Jeg skrev litt om turen jeg hadde på lørdag den 14. Februar i forrige blogginnlegg.
Den turen der ble som en oppfrisknings tur for meg.
Vinterferie var det her på Sørlandet i uke ti og de trengte bussjåfører på Linje 100.
Jeg ble spurt om jeg kunne kjøre litt der under denne aktuelle uka – noe jeg svarte ja til.
Det var ekstra stas å kjøre alene og se at jeg kunne utføre jobben min uten å gjøre for mange feil.
Illustrasjonsbilde tatt på ankomst i Kristiansand den 16. Februar 2026.
På mandag den 16. Februar hadde jeg avgang fra Arendal kl 05.00 på morgenen, litt tidlig ja.
I løpet av dagen fikk jeg ombord flere av de jeg selv hadde som faste passasjerer den gangen jeg kjørte fast på TIMEkspressen.
I skrivende stund er det jo over tretten år siden jeg kjørte der.
Han ene sa: – Det er alt for lenge siden jeg har sett deg! – fint sagt, ikke sant?
Andre kjente meg ikke igjen – kanskje ikke så rart, jeg har jo endra meg litt siden da.
Jeg har blitt gråere i håret, fått meg briller og skjegg, kanskje fått på meg noen kilo ekstra – uansett koselig å se nye og gamle passasjerer igjen.
Artig å treffe kollegaer på andre avdelinger, vi er jo i samme selskap, Boreal.
Jeg måtte nesten smile litt, for i Kristiansand måtte jeg flytte på meg flere ganger for at andre skulle få kjøre fra mitt spor før jeg hadde min bussavgang.
Det var bare å legge seg flat og si: – Jeg beklager at jeg står i veien, jeg skal flytte meg!
Makan til rush det var på den tiden der nede i Kristiansand, slik var det ikke på de tidene jeg hadde i gamle dager.
Alle mine kollegaer tok det fint, de sa i fra på en hyggelig og fin måte – de viste meg forståelse.
Følte meg som en nybegynner der.
I tillegg så fikk jeg for første gang oppleve å kjøre opp til depo i Kristiansand for å lade.
Jeg hadde aldri vært på Dalene før, men også det fikk jeg til – takket være en god beskrivelse fra mine kollegaer, Nils Langhelle og Heidi Marie I. Jensen.
Jeg er nok en av dem som liker å utføre mitt arbeid “uten” feil og det har med min yrkesstolthet å gjøre.
Feil gjør vi alle, men det er lov å strekke seg etter å gjøre det best mulig.
Derfor er jeg takknemlig for gode kollegaer som støtter, gir gode råd og noen som stiller med nytrukket kaffe slik jeg ofte får oppleve.
Noe som gjorde ekstra inntrykk på meg var at da jeg kom hjem fikk jeg melding fra en av mine passasjerer fra fordums tid.
Hun hadde nemlig lest forrige blogginnlegg om at jeg var på gamle trakter og hun hadde hatt lyst til å ha truffet meg igjen.
Beskjeden var at jeg måtte gi beskjed om det ble en “neste gang”.
Det er gøy for meg å få slike meldinger.
Denne uka i vinterferien har jeg hatt bare koselige passasjerer, så godt som ingen forsøpling i bussen etter dem.
Andre kom frem og takket meg for turen og enkelte ville håndhilse på meg i det de gikk ut.
En av dem kunne fortelle meg at hun hadde sittet på med blant annet meg fra året 2007 til da jeg sluttet i 2012.
Jeg skal snart avslutte her, men må nevne en ting til til slutt.
Det var også stas da datter av en kollega fant bloggen og hadde begynt å se i den på turen innover mot byen, Arendal.
Jeg er en heldig bussjåfør som får oppleve slike personer og opplevelser i min hverdag.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
