakerste bilen og tuta.

Det var liten vilje til å flytte seg av føreren av bilen foran meg.

Jeg tuta ikke flere ganger når jeg fikk se at føreren satte på blålys.

Da forlot jeg stedet stille og rolig og var takknemlig for at det ikke var meg som fikk dagens hilsen fra “onkel”.

Du skjønner at jeg hadde heller ikke så lyst til at alle de andre som fòr forbi skulle tro at det var meg som hadde kjørt for fort eller hadde brukt mobilen uten handsfree.

På busstoppet i bunnen av Fjærkleivene ringte jeg til min kollega for å si hva som skjedde.

Min kollega hadde ikke lagt merke til noen bil med blålys – ikke så rart, for de kom jo først på når jeg tuta på dem.

Han dro ganske så fort fra busstoppet han også – for ingen liker å stå i samme lomme med biler som bruker blålys.

Jeg følte ikke akkurat for å ta opp mobilen for å ta et bilde da – selv om tanken slo meg.

Skal si de hadde mange blålys i den mørke sivile politibilen – skulle gjerne hatt et bilde av det her.

Vil oppfordre alle til å kjøre forsiktig, hold avstand til kjøretøyet foran og avpass farten etter føre og forhold.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto