Normalt så lar jeg meg ikke stresse i trafikken.

Jeg pleier å si: – Jeg kommer så fort jeg kan! – og det innebærer også å kjøre etter forholdene.

Noe jeg ønsker å ta opp i dag kan nok oppleves som om jeg i dag er litt irritert – det er jeg ikke.

Illustrasjonsbilde. En rullestolbruker jeg kjørte til et bryllup 21. Juni 2014.

Det er ikke slik ment, men jeg må av og til få lov til å si litt i fra, eller hva?

Jeg skulle gjerne hatt et bedre samarbeid i trafikken til tider.

Noen skal forbi bussen for enn hver pris – vedkommende her skulle inn på første vei til venstre rett etter.

Det betydde at jeg med stor buss måtte bremse opp, bortkastet forbikjøring og faremomenter ved den slags kjøring.

Så unødvendig oppbremsing for meg med stort og tungt kjøretøy – full av skolelever og andre passasjerer.

Jeg har også stått på en sidevei for å kjøre videre mot venstre og der biler fra venstre ikke slapp bussene ut – enda de kort tid etter min sidevei allikevel måtte stoppe for skoleelever i et kommende fotgjengerfelt og motgående biler fra min høgre side allerede stod på vent.

Der kunne bussene på en enkel måte kjørt ut, en etter en, men nei da, det gikk ikke.

Hadde de sjåførene i de bilene fra venstre lest trafikkbilde litt bedre – hadde de slått to fluer i en smekk.

Da hadde de stoppet 30 meter føre min sidevei, latt bussene kjøre ut og samtidig fått skolelevene trygt over veien i fotgjengerfeltet som var litt lengre fremme til høgre for meg.

Dette oppdaget de for sent og jeg og bussene bak meg måtte vente på hele køen fra venstre hadde kjørt, enda det var klart i kjørebanen jeg skulle inn i.

For fra høgre hadde de stoppet opp naturligvis.

En siste ting: – Husk å slippe ut bussene som blinker ut fra ei busslomme når du er i ei 60 sone eller lavere!

Det gjelder også utenfor tett bebygd strøk.

Kjør forsiktig, det kan også koste deg dyrt å kjøre for fort.

La oss hjelpe hverandre frem i trafikken, da blir alle fornøyde.

God helg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tiden for avgang nærmet seg.

Ombord hadde jeg med en ung gutt som til tider er ganske slagferdig om jeg skal si det selv.

– Tror vi får kjøre! – sa jeg og startet opp bussen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Jau! – sa gutten og det ble stille.

Illustrasjonsbilde. Her har jeg henta den første bussen for meg til Boreal før anbudet startet her i mitt distrikt. Bilde er tatt 30. Juni 2024.

Ordet “jau” ble for meg liksom et ord som ikke helt passet og jeg måtte smile litt.

– Ja, det var jo også et ord – i mangel av noe annet! – sa jeg til gutten som begynte selv å le.

Det virket som om han selv også synes det bli litt rart å bare svare “jau”.

Jeg liker slike som får meg på godt humør.

Så fint at vi kan dra på smilebåndene sammen, ja det gjør min arbeidsdag så utrolig godt.

Det er ikke alltid det skal så mye til, et smil kan glede mer enn du tror.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg hadde med meg en kar som har dame i byen.

Han besøkte henne ofte, ofte ble det buss bort for å besøke henne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Illustrasjonsbilde tatt ved Risør barn og ungdomsskole 6. Mai 2020.

Jeg har hatt han med meg mange ganger og vi har hatt mange fine samtaler opp igjennom årene.

Det jeg sa til han kunne jeg ikke sagt til hvem som helst – det vet jeg.

Etter en god og lang samtale spurte jeg:

– Skal du fri til henne i dag? – spurte jeg litt nysgjerrig.

Han svarte kort og lettfattelig på det: – Nei!

I samme pust fortsatte han: – Der var ikke mange på bussen i dag! – og så bakover.

Det var tydelig at han ikke ville snakke mer om det .

Jeg må presisere at også denne karen kjenner jeg godt.

– Der er ikke så mange på bussen nei, så det blir nok ikke kø hos gullsmeden! – sa jeg videre.

Jeg prøvde å få han inn igjen på sporet, men det ble ikke et samtaleemne videre, dessverre.

Tenk så gøy og fint det kunne blitt om det kunne blitt dem på ekte.

Jeg tror nok innerst inne så kunne han nok tenkt seg det selv også.

Uansett, så gikk praten fint videre, men da i andre temaer – inntil han gikk ut.

Han takket for turen og for praten vi hadde hatt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av de faste damene på bybuss lurte på om hun kunne sitte foran.

Jeg skjønte hvorfor hun spurte, fordi under koronaen så var jo de to fremste setene blokkert.

I samme sekund spurte hun: – Kan jeg gå av her?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Illustrasjonsbilde tatt 1. Februar 2013 i forbindelse med badekjøring til Åmli.

Det hun egentlig lurte på var jo om hun kunne gå ut igjen i fremdøra på sin ankomst.

Jeg kunne jeg la denne muligheten til å misforstå – dog med vilje gå i fra meg, så jeg svarte henne:

– Ja det kan du, men vil du ikke bli med meg opp til dit du har kjøpt billett?

– Det er jo for galt å kjøpe billett – for så å bare gå ut igjen liksom!

Hun ble med meg opp til toppen og tok spøken med et smil.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto