Nå synger sjåføren også

Jeg stod å ventet på min bussavgang ved rutebilstasjonen.

Ombord var de tre faste mennene jeg pleide å ha med meg og som hadde hatt sin daglige tur på cafe.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt på vei ut ifra Harekjær 19. Juni 2015 – siste skoledag før sommerferien det året.

 

Litt rolig der foran i bussen hadde jeg på denne fine melodien i høyttalerne, men kun fremme hos meg, sunget av av Fernandos

Trykk på linken om du vil høre den selv.

 

Da kunne jeg høre den ene av de mennene si: – Ådu, det er en god gammel sang du!

Dette var en melodi som tydeligvis dro frem gode minner for han ene.

Det var også tydelig at der var ingenting feil med hørselen på de, fordi de andre mennene bekreftet samstemmig det samme at det var en god gammel sang.

Jeg ble med å nynne litt på koret, for såpass engelsk kan jeg også at jeg kan synge: – “green green gras of home”!

Tror du ikke – de hørte det også, enda det var ikke meningen.

– Nei nå synger bussjåføren også! – og de smilte og det ble en så god stemning oss fire imellom.

Jeg svarte: – Skal vi ikke ta en dans også, gutter? – men da måtte jeg kjøre – for ellers hadde bussen blitt forsinket.

Skulle ikke forundre meg om de ville danset også før vi forlot rutebilstasjonen om tiden hadde tillatt det.

I så fall måtte de ha danset alene, for det å danse – det kan ikke jeg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Nynnet på en gammel sang

En gammel sang hadde lagt seg på netthinna mi.

Jeg fikk høre den på radioen på vei hjem fra jobb og den ville liksom ikke slippe taket – den suste over eteren i fra nærradioen i Grimstad.

Så når jeg nærmet meg Fianesvingen måtte jeg stoppe for å høre denne sangen ferdig, for lytte-forholdene begynte å bli dårlig.

Illustrasjonsbilde

 

Da jeg noen dager senere kom til Fevik – fikk jeg på en eldre dame jeg ofte hadde med meg da jeg kjørte der nede.

Omsider var vi to alene i bussen og jeg nynnet denne sangen for henne i håp om at hun hadde kanskje hadde hørt den før.

Hun kunne den og hun hadde tekst også som hun la til.

Jeg merket det var bare så godt å få høre denne sangen igjen og sånn på ekte.

Det er i slike stunder man skulle hatt bedre tid med de reisende, for hun hadde mange likhetstrekk med min egen mor som også var rundt å sang i sin ungdom.

Jeg legger ved denne sangen her i linken under om du selv ønsker å få høre den.

I skrivende stund fant jeg den dessverre kun i Spotify.

Trykk på denne linken.

Kjenner jeg blir takknemlig for sangskatter vi har tilgang på og har stor respekt til den eldre generasjonen som har gitt oss så mye.

Jeg er takknemlig.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vekket en person for å fortelle noe viktig

En ung kar hadde fått med seg en utrolig god niste.

Denne nista åpna han slik at flere på bussen kunne få se hvor heldig han var med dagens remedie.

Han hadde fått med seg to pizzastykker.

Selv om dette var veldig tidlig på morgenen tok han allikevel opp sin telefon for å ringe.

– Hvem er våken nå? – tenkte jeg.

I en veldig kort samtale i telefon fikk han på den korte tiden gitt uttrykk for sin glede for kommende måltid på jobb.

Illustrasjonsbilde

 

Tenker den personen likte å få denne opplysningen såpass tidlig – trøtt og fæl.

Jeg er ikke sikker på om denne personen allerede var på bena, men jeg regner med at han var godt våken etter endt samtale.

Da når alle på bussen hadde fått del i denne nyheten om kommende måltid spurte jeg forsiktig:

– Du skal vel sende matskrinet rundt slik at vi andre også kan få smake!

Han trodde jeg mente det, men svarte hyggelig og høflig tilbake:

– Den pizzaen skal jeg kose meg med på jobben!

Han smilte bredt – tydelig at han gledet seg over at den pizzaen skulle han nå få ha i fred.

Det er blant annet slike gode stunder på bussen som gir meg godt krydder og gullkorn i hverdagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Nå skal de visst grave bort hele veien

Jeg kan ikke unngå å si at jeg liker jobben min som bussjåfør veldig godt.

Liker å få den daglige kontakten med de reisende.

Noen har jeg daglig med og enkelte av dem kjenner man på sett og vis.

Jeg vet at enkelte av dem tåler litt tull og tøys, så det passer jeg på å utnytte til tider.

Nede ved Risør holdt de på å grave opp for å få en kum og nye rør under jorden, faktisk en ganske stor jobb.

Illustrasjonsbilde

 

Da sa jeg til en av mine unge gutter ombord: – Nå skal de visst grave bort hele veien!

Jeg må innrømme at jeg tok vel godt i, for jeg fikk et kontant svar tilbake: – Det får de ikke lov til!

Det var han veldig klar og tydelig på – selv sin unge alder.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto