En eldre skolegutt kom inn og la et busskort på validatoren og gikk videre innover i bussen.
Etter han kom ei jente som sa: – Jeg har glemt busskortet mitt hjemme i dag, er det greit?
Hun kjente jeg igjen fordi hun var en av de faste på ruta mi.
Jeg hadde jo heller ikke samvittighet til å la henne stå igjen på skolen, og jeg visste jo at hun normalt hadde busskort som hun ellers viste meg til daglig.
Hun fikk bli med selv om jeg ble litt usikker på hennes ord fordi denne skolegutten kjente jeg ikke igjen.
Senere på turen fikk jeg litt dårlig magefølelse på at dette som nettopp hadde skjedd stemte.
Derfor på et senere busstopp tok jeg på en ny skolegutt og som jeg hang meg på – gikk rett bak han bakover i bussen.
Da den nye skolegutten hadde satt seg var jeg rett på der de to jeg mistenkte for å ha lurt meg satt.
Tror de kvakk litt da de plutselig så meg stå rett foran dem i baksete.
Jeg bad skolegutten om å få se busskortet igjen, det som ble brukt ved påstigning.
Illustrasjonsbilde
Han så da veldig oppgitt ut for å si det mildt.
Skolegutten hadde ikke noen godt svar og heller ikke noen busskort på seg og som han kunne vise meg.
Da måtte jenta ved siden av han innrømme at busskortet som var brukt var hennes – hun som ved påstigning hadde sagt at busskortet hadde hun glemt hjemme.
Jeg sa: – Jeg trodde jeg kunne stole på dere!
Videre sa jeg: – Jeg ble skuffet over at dere prøvde å lure meg!
– Vi som kjører ei fast rute vet stort sett å hvem som pleier å være med oss og ikke i våres busser! – la jeg til og så dem inn i øyene.
Følte de begge bare flirte av det hele, som om de ikke forstod alvoret liksom.
Jeg forklarte at jeg kunne også inndra hennes busskort for misbruk om hun ikke forstod alvoret.
Det kunne betydd at hun måtte betalt sine fremtidige turer frem og tilbake til skolen med buss – ja i lang tid fremover.
Da ble det fort slutt på den hånlige fliringen på dem.
Kanskje jeg burde inndratt det, men lot henne få beholde det denne gangen.
Til skolegutten sa jeg: – Du får bli med foran i bussen og betale for din billett!
Visa-kortet hans ble avvist i min maskin – og på bakgrunn av liten vilje til å beklage sin oppførsel sa jeg:
– Vet du, jeg vil faktisk ikke ha deg med videre!
Gutten bodde i byen og hadde nok bare en kilometer eller to å gå tilbake før han var hjemme, men den turen hadde han bare godt av.
Han forstod i allefall alvoret og fliringen sluttet.
Dermed tok han sin sekk og gikk ut.
Tenker nok at han brukte litt av den tiden til å tenke seg litt over hva som nå hadde skjedd og hva det vil si å være uærlig.
Måtte være litt flaut over for de andre passasjerene også vil jeg tro.
Det var ikke vanskelig å se at de var veldig gode venner og hadde sikkert gode planer for kommende stund.
Tror ikke det ble noen kyss eller klem på dem denne kvelden.
Lett å få ondt av dem, men jeg tror at enkelte har godt av å lære i tidlig alder om hva som er rett og galt.
Der er tre ting jeg ikke godtar i min buss når jeg kjører.
Det er mobbing, hærverk og det å bli lurt.
Oppdager jeg noe av dette har vi straks en situasjon som er unødig.
Kan nevne i en parentes.
Jeg hadde en gang en voksen mann som ble stående i et busstopp i over tre timer for at han prøvde seg på å bli med meg med et sperret busskort.
Jeg ville ikke ha han med, og det ville ikke mine kolleger heller som en etter en fikk rede på hva han hadde prøvd seg på hos meg.
Vi bussjåfører vi snakker sammen, både når vi treffes og på telefon.
Tror han fikk en kald og sur opplevelse når jeg senere møtte han gående nedover mot sentrum.
Han måtte ordne sin transport på egenhånd.
Husk, det vi gjør med den ene passasjeren må vi bussjåfører kunne gjøre for alle.
De på butikken lar nok heller ingen ukjente kunder få med seg varene dersom Visa-kortet eller pengene ligger igjen hjemme.
Det kunne fort blitt ansett som stjeling selv om unnskyldningene er mange og vel-formulerte.
Alle kan ikke gå gratis med buss, hvor lenge tror du jeg har jobb da?
En annen ting som også man bør tenke på om fristelsen blir for stor til å ta seg til rette er: – Det kan være at din fremtidige arbeidsgiver sitter eller står i nærheten av deg og ser på det du holder på med!
Måtte være flaut og trist om man ikke fikk jobben fordi han eller hun så at man var uærlig liksom.
Min oppfordring til alle er å være ærlig i all sin ferd.
Ærlighet varer lengst – da slipper vi mye styr, og vi får en koselig hverdag alle sammen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
