Er det noe som gleder meg stort er når jeg får lov til å være til nytte og til oppmuntring for noen.
En ung mann kom inn på bussen en dag og var ikke helt seg selv slik jeg kjenner han.
Han hadde fått bekreftet av lege at kroppen trengte ro en lang stund på grunn av yrkesskade, og som igjen gjorde at han var ikke helt seg selv slik jeg var vant til å se han.
Mange fremtidsplaner var nå lagt på is, og han gav uttrykk for at han nå hadde store smerter både dag og natt.
Jeg kunne jo på sett og vis sette meg inn i hans situasjon, fordi jeg selv ble satt ut av drift det året jeg var sykemeldt selv.
Vet litt om det når fremtidsplanene må justeres og hvor tungt ting da kan være.
Man kan vel si at man kjenner til de fleste rom i kjelleren.
I forkant noen få dager før han var på bussen hadde jeg lagt ut en blogg som jeg visste han kanskje kunne dra litt nytte av – og det sa jeg til han.
Jeg sa til han: – Det innlegget er nå dedikert til deg!
Noen få dager etterpå fikk jeg en melding på Messenger fra denne unge mannen på bussen.
Da hadde han lest innlegget mitt, og han tok de ordene i innlegget til seg slik jeg hadde håpet.
Illustrasjonsbilde
Legger ut linken til det innlegget her tilfelle du som leser også trenger en liten oppmuntring i hverdagen.
