En dyp samtale med en åpen russ

Det er ikke hverdagskost å få en slik samtale på bussen av en slik art som jeg vil dele med deg nå.

En russ ble med meg nedover og hun satte seg foran.

Illustrasjonsbilde

 

I løpet av kort tid kom vi innom skolegang, yrkesvalg og etter hvert snakket hun så fint om sin bestemor.

Hun gav uttrykk for at hun skulle brukt mye mer tid sammen med bestemor før hun flytta på sykehjemmet nede i bygda.

– Vi bodde jo så nærme hverandre før hun flytta på sykehjem! – sa hun.

Russejenta hadde så mye fint å si om henne, det var lett å se at de stod hverandre nær.

– Bestemor, hun var alltid til oppmuntring, hadde alltid god tid til meg! – sa hun.

Det ble stille og jeg kunne se at dette gjorde inntrykk på henne, for tårene var lett å se.

Hun fortale at hun en dag hadde kjøpt både boller og brus og gikk for å besøke bestemor på sykehjemmet.

– Vi fikk noen fine timer sammen! – sa hun.

– Jeg fikk faktisk den siste samtalen med bestemor! – sa hun stolt i det tårer ble tørket bort.

– Bestemor drakk brusen forsiktig av babykoppen sin og ordene hennes var så svake og få, men hun prøvde så godt hun kunne! – la hun til.

De fikk på en måte en god samtale, de fikk begge gitt utrykk for livets realitet.

Det var jo en grunn for at bestemor var der, men lite visste hun at dette besøket skulle bli det aller siste besøket og den aller siste samtalen bestemor hadde.

Plutselig var den gode, omtenksomme og kjærlige bestemora borte – en tung beskjed å få.

Livet er egentlig veldig skjørt, lite vet vi om morgendagen.

Nå var det de gode minnene som måtte tas frem – noen av dem delte hun som sagt med meg på bussen.

Jeg kunne se at dette var ei dame som stod denne russejenta nær – det var lett å kjenne på savnet på hennes vegne.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk besøkt bestemor, faktisk samme dag som hun gikk bort! – la hun til.

Det er vel lov i si at jeg blir takknemlig for slike samtaler?

Fint å få tilgang på slike kontakter i mitt yrke som bussjåfør.

Du kan si at det var ikke bare russejenta som hadde våte øyne da – tenk at det skulle bli så reelt og så ektefølt.

Det var lett å se avskjeden føre seg, hun skildra sin bestemor så vakkert.

I det russejenta gikk ut av bussen fikk jeg uten å spørre – hennes eget russekort.

For meg ble det en bekreftelse på at samtalen var god for oss begge – for meg en samtale til ettertanke.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er normalt i vår alder

Jeg stod klar til avgang på rutebilstasjonen i Tvedestrand.

Tre jenter gikk forbi frontruta mi, noe som en av guttene foran absolutt la merke til.

Han snudde seg og så etter dem fra bussvinduet sitt.

Her står jeg ved Djupvasshytta 19. August 2006 i forbindelse med en vestlandstur for RTB.

 

Jeg kremtet litt og så på han – han smilte og blunket tilbake.

Kort tid etter kom ei jente inn i bussen, hun skulle være med – ho gikk heller ikke upåakta hen for han.

Han snudde seg og så etter henne i midtgangen for å se hvor hun satte seg.

Jeg kremtet igjen og jeg smilte til gutten.

Da sa han: – Det er normalt i vår alder å se på jentene! – gutten smilte bredt i det han sa det.

Utrolig godt svart og han hadde jo så rett i sin konklusjon.

Det blir god stemning i bussen når man har med seg slik kjekk ungdom som han der er.

Som tør å vise både glede og godt humør i sin hverdag.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Dårlig allmennkunnskap om blomster

Det er ikke til å stikke under en stol at allmennkunnskapen innen for blomster er for meg fraværende.

Jeg har nok familiemedlemmer som kan bekrefte det om du spurte.

Når det er sagt så la jeg merke til at ut fra Grenstøl i Tvedestrand her om dagen var der fine gule blomster oppover i lia.

Klart det var vakkert og jeg kommenterte det for den ene passasjeren som satt foran.

Jeg så jo at det ikke var løvetann, men kom ikke på navnet på denne markblomsten.

– Hva heter de fine blomstene som du ser opp i lia der? – spurte jeg passasjeren og med påfølgende setning:

– De ligner jo på hvitveis, men disse er jo gule!

Hun tittet opp og viste vel ikke for store kunnskaper innenfor blomster hun heller da hun svarte:

– Er det det ikke gulveis da?

Illustrasjonsbilde

 

Synes den ble litt god, begge smilte litt på den.

Det var liksom ikke bare meg som ikke hadde rett navn på stiken, men gulveis, det hadde jeg aldri hørt om.

Jeg tror nok navnet på blomsten var engsoleie, også kalt smørblomst.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Er du alene i dag

web counter
En skoleelev stod i veikanten helt alene på en plass å venta på bussen.

Da jeg stoppet spurte jeg: – Er du alene i dag, kommer ikke han andre?

– Jeg tror jeg er alene! – svarte gutten.

– Tror! – tenkte jeg, men sa det ikke.

Illustrasjonsbilde

 

Skulle tro at man visste om at der kom flere etter en på en og samme vei liksom – det heftige er at jeg tror de er brødre.

Gutten gikk for å sette seg og jeg skulle til å lukke døren – da kom gutt nummer to halsende etter.

Utrolig rart at ikke første mann visste om at han hadde en til etter seg.

Jeg fikk liksom en følelse av at han ønsket at jeg var litt raskere på labben med å komme meg av gårde da uten neste mann.

Er det lov å tenke slik?

Utrolig at ikke han som var litt sent ute ropte med all sin kraft om at førstemann skulle holde igjen bussen.

For meg virket det litt likegyldig – kanskje på begge to.

Uansett, de kom seg begge med på bussen.

De slapp ikke skolen den dagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

De tok virkelig frem forståelsen av mine ord

Jeg kom til skolen og fikk se at skolebarna hadde det så gøy med snø.

Det ble kastet snøballer i mot hverandre og noen fikk kanskje litt mer snø på seg enn hva de hadde bestilt.

Risør den 18. Februar 2021, første dag med kjetting på lenge.

 

På bussturen derfra kom jeg til å tenke på at der var kanskje de som synes at det med snø ikke var så kult – i allefall ikke så godt som de som kastet snøballene.

For enkelte kan kanskje det føles som å bli mobba når man mot sin vilje må bade i snø, bli våt og kald.

Jeg satt lenge å grubla på om jeg skulle nevne dette for skoleelevene som jeg hadde ombord, men tenkte at dette er ikke innenfor mitt område.

Jeg ville liksom ikke blande meg inn, men før første skoleelev skulle gå av bussen tok jeg motet til meg og sa noen velvalgte ord.

Da jeg var ferdig med min oppfordring klappet dem – en reaksjon jeg ikke hadde regnet med.

Det er helt okay med snøballkasting og mose hverandre ned i snøen om alle som er involvert er med på det, men at man må være forsiktig om de andre ikke vil.

Viktig å respektere at alle har ikke samme interesse for snø når snøen ligger der.

Jeg forklarte at jeg selv har hatt større skoleelever på bussen som har vært nære på med å gjøre det slutt på livet på grunn av mobbing – da ble det helt stille i bussen.

Det samme er det med ord som blir uttalt – det er ikke sikkert at den du sier ting til oppfatter ordene som like koselig.

Fikk også sagt at ingen må kaste snøballer på busser eller andre kjøretøyer, for da kan ei glassrute gå.

Det har jeg selv opplevd og frontruta på bussen kostet mange kroner.

Den personen måtte nok betale litt for den, en kostnad jeg tror ikke faren likte særlig godt.

Snøballer kan inneholde skjulte stein, og de er ikke gode å få i skallen, heller ikke på ei glassrutene.

Jeg ble takknemlig for at de lyttet og gav meg denne responsen før de gikk av bussen.

Var redd for å bli stemplet som en som ville dysse ned gleden med snøen, men de tok virkelig frem forståelsen av mine ord.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto