På en busstur til Russland for noen år siden kom jeg over et fint maleri på et av byens markeder.

Så kom jeg til den konklusjonen at det ville bli tungvint å gå å bære på og kanskje en fare for at det kunne bli ødelagt på bussturen hjem.

Der var jo en del bagasje også fra de andre og alle er ikke like forsiktige, tenkte jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fint var det, så klart jeg burde ha kjøpt det – det hadde passet helt perfekt i vårt hus.

Dermed gikk jeg i fra den investeringen og gledet meg over at det var en ting mindre å gå å bære på.

Etter en stund traff jeg en kar fra samme gruppe på det samme markedet.

Han lurte på om jeg kunne tenke meg å hjelpe han litt med å bære noe han hadde kjøpt i en av bodene der.

Soleklart at jeg ville hjelpe, skulle jo bare mangle.

– Må jo stille når en av ens egne spør! – tenkte jeg.

Ikke visste jeg at han hadde kjøpt to malerier – hvor det ene av dem var det jeg tidligere hadde gått i fra.

Begge var holdt av, kjøpt og betalt og dermed ble jeg bærende på samme maleri, men dog ikke som eier av det.

Illustrasjonbilde ChatGPT

Hadde jeg visst at jeg allikevel skulle bære dette til bussen – skulle jeg selvfølgelig kjøpt det selv.

Jeg sa ikke noe til denne karen om det, men det kunne jeg gjort.

Det er slike ting jeg ikke må tenke på en gang, for det hadde vært et godt og fint minne fra landet jeg besøkte.

Husker bare at motivet var naturlandskap.

Naturlandskap er noe jeg beundrer med glede og stor interesse.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg fikk her om dagen en god samtale med en av jentene som går på videregående skole.

Vi satt å pratet på vei hjemover og en setning hun sa gjorde sterkt inntrykk på meg.

Sterkt og sterkt, men det ble en setning til ettertanke, det er vel mer korrekt å si.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Illustrasjonsbilde,  nylagt asfalt på vårt depo på Vegårshei. Bilde er tatt 1. Juli 2016.

Vi var innom det å våre på godt lag, det å kunne gi hverandre et smil for de rundt oss i hverdagen.

Da sa hun: – Dersom man er sur, ta det senere og ikke la det komme senere!

Veldig godt sagt, dyp setning egentlig.

Egentlig et godt tips for den som eventuelt plages med en dårlig dag.

– Ta det senere!

Kanskje det letner litt når man får tenkt seg litt om?

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Der er nok ikke alle som tror at vi bussjåfører får med seg det som skjer der bak i bussen, men ofte så gjør vi det.

Illustrasjonbilde tatt på Øvre Torv i Tvedestrand, 8. September 2026.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En ung skolegutt skulle til å gå av bussen ved bakdøra, da fikk jeg se at en av de andre holdt han tilbake, en holdt i sekken hans.

Det ble såpass at skolesekken hans datt i gulvet og jeg så føre meg at den som holdt han tilbake snart skulle få “betalt” for det.

I en slik situasjon var det fort å få en sviende oppmerksomhet i retur, men til min store beundring så tok den skolegutten som skulle til å gå av, han tok bare opp sin sekk og sa:

– Må dere ha det bra alle sammen!

Skolegutten smilte og gikk stille og rolig ut – ja som om ingenting hadde skjedd.

Smilet og blikket til skolegutten var et syn og for meg en opplevelse jeg sent skal glemme.

Ikke et stygt ord kom ut, ingen knyttneve ble vist – enda han var sikkert sulten og trøtt etter en lang dag på skolen, men bare gode ord og vennlighet var det som han ønsket å gi tilbake.

Veldig voksent gjort av en slik kjekk skolegutt, en i sin beste alder.

Tenk om vi alle kunne håndtere motgang og eventuelt uventa situasjoner på en slik måte, du for en fin oppdragelse.

For meg ble det til ettertanke.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg fikk i oppdrag å kjøre en koselig gruppe til Danmark.

Vi skulle bese oss blant annet rundt om i Skagen og i en av restaurantene der skulle vi innta et bedre måltid.

Jeg var selv sulten og lysten på god mat var stor for de fleste av oss.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Illustrasjonsbilde tatt i Skagen i Danmark 6. August 2006.

Servitørene kom ut med flere fat med reker.

Det bugna av ferske vel danderte reker med tilbehør, men dette var tydeligvis ikke til oss – de serverte flere gjester der enn bare til oss i vår gruppe.

Da det var vår tur gikk de fleste nebb langt ned, for ut fra kjøkkenet kom de ut med noe som heter tatar – det vil si rått kverna kjøtt med ei rå eggeplomme plassert midt i.

For mange av oss var ikke dette etenes, de fleste ville nok hatt reker og mange skuet over på de andre gjestene som danderte sine skiver.

Servitøren gikk dobbelt for å etterkomme gjestene sitt ønske, ikke for å gi vår gruppe reker, men for å få tataren til oss stekt på begge sider.

Selv var jeg flau og mot min egen lyst og vilje, fikk jeg tynt ned denne ustekte retten med tanke om at det var siste gang jeg skulle smake på dette?

At en gruppe skal måtte få noe som ikke alle kan ha, synes jeg selv var en stor skam, men turte ikke å si noe om.

Dette var ikke min bestilling.

Det var vel et billigere alternativ sammenlignet med de som fikk ferske reker, fersk loff, sitron og godt smør til.

Glemmer det aldri, ikke skjønner jeg åssen jeg selv fikk dette “dyreforet” ned.

Det blir ikke tatar her i huset så lenge jeg lever.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto