Jeg kjørte nedover fra Telemark, og hadde med ei eldre dame som satt ved fremdøra.
Vi kom i prat.
Illustrasjonsbilde
På den tiden så skulle jeg om kort tid kjøre en tur til Sverige, og visste at jeg hadde en ledig plass igjen i bussen.
Jeg spurte om hun hadde lyst til å bli med.
Og uten å tenke seg om svarte hun: – Ja!
Trodde hun måtte snakke med de hjemme, men hun var alene og hadde ingen å ta hensyn til.
Da vi kom til Varberg i Sverige noen dager senere – var der ei som tok tak i armen min.
Da så jeg ned på ei eldre og litt kortvokst dame.
Det var samme dama som jeg tidligere hadde spurt om å bli med på tur.
Hun stod der med tårer i øyene, og hadde litt vanskelig for å uttrykke det hun skulle si.
Hun sa: – Alf Otto, du vet ikke hvor mye denne turen har betydd for meg!
Og hun la til: – At du ville ha meg med!
– Nå har jeg fått noen å snakke med, og det med folk i alle aldre!
– Jeg har fått venner for livet! – og hun tørket bort enda en tåre.
Hun handlet ikke stort på turen slik jeg fikk inntrykk av, men hun ble med for turen sin skyld, for å komme seg litt ut.
Jeg fikk få dager etter endt tur se hennes dødsannonse.
Det gjorde inntrykk.
Da er det spesielt for meg når jeg er på denne plassen i Varberg.
Tankene går ofte til denne gamle dama.
At så lite kunne bety så mye.
Jeg er takknemlig for at hun fikk oppleve denne turen – og det i tide.
Det å vise litt omtanke i hverdagen kan bety mye for den som får oppleve det.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto