Unnskyldning god nok

En av mine passasjerer har i sin oppvekst vært utsatt for en del mobbing og trakassering.

Han kunne fortelle at mobbingen kom pga ting han ikke kunne noe for.

Jeg blir bare så trist når noen mennesker blir utsatt for slike ting – det er så unødig.

Tror ingen vet hvor mye mobbing kan skade en annen person.

Denne karen ble for kort tid siden invitert til å samles til gjenforening – noe de skulle ha etter antall år siden de gikk ut ifra skolen.

Gamle minner dukket opp og tankene på om å delta eller ikke streifet han.

Det ble ikke et ja uten tvil, for hans erfaring fra skoletiden tillot ikke det.

Han regnet med at de hadde vokst de også og sikkert blitt voksne i sin oppførsel – så han takket ja til denne invitasjonen etter lang tids tenkning.

På sammenkomsten så ble han tatt til side av flere av de som hadde vært verst i skoletiden.

Illustrasjonsbilde

 

Da fikk han høre ord som burde vært uttalt for mange år siden og han fikk noen håndtrykk som han aldri glemmer.

Jeg kunne lett se føre meg denne sammenkomsten der han for første gang kunne føle seg inkludert.

Han fikk også høre ordene “du er en veldig koselig kar” etterfulgt av klapp på skuldra.

De sa ikke direkte uskyld for sine dumme ordvalg, men de ordene han fikk, den følelsen av å være inkludert nå var unnskyldning god nok.

Husk på det at ord vi uttaler – det er ikke sikkert at det blir oppfattet som spøk eller moro hos den som får de ordene servert.

Det er noe vi alle bør tenke godt over.

Jeg har selv hatt passasjerer som har vert nær ved å gjøre det slutt på sitt liv bare på grunn av feil ordbruk i skolen og i oppvekst.

Det er ikke en gøy eller koselig situasjon for en bussjåfør å se en så fortvila passasjer i fremdøra, der tårer rant nedover på begge kinn – så fortvila, glemmer det aldri.

Desto mer givende var det å se samme passasjer uker etter, hadde fått livsgnisten tilbake – bare for at noen gav vedkommende bekreftelser og nødvendig oppmuntringer.

Egentlig er det med bekreftelser, det med oppmuntringer er noe vi alle trenger i blant – noe som vi sikkert kunne blitt flinkere til å gi både du og jeg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Man må se føre seg en ventetid på noen måneder

Det var en stund siden jeg hadde sett han ombord i bussen – jeg lurte på om det var noe nytt siden sist.

Jeg fikk til svar at han hadde planer om å flytte – da snakker vi virkelig om å flytte.

Han hadde visst funnet ei som han likte så godt på en helt annen kant av landet og håpet på snarlig svar.

– Har du lagt inn søknad til henne? – spurte jeg.

– Ja! – svarte han kontant og smilte lurt.

Han fortsatte med en ordlegging som gav mye munterhet i bussen kan du si.

Illustrasjonsbilde

 

– Men det er jo som med NAV, man må se føre seg en ventetid på noen måneder før henvendelsen blir besvart! – sa han og blunket.

Hva svaret ble er jeg usikker på, men det så ut som han hadde god tid til å vente på et godt svar fra henne.

Svaret foreligger ikke hos meg i skrivende stund, dessverre.

For meg er det bare så fornøyelig med slike som er kjappe i replikken og aldri står i beit for å kunne ordlegge seg.

Det er for meg boost i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det blåser så mye

Ofte i bussen så er været det mange snakker om.

Noen vil ha mere sol, andre regn eller mere snø.

Av og til blåser det, og det til gangs.

Illustrasjonsbilde

 

En forblåst mann kom en dag inn og han var mer en godt nok forsynt med været på utsiden.

I det han hadde satte seg sa han:

– Det blåser så mye at jeg får bakoversveis nedentil!

Der var ikke mange sure fjes på bussen da kan du si.

Hva svarer man da?

Det er ikke ofte jeg står helt uten svar, men jeg måtte jo være enig i at det blåste veldig der ute.

Jeg kunne ikke bekrefte hans sin påstand om sveisen lå bakover der naturligvis, men det skapte en lattermild stemning.

Nei, den påstanden fikk stå for hans egen regning, men det var jo en påstand som skapte liv i bussen – det var det ingen tvil om.

Det tok en stund før latteren på de som fikk dette med seg hadde gitt seg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ikke alt passer seg

Det er virkelig sant at: – Det er ikke alt som passer seg!

Dette er en setning som virkelig kan passe å bruke her i denne historien, en hendelse som jeg fikk oppleve for noen år siden.

Jeg hadde en tidlig, gørr tidlig avgang fra byen og en av mine gode og faste passasjerer satt foran som vanlig.

Foran hos meg hadde jeg på litt fin musikk bare sånn litt lavt i bakgrunnen, tror du ikke – der kom der en julesang.

Litt utenom rett årstid, vi snakker om en julesang som hadde blitt med i favorittlista mi, og jeg husker godt å hvilken det var.

“En stjerne skinner i natt” – forresten en fantastisk fin melodi.

Tidsmessig på døgnet kunne sangen passe med hensyn til at det var nesten natt da også, men ikke med hensyn til årstiden vi var i da.

Dette gikk ikke upåakta hen, for da satte han i gang med å synge med full hals til de liflige jule-tonene.

Jeg tror de kunne høre han bak i baksete også, og helt rent var det ikke, men hva gjorde vel det.

Illustrasjonsbilde

 

Han fikk frem mye smil og latter der han satt og sang av full hals og nynnet der han ikke kunne teksten.

Det var tydelig at han var glad i sang og musikk – selv om det var langt i fra juletider.

Etter endt opptreden hørte det ut som om han skulle til å ringe.

– En riktig oppfattelse kan du si!

Da ringte han en i fra sin omgangskrets og som han tydeligvis fikk vekket opp fra sin dype søvn.

Det var laglig!

For denne passasjeren var det viktig å få gitt beskjed om at her i bussen spilte vi julesanger – og det i september av alle ting.

Jeg tenker at han i den andre enden likte godt å få en slik morgen-telefon, men slik sett kunne ikke jeg gjøre noe for det.

Håper bare at han som ble oppringt snart hadde tenkt på å stå opp – han ble tross alt oppringt veldig veldig tidlig.

Jeg kunne i allefall ikke noe for at en slik morgen-telefon ble tatt fra den sangglade passasjeren min.

Jo, for så vidt, jeg spilte jo en julesang i september – så den får jeg ta på min kappe.

Tror nok der var større glede hos oss i bussen enn hos den som vekket.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto