Noen er litt mer enn gjennomsnittet

Noen er litt mer enn gjennomsnittet opptatt på det når det gjelder tider på når bussen skal komme på våre stoppesteder.

Mange plasser her på Sørlandet og spesielt i de indre strøk så går ikke bussen hver tredje minutt slik det kan gjøre i enkelte større byer.

Illustrasjonsbilde fra den midlertidige parkeringsplassen til Agder Buss i Tvedestrand, 22. Juni 2024.

 

Sammenlignet med Oslo så har også passasjerer på enkelte strekninger der tilgang på flere alternativer som trikk og tog – i tillegg til buss, mange av dem er godt vant med det kollektive.

Jeg kom til en bussholdeplass her sørpå der hvor jeg var rundt to minutter forsinket.

En eldre mann kom inn i bussen min og jeg skal si deg at denne karen sa klart i fra om at jeg var veldig forsinket.

Jeg skal ikke si hvor han kom i fra, men han var tydeligvis godt vant, for der han bodde var det visst ingen ventetid i det hele tatt.

For meg var det bare å beklage den “store” forsinkelsen og gjøre det beste ut av det.

Selv følte jeg at jeg var godt innenfor med tanke på tidspunkt på døgnet og køen jeg hadde hatt ut av byen.

Av og til kunne man hatt lyst å sagt noen velvalgte ord, men jeg har funnet ut at det kan være lurt å bare tie still og la dem få roet seg ned på turen videre.

– Nå enden god er allting godt! – sies det.

Jeg kan nevne at det hjelper godt med å få ned forsinkelser om bare alle hadde hatt sitt betalingskort, penger eller app på mobil klart ved ombordstigning.

Noen skal jo frem med både sekk og veske for å finne frem sitt betalingsmiddel og det tar tid – noe de gjerne kan finne frem før bussene kommer til busstoppet de står på.

Husk, noen står kanskje å venter på oss langs veien og de skal også frem i tide.

Noen skal rekke korrespondanser og da er det fint om betalingen eller registering går hurtig.

Til trafikanter: – La oss hjelpe hverandre, slipp gjerne bussen frem i trafikken!

Neste gang er det kanskje du som leser som er vår passasjer og skal rekke en viktig avtale.

Det er fint om vi hjelper hverandre med å komme frem – og helst i tide.

Da slipper vi bussjåfører kanskje å få klage på at vi er såå forsinket slik som nevnt her.

God helg, folkens.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Nå kan du hilse

Ei dame kom inn på bussen en dag.

I det hun kom inn på bussen hadde hun sin datter tydeligvis på tråden og i det damen skal ha billett sa hun: – Nå kan du hilse til Maria, Alf Otto!

Illustrasjonsbilde ChatGPT

 

Denne mora visste at jeg hadde hatt med hennes datter før da hun gikk på skole og visste at jeg likte å høre litt om hvordan det gikk der hun nå hadde flytta og etter hver blitt voksen.

Som sagt så har jeg hatt med meg denne dattera til og fra skole, så jeg sa da:

– Hei, Maria! – slik at hun kunne høre meg igjen i denne telefonen.

Det var jo litt artig for meg å få en slik mulighet.

Ekstra stas var det høre at det gikk så bra med henne der hun nå bodde.

Moren kunne fortelle meg den gangen at snart var sertifikatet på plass og at hun var en ivrig jobbsøker.

Er det noe vi foreldre liker så er det når barna har det godt på alle vis.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ringe min mamma først

Ofte hadde jeg med meg en skolegutt som betalte for sin reise med sitt VISA kort.

Jeg foreslo av og til i å investere i et verdikort, for da kunne han få rabatt av meg, men som regel takket han høflig nei til det.

Illustrasjonsbilde er tatt ved broa fra Risøya 6. Desember 2023.

 

En dag jeg traff han igjen spurte jeg: – Vil du ikke anskaffe deg et verdikort?

Da når jeg fikk forklart bruken av kortet, besparelsen i fremtiden og jeg avsluttet med at jeg ønsket at han skulle få mest mulig kjøring for pengene ble han glad.

Jeg visste at han var redd for å miste et slikt verdikort og nå fikk han høre at kortet kunne fint ligge sammen med mobilen og her var det masse penger å spare.

Da sa han: – Jeg vil ringe mamma først om lov! – det var jo greit for meg, jeg hadde tid til det.

Skolegutten ventet spent på hva mamma skulle svare.

Etter endt samtale med mamma sa han: – Jeg kan legge inn fire hundre!

Skolegutten gav meg et smil og et glimt i øye som var ubetalelig.

– Må bare si deg at du er en flott gutt, du er høflig og kjekk kar! – sa jeg i det han skulle til å gå.

Han snudde seg og svarte med et stort smil: – Takk, jeg setter pris på at du sa det, Alf Otto!

Slike øyeblikk i min hverdag gjør det ekstra fint å være bussjåfør.

Jeg liker at mine passasjerer får mest mulig for pengene.

Det var eller er ikke meningen i å mase på folk, men når noen reiser ofte liker jeg å tilby mulighetene for rimeligere billetter.

Til deg som leser så kan du spare en del penger med å bruke enten appen til “AKT-billett” eller ha et verdikort fra AKT med noen kroner på.

Der finnes de som har solgt bil nummer to og som nå tar bussen i stedet for – det er jo hyggelig.

Kanskje ser jeg deg på bussen snart – jeg har flere kort på lur.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Traff ei som kjente meg igjen

Jeg traff ei jente som kjente meg igjen og det etter mange år.

Vi snakker om 35 år siden sist jeg så henne.

Søndag den 26. April i år stod jeg i kø foran Vegårshei kirke i anledning en konsert med blant anna Aslak Gjennestad.

Da kom jeg i prat med flere som skulle på konsert – der i blant ei jente som kjente meg igjen.

Hun hadde vært med meg på en av de første langturene jeg hadde med Blekkulf.

Blekkulf var navnet på ei gruppe som opptrådte for barnehager og småskoler.

Der var flere ting hun husket og som imponerte meg stort – der i blant om ei bro som var for lav for bussen i Drammen.

Jeg har jo forandret meg mye, lagt på meg, fått meg briller, skjegg og lysere hår, allikevel så kjente hun meg igjen og med navn.

I 1991 fikk jeg den glede å kjøre disse flotte ungdommene først på en dagstur til Info-Rama i Sandvika.

Deretter ble det en flere dagers tur til blant annet til Kongsberg, Rødberg, Geilo, Ål i Hallingdal, Hemsedal og til Drammen.

Blekkulf hadde opptredener på disse plassene.

Illustrasjonsbilde av bussen jeg hadde på turen den gangen i 1991. Buss 60 fra VTB.

 

Må nevne at denne gjengen hadde en mimre kveld noen måneder senere hos en av de eldste i gruppen – da privat og der ble jeg invitert.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

Vi ble en god sammensveiset gjeng husker jeg på disse turene.

Det var jo litt artig for meg at jeg fremdeles ikke var glemt etter så mange år.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto