Her om dagen kom jeg til pauserommet på Bergsmyr.

Der var min leder, Linn og hennes sønn, Cornelius.

Akkurat da var vi bare oss tre helt alene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk etter hvert en god kontakt med Cornelius.

Han er åtte år og denne dagen var han med sin mamma på jobb.

Vi kom som sagt i prat og jeg viste han noen bilder og video av hunden, Joy som jeg en gang hadde og Cornelius fulgte nøye med.

Illustrasjonbilde

Jeg måtte jo fortelle han at hunden min nå var gått bort – Joy forlot oss i sommer.

Cornelius stilte spørsmål, han viste meg at han brydde seg tross sin unge alder:

– Var hunden din snill, hvor gammel ble hunden, bjeffet den? – og så videre, alt fikk han svar på, jeg svarte i alle fall så godt jeg kunne.

Han så videre på bilder av Joy, han ble tankefull og det ble i noen sekunder helt stille.

Cornelius ville tydeligvis vise meg empati og han ville trøste meg der han satt.

Han sa: – Joy venter nok på at du snart kommer etter til Himmelen!

Jeg skjønner tanken til gutten, men jeg får jo inderlig håpe at den gjenforeningen drøyer en stund.

Uansett, fine ord å få med seg på veien videre i livet.

Barn er så skjønne, Cornelius like så.

Jeg gikk fra pauserommet på Bergsmyr med et smil rundt munnen og med et nytt gullkorn i plassert i mitt minne.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kjærligheten har ingen alder.

Jeg har ofte hatt med meg to flotte mennesker, Lise og Lars Kristian.

De har gjennom tidene reist hver for seg når de har sittet på i min buss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bilde tatt 26. September 2025. Her er Lise Kveim og Lars Kristian Jørgensen.

Av og til har de ikke engang oppdaget hverandre før vi har kommet frem på ankomst.

Har da hørt en av dem si: – Å, var du også på bussen, jeg så deg ikke da jeg gikk inn!

Jeg må innrømme at jeg ofte har tenkt: – De to kunne passet fint sammen! – men har aldri turt å si det.

Hver for seg har vi hatt mange gode samtaler opp igjennom, jeg visste at begge var enslige.

Jeg har lagt merke til at i det siste har de to ofte delt setene sammen.

På turen ned her om dagen – fra Vegårshei gikk de begge av ved VGS i Tvedestrand, noe de aldri har gjort før når de har sittet på med meg.

Jeg tittet i speilene bakover for å se om jeg kunne se noe ekstra ordinært, jeg så bare at de gikk tett.

På vei opp igjen fra Tvedestrand samme dag la jeg merke til at de var så veldig godt på lag, de begge strålte.

Da hadde de tydeligvis gått turen ned mot Øvre Torv i Tvedestrand – et godt stykke å gå.

Siden jeg har hatt de ombord en rekke ganger turte jeg å spørre: – Har dere vært på date?

Lars Kristian svarte umiddelbart, han svarte: – Det er nå vi skal hjem på date!

Videre sa han: – Kjærligheten har ingen alder, det må være lov å være glad i hverandre!

Tror snaut jeg har sett noen som er mer forelsket.

Lise sa: – Vi må nesten takke AKT og alle de bussturene for at vi har funnet hverandre!

Jeg sa: – Dette hadde vært et fint blogginnlegg!

Dette er ikke noe som skjer på eller i min buss hver dag, det kan jeg love deg.

Uten å blunke svarte dem ja til det.

Jeg stoppet bussen oppe ved Vesterveien, fikk tatt et bilde av turtelduene og tok meg litt tid til å notere litt informasjon for at dere som leser skulle få et innblikk i denne flotte opplevelsen.

Jeg strakk frem hånden og gratulerte dem og jeg var glad solbrillene var på min nese.

Man kan jo bli rørt av mindre – de var og er jo så skjønne.

Ekstra inntrykk ble det for meg da jeg så at de holdt hverandre i hånden.

Minnene etter min mor og far strømmet på, for de var også veldig glad i hverandre til siste slutt.

Jeg ønsker Lise og Lars Kristian av hele mitt hjerte lykke til og at de får mange gode år sammen.

Tenk det å ha en å kunne dele de gode opplevelsene sammen med.

Ekstra godt å kunne være to når motbakkene kan komme og der trøst og oppmuntringer gjør en forskjell.

Jeg kjenner jeg er så stolt over å ha blitt kjent med de to og ekstra stas er at jeg fikk lov til å dele disse ord og dette bilde av dem begge.

Som sagt så er dette lagt ut med tillatelse.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto