Jeg kjørte en gruppe på tur til Danmark.

Bilde er tatt den 06.08.06, og er fra Skagen i Danmark.

Vi var vel ganske sultne alle sammen.

Så en tur på restaurant var liksom ikke feil valg til neste punkt på programmet.

Jeg kunne se at der var flere gjester der i restauranten, og jeg så servitørene komme ut med de lekreste retter.

Mange i min gruppe hadde nok veldig lyst på det de så, og vi alle gledet oss til å nyte et lekkert og smakfullt måltid.

Forventningen var stor, man kunne kjenne vann i munnen.

Men da våre retter kom – sank haka på flere av oss.

For vår gruppe hadde tydeligvis bestilt noe helt annet – enn hva som så godt ut.

Jeg måtte dra på smilebåndet og late som om at jeg ble begeistret, iallefall vise et snev av takknemlighet.

Tenkte bare på: – Hvordan i granskauen skal jeg få dette ned?

Vi ble servert biff tartar.

Det vil si rå kjøttdeig – på størrelse med en karbonade – med rå eggeplomme plassert midt oppå.

Tror flere i min gruppe syntes det var litt lite stekt.

Jeg for min del fikk i meg mesteparten av dette, og lata som om det var godt

Ikke fint å lyge, men man skal jo være høflig også.

Men så fikk jeg se at mange i gruppa sendte servitørene med de samme rettene tilbake til kjøkkenet for steking.

Da ble jeg en smule flau.

Det ble plutselig mer trafikk inn mot kjøkkenet – og det med fulle tallerkener.

Der var nok mange som følte seg litt snytt for rekene og andre god-saker – som de fikk se at de andre gjestene fikk.

Jeg fikk også med meg at flere spurte servitørene om ikke de kunne bytte til en annen rett.

Men vår gruppe hadde bestilt dette, så dette var den retten som var inkludert i prisen.

Kan tro jeg var glad for at jeg ikke hadde noe med dette med mat-bestilling å gjøre.

Det var iallefall en rett jeg aldri skal anbefale noen – om det var opp til meg alene.

Nei, da er det bedre å få det stekt som karbonade, og med et speilegg på toppen.

Litt løk og litt salat til, så kan dette også bli veldig godt.

Slik sett så burde jeg også ha sendt min mat ut igjen, for jeg skjønte de som sendte maten ut igjen.

For blir god mat tilberedt riktig så er dette god mat.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hadde her om dagen en hyggelig prat med en av mine faste passasjerer.

En skolegutt på videregående.

Illustrasjonsbilde

Vi snakket om utdannelse, valg av yrke og det er utrolig mange spørmål ungdommene står over for.

De skal kanskje sette kursen for det som skal prege dem for resten av deres liv.

Dette er valg som blir tatt i ung alder.

Vi snakket blant annet om det med ærlighet, og hvor viktig det er med ærlighet i de fleste jobbene som er.

Denne unge skolegutten er i skrivende stund utplassert her i distriktet.

I samtalen så ville han fortelle at han fant en tier på stuebordet hjemme.

Den tok han, og gledet seg først over av å få litt mer å bruke når han da skulle ut for å handle.

Men på trappa – ved ytterdøren, der innhentet samvittigheten han.

Han snudde, gikk inn igjen og tilstod sin gjerning.

Da fikk han fra sin mor vite at tieren kunne han få.

I tillegg så tok hun frem noe mer, der vanket det en ekstra seddel som han også skulle få.

Denne fortellingen traff meg veldig, og på en god måte.

Veldig takknemlig for at han delte dette med meg og med de ungdommene som satt foran.

Og som jeg alltid har påstått: – Ærlighet varer lengst!.

Ærlighet kan kanskje koste litt ekstra der og da, men ærlighet er best i lengden.

Nå fikk han uttelling for sin ærlighet, og hadde plutselig mer å rutte med når han skulle treffe de andre i gjengen.

Jeg kunne se at hans fortelling, hans væremåte også traff andre der i bussen min.

For noen fantastiske ungdommer vi har.

Jeg er priviligert som får være bussjåfør, og som får tilgang på slike gullkorn i hverdagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har kjørt en del skoleelever opp igjennom årene, og enkelte har jeg fått god kontakt med.

Ei skolejente på videregående stilte meg spørsmål og som jeg på daværende tidspunkt ikke skjønte hvorfor jeg ble spurt.

Et av spørsmålene var om jeg kunne si hva slags musikk jeg likte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker jo ikke alltid hva sangen eller artisten heter, og det gjorde jeg ikke den gangen heller.

Men med å forklare i form av litt nynning hadde hun ofte svarene på hvem og hvilken sang som det kunne være.

Dette skjedde flere ganger på turene til og fra skolen.

Vi begge er glade i sang og musikk..

Jeg måtte jo prøve å vise mitt brede musikksmak-register med å ta flere forskjellige artister og diverse melodier.

Da hun noen dager senere kom på bussen hadde hun med seg en kassett.

Og den var fylt opp med mine favoritter, de jeg for kort stund siden hadde nynnet og sagt til henne.

Den kassetten fikk jeg.

Ble både glad og veldig satt ut.

Følte et øyeblikk at jeg hadde selv vært med på å forme kassettenes innhold, nesten som om den var bestilt.

Den kassetten ble iallefall spilt ofte i bussen når jeg kjørte.

Tror skoleelvene også likte den.

Dessverre så ble den kassetten borte.

Den ble stelt, og jeg måtte bare innrømme for henne at tapet var stort, og jeg kunne ikke noe for det.

Det må ha vært flere som kunne tenke seg den, eller kanskje var det noen andre passasjerer som var gørrlei den.

Endelig borte, liksom.

Vet bare at ofte ropte ungdommene bak: – Opp med musikken, Alf Otto!

Dette med kassetten får jeg nok aldri vite – hvor ble den første av de to hen?

– Det gjør ikke noe! – svarte hun.

– Jeg lagde to, så du skal få en til!

Tenk, hun hadde en ekstra kopi på lur.

Ordet takknemlig var ikke dekkende nok.

Raust, omtenksomt og fint gjort.

For meg gode minner.

Vil dele en av sangene som var på denne kassetten.

Kanskje der er flere som liker slik musikk?

Og kanskje er der flere som får frem gode minner fra svunnen tid med å høre denne.

Ofte når man er på tur med ei gruppe – så skal gruppa man kjører på ofte over med ei eller annen form for båt eller ferge.

Bilde er fra Skagen i Danmark 06.08.06

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vi sjåfører sitter normalt på anviste steder og spiser sammen med kollegaer, og det er hyggelig.

Andre ganger blir man så godt kjent med gruppa – at det er mest naturlig for meg å sitte sammen med dem.

For meg er det ingen fast fasit med hensyn til dette.

På en overfart så satt jeg med gruppa mi.

Det var pensjonister, trivelige sådan og vi nøt en aldeles god middag ombord i båten.

Stemningen var god.

Da den ene servitøren var på vei tilbake til sitt kjøkken for å hente påfyll – kom han bortom meg av alle ting.

Han lesset på min tallerk resten av kjøtt og grønnsaker som han hadde igjen på sitt serveringsfat.

Det var ikke lite mat.

Følte jeg fikk kjøtt tilsvarende for “4 personer”.

Lurer på om han syntes jeg var underernært, enda så stor jeg er?

Men det var jo hyggelig gjort av han, og godt var det også.

Godt at overfarten varte en stund.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hadde henta to skoleklasser oppe ved Brennabu leirskole.

Bilde er tatt 07.09.07 ved Brennabu leirskole. Plassen ligger på Vaset i Valdres – i Vestre Slidre kommune.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og på vei til Sørlandet igjen kjørte vi nedover Numedalen.

Vi skulle etter hvert ha oss litt mat som var bestilt.

Jeg var jo med gruppa og lærerne inn, og spiste meg god og mett.

Da jeg skulle til å gå – kom en servitør bak meg og tok heimlich-manøver på meg.

Og i det han slapp taket sa han: – Åh, der er plass til et kakestykke også!

Han geleidet meg til et bord der det stod kaker og kaffe.

Da fikk jeg et godt kakestykke og en kopp kaffe også av han.

Jeg ble takknemlig for tilbudet, rausheten og satte meg ned igjen.

Men måten jeg ble sjekka på – om jeg var forsynt, den var ny for meg.

Han skal bare være glad for at ikke hele middagen kom opp igjen, for han trykka til kan du si.

Men det var god mat og trivelige folk.

Kjører gjerne slike folk igjen, og stopper mer enn gjerne der for nye matopplevelser.

Du for en fin natur vi har i vårt land.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kjørte nedover fra Telemark, og hadde med ei eldre dame som satt ved fremdøra.

Vi kom i prat.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Illustrasjonsbilde

På den tiden så skulle jeg om kort tid kjøre en tur til Sverige, og visste at jeg hadde en ledig plass igjen i bussen.

Jeg spurte om hun hadde lyst til å bli med.

Og uten å tenke seg om svarte hun: – Ja!

Trodde hun måtte snakke med de hjemme, men hun var alene og hadde ingen å ta hensyn til.

Da vi kom til Varberg i Sverige noen dager senere – var der ei som tok tak i armen min.

Da så jeg ned på ei eldre og litt kortvokst dame.

Det var samme dama som jeg tidligere hadde spurt om å bli med på tur.

Hun stod der med tårer i øyene, og hadde litt vanskelig for å uttrykke det hun skulle si.

Hun sa: – Alf Otto, du vet ikke hvor mye denne turen har betydd for meg!

Og hun la til: – At du ville ha meg med!

– Nå har jeg fått noen å snakke med, og det med folk i alle aldre!

– Jeg har fått venner for livet! – og hun tørket bort enda en tåre.

Hun handlet ikke stort på turen slik jeg fikk inntrykk av, men hun ble med for turen sin skyld, for å komme seg litt ut.

Jeg fikk få dager etter endt tur se hennes dødsannonse.

Det gjorde inntrykk.

Da er det spesielt for meg når jeg er på denne plassen i Varberg.

Tankene går ofte til denne gamle dama.

At så lite kunne bety så mye.

Jeg er takknemlig for at hun fikk oppleve denne turen – og det i tide.

Det å vise litt omtanke i hverdagen kan bety mye for den som får oppleve det.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg har ofte med meg våre nye landsmenn i bussen jeg kjører.

Landsmenn og kvinner – for å ikke gjøre forskjell.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Illustrasjonbilde

Mange av dem har jeg fått gode samtaler med.

Og det forundrer meg hvor flinke mange av dem har blitt til å snakke norsk – og på relativt kort tid.

Mange av dem har klart å skaffe seg sertifikat, fått seg jobb, og mange har blitt godt integrert i vårt samfunn.

Har hørt at for noen har reisen hit vært lang.

Lang og strabasiøs.

Flere har måtte gå fra familie, hus og eiendeler.

Mange har sett at sine kjære har blitt tatt av dage.

Noen har måtte dra fra opparbeidet jord, sin selvgående bedrift.

Har ofte tenkt: – Hvordan ville jeg taklet en slik overgang – slike opplevelser?

– Hvordan ville jeg taklet det å gå fra min familie på en slik måte?

Sett mitt hus og eiendeler blitt gjort til intet?

Har hatt ungdommer på bussen som har tråla gjennom ørken, uten mat på flere døgn.

Selv kan jeg bli utidig om det går over et enkelt måltid, liksom.

To brødre var sammen, men de mistet hverandre på reisen hit.

Jeg skjønner at jeg har mye å være takknemlig for.

Tror vi alle har godt av å reflektere litt over livet i ny og ne.

En ung gutt på bussen sa til meg: – Vi må bare ikke tenke på det som har skjedd, fremtiden ligger foran!

Setningen grep meg.

Jeg kunne se et lite smil, selv om det var tårene som var mest synlig.

Hvem hadde ikke hatt tårer i en slik situasjon?

Med en slik bagasje i livet, fortellinger som man nesten ikke skulle tro var sanne – slik man bare ser på film.

For meg blir det ganske nært i samtale med slike.

En setning som kan komme til god nytte for noen og enhver om man føler seg urettferdig behandlet.

“Fremtiden ligger foran”.

Føler meg priviligert som bussjåfør.

Bare tenk på alt det de må lære med hensyn til språk, nye regler og levesett.

Skole, arbeid og miljøet rundt dette.

Må si, jeg beundrer dem.

Der er de som har måtte selge unna arvesølv for å få betalt for sin reise ut av sitt hjemland.

Sølv og gull som er uerstattelig.

Jeg tror vi har noe å lære av hverandre, og kanskje være mer takknemlig for det man har.

Vi får begynne med oss selv.

Kanskje bli mer inkluderende, rause og tålmodige.

Evnen til å tilgi på tross av.

Og kunne se på hverandre med respekt, uavhengig av kjønn, tro og legning.

Jeg har selv mye å strekke meg til for å bli bedre.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

For noen år siden så hadde jeg en tur til Gekås i Ullared.

Gekås er et enormt stort handlesenter i Sverige.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hadde lik buss som denne på turen til Ullared. Her står jeg klar for å kjøre en tur til Lifjell, 24. februar 1991. Kjørte da et kor fra Tromøy i Arendal den gangen. 

Nå er jo den plassen blitt viden kjent via sine tv-programmer.

Men jeg kom til tollen en gang, og tolleren lurte på hva “Ullared” var.

Så plassen Ullared har nok blitt mer kjent med årene.

Tolleren skjønte fort hva Ullared var da han åpna noen av sidelukene på bussen, og varer holdt på å rase i fanget på han.

På tur ned så var det jo noen som ønsket at vi gjorde noen stopp, og de ønskene ble innfridd etter beste evne.

Slik at de kunne få strukket på bena, og for de som måtte få røkt litt.

Da vi kom ned til Ullared gikk jeg for å ta meg en liten luftetur.

Jeg syntes det var greit å få strekt litt på bena etter kjøreturen ned.

Da jeg kom tilbake kunne jeg merke røklukt i bussen.

Og det var fra tobakksrøk – inne i fra selve bussen!

Skodda lå tett der bak.

Da var det noen få av mine røk-sugne passasjerer som mente at de som ikke tålte røk – kunne gå ut.

Så kunne de som hadde vært flinke med å gå ut på turen ned – få lov å sitte inne å røke.

De mente at det var jo rettferdig.

At det går an å tenke slik!

Forpeste bussen for alle oss andre.

Som du skjønner, så ble dette avsluttet ganske fort.

Bussen måtte luftes slik at de med ev astma og annen allergi kunne få “pusten” igjen.

Husker en av passasjerene mine sa til en av røkerne: – Hadde jeg visst at du skulle være med, ville jeg heller tatt med meg guttungen på 4 år!

Det var ikke mine ord, men jeg skjønner tanken hennes.

Det ble en stemning som ikke var helt god der og da.

At en fem-minutters gåtur kan endre innemiljøet slik – i dobbel forstand.

Og da ser man hva røk-sug og lite søvn kan gjøre med folk.

Må få presisere at dette var kun noen få som stelte i stand.

Hadde med flere som var glad i røk, men som viste forståelse for at røking skjer kun ute.

Vi dro derfra etter at de fleste hadde fått brukt opp sitt tiltenkte handle-budsjett.

Og som det heter: – Er enden god, er allting godt!

Heldigvis så er slike episoder sjeldne.

Vel hjemme så var alle godt på lag.

Det som skjedde på Ullared var som om det var glemt på sett og vis.

Kan jeg få levert mine passasjerer etter endt tur, og at de går fra bussen med et smil – da er jeg fornøyd.

Selv er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke røker.

Jeg har så mye annet fint å bruke pengene på.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Av og til så blir man litt satt ut.

Jeg skulle til på mitt kveldsskift og låste meg inn i bussen jeg skulle ha.

Man blir utrolig glad for å få en slik start som dette.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For denne sjokoladen lå der, den lå der til meg.

Må si tusen takk til den kollegaen som hadde låst seg inn i min buss og lagt sjokoladen der.

Ikke minst det som stod på lappen.

Jeg kan fortelle deg at det ble et fantastisk fint skift på alle vis.

En skulle alle blitt flinkere til å oppmuntre hverandre.

Ikke nødvendigvis måtte kjøpe noe, men si noe fint om og til hverandre.

Jeg blir glad av å være bussjåfør – spesielt når man får ha slike gode kollegaer å jobbe sammen med.

Og jeg blir glad for å kunne få tilgang til så mange fine samtaler med folk i min hverdag.

Både blant mine kollegaer og mine passasjerer.

Jeg kommer ut i Guds frie natur.

Man får se soloppganger og solnedganger, fullmånen som lyser.

Alle de fine stjernene som også lyser der for oss – det gir meg utrolig mye.

En helhets-følelse.

Det er en spesiell stemning synes jeg når vi nærmer oss helg.

De reisende skal hjem til sine.

Kanskje de ikke har sett hverandre på tider og stunder.

Da kan man kjenne på de følelsene “godt å se deg igjen”.

Man ser det av og til når de blir møtt på ankomst.

Det er lett å se om besøket er godt planlagt når de eventuelt tørker sine gledestårer.

Jeg blir takknemlig for å få tilgang på slike øyeblikk.

Glemmer aldri en ung gutt sa til meg da vi kjørte bussen på vei sørover: – Pappa er min aller beste venn!

Slike ord gjør inntrykk på meg.

Yrket mitt er valgt med omhu.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto