Snøballen som traff frontruta

Jeg kjørte gjennom ei koselig bygd, og på veien til sentrum fikk jeg en snøball i frontruta.

Illustrasjonsbilde

 

Den kom som ei kule, det smalt, og jeg kunne se at frontruta fikk en skade som følger av snøballen.

Slike store frontruter til busser er ikke billige.

Jeg stoppet og forta meg ut, men fikk se at gutten la seg på sprang.

Det var da man skulle hatt bedre tid og kondis.

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å løpe etter.

Men i bussen hadde jeg heldigvis en passasjerer som fikk se hvem dette var.

Personen ombord kunne navngi hvem som sendte snøballen imot oss.

Dermed kunne jeg sende opp en rapport til min leder om hendelsen, og han fikk også navnet på gutten som hadde gjort det.

Så den gutten kaster nok ikke flere snøballer på noen kjøretøy mer.

Jeg var bare så takknemlig for at jeg hadde folk i bussen som så det hele, og som kjente denne gutten godt.

Faren til gutten ringte meg noen dager senere etter hendelsen, for han ville ha min versjon av dette.

Godt at det ble tatt tak i når slike ting skjer.

Uskyldige ting og som ikke var ondt ment kan få store konsekvenser.

Tenk litt på det om fristelsen blir for stor!

Det går an å ha det gøy uten å gjøre skade.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ærlig jente med app-billett

Ei ung jente hadde ordna seg en app-billett.

Gyldig fra Arendal til Tvedestrand.

Illustrasjonsbilde

 

Da vi kom frem til Tvedestrand kom jenta frem igjen for å vise mobilen foran leseren på nytt.

– Har ikke du vist meg app-billetten i Arendal? – spurte jeg,

– Jo, men jeg fikk ny beskjed, så jeg må videre til Risør! – sa hun.

Hun la til: – Derfor har jeg kjøpt en ny billett, denne er fra Tvedestrand til Risør!

Det sa hun i det mobilen ble igjen godkjent foran leseren min.

Så bra når ungdommene er så ærlige og vil gjøre opp for seg.

I det hun gikk av bussen bak, på ankomst i Risør – vinket hun til meg i speilen inne.

Og siden jeg må vente på at bakdøra skal gå igjen for at bremsene skal løsne – gjentok hun vinkingen på utsiden av fremdøra.

En slik ærlig person vil komme langt i livet.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Måtte skrive ned fartsgrensen med kulepenn

Hadde med ei dame som satte seg helt på tuppen av sitt busssete.

Jeg la merke til at hun fikk liksom aldri satt seg ordentlig på plass – slik som alle andre busspassasjerer gjør.

I blind-sonen kunne jeg se at hun holdt øye med speedometeret mitt, det føltes iallefall slik.

Og det må gjerne mine passasjerer gjøre, for jeg kjører ikke så fort.

Men når jeg merket at dette ikke ville gå over – måtte jeg finne på noe lurt.

I ei busslomme hadde et stopp.

På busstoppet skrev jeg noe ned på en post-it lapp, som en huskelapp for meg selv.

Illustrasjonsbilde

 

Klistra den opp, og kjørte videre.

Da satte hun seg fint tilbake og hun kunne endelig nyte turen.

Skulle hun sittet på tuppen slik hun gjorde – på hele turen – hadde hun fått ondt i ryggen.

Det fikk jeg unnvært heldigvis.

Tror ikke hun kunne se hva jeg skrev, men selve nåla som viser farten mista hun tilgangen på.

Det er viktig for meg at mine passasjerer stoler på meg som bussjåfør.

At de kan komme frem til ankomst – ja helst uthvilt, og at de er takknemlig for en fin tur, det er det beste.

Vil så gjerne at de ser frem til å sitte på med meg igjen.

Derfor er det viktig at vi bussjåfører gir de reisende en god opplevelse slik at vi oppnår det å se dem igjen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Værsågod, Øyvind

Om en person kommer inn i bussen og om jeg merker at han eller hun har en smule godt humør – da kan det være at jeg tøyser litt med dem.

Hadde en kar som fikk oppleve det.

Navnet hans var lett synlig på lommeboka si da han skulle betale for sin billett.

Illustrasjonsbilde

 

Normalt sier de fleste takk, og går å setter seg når de har betalt.

Men denne gangen gav jeg han billetten og vekslepengene i det jeg sa: – Værsågod, Øyvind!

Ikke alle er vant med å få navnet sitt med i setningen.

Han snudde seg brått, og satte brillene sine ned på nesa si i det han prøvde å sirkle meg inn i lesefeltet.

– Kjenner vi hverandre? – sa han noe undrende.

Jeg var frista til å si: – Kjenner du ikke meg igjen, Øyvind? – men tok ikke spøken lengre.

Men jeg kunne se han tenke: – Hvordan kunne bussjåføren vite navnet mitt?

Måtte innrømme at jeg så navnet hans på lommeboka – tror han var glad for det.

For det så ut som om han var litt flau over å ikke “kjenne” meg igjen – noe han heller ikke gjorde.

Så bra at han hadde sans for litt humor, for han smilte godt da han satte seg i bussen min.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bamsen som skulle kjøpes

Jeg kjørte inn til flyplassen på Kjevik.

Ut fra terminalen kom der en mann som spurte meg:

– Hvor må jeg dra for å få tak i en bamse?

Jeg svarte: – Du at kan bli med meg til Sørlandsparken, for der har de alt!

På vei dit sa han noe som gjorde sterkt inntrykk på meg:

– Jeg kom nå direkte fra Kirkenes, og har bare et par timer til at flyet mitt skal ta meg tilbake!

– Men jeg skal da ha med meg min datter! – og han var tydelig stolt.

Han var så glad og takknemlig, det strålte av øyene hans.

Illustrasjonsbilde

 

– Hun må jo få en bamse til flyturen opp! – sa han videre.

Tror nesten han hadde en gledeståre i øyekroken.

Det er ikke så ofte jeg har med meg så langveisfarende, og som blir i område i så kort tid.

Og på den korte tiden klarer å skaffe til veie en leke – en leke som hans datter skulle få til turen opp til Nord-Norge.

Skulle likt å se dem treffes på flyplassen etter endt handletur på Sørlandsparken.

Ordet glede er ikke dekkende nok.

Hele mannen strålte.

For den dagen fikk han besøk av det som tydeligvis betydde mest i livet for han.

Jeg kjente meg så glad over at det var meg som fikk oppleve dette, og som fikk han som passasjer denne dagen.

Han var en stolt Pappa med stor “P”.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hellbillies spilte opp på ankomst

Jeg kom frem til den gamle rutebilstasjonen i Lillesand.

Det var på den tiden vi kjørte ned til byen.

Bussen var full av koselige passasjerer, og mange var feststemte.

I det jeg satte på handbremsa og åpna dørene – startet Hellbillies sitt show.

Skulle tro de venta på oss.

De som gikk av bussen gikk rett i dansemodus.

Illustrasjonsbilde

 

Det var nesten som om det var planlagt.

Husker sola skinte fra klar himmel og jeg måtte smile, for det var så godt timet.

Legger ved en sang som Hellbillies synger.

Åpne bare linken i YouTube.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vann velta inn i bilen

Kom kjørende med bussen min og midt i veien foran meg lå der en stor vanndam.

Kunne ikke unngå den.

Ut fra bensinstasjonen på Ubergsmoen stod der en bil som venta på klar bane.

Jeg fikk se at sjåføren av denne bilen sveivde som en gal for å få opp sitt side vindu.

Sveivingen begynte han på for sent.

Mitt forhjul lagde en mega flod av vann, og den gikk rett inn i sidevinduet hans med glans.

Han stod såpass nærme, så dette var ikke til å unngå.

Illustrasjonsbilde

 

Vil tro at buksa hans og hele sete ble kliss vått.

Ikke fint å le av folk, men hva skulle jeg gjøre?

Når man kjører og ser for sent at noen sitter med sidevinduet sitt åpent rett ved en vanndam – da ber de om litt påfyll.

Det fikk han.

Han fikk ikke litt, men mye, vannvittig mye.

Jeg tror nok at han snakket litt med seg selv etterpå, der var nok mange ord som stod i kø for å bli uttalt da.

Tror kanskje tyggisen hans også ble skylla ut i det vannspruten traff ansiktet hans og munnen stod pip åpen..

Han skulle nok ha hatt dette ugjort om han hadde fått valgt.

Jeg får heller be om unnskyldning om den rette bilføreren leser dette.

For jeg gjorde det ikke med vilje.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Du kan sitter her

En av byens glade gutter fikk en dag se en vakker kvinne komme inn på bussen.

Han var veldig rask med å tilby sitt sidesete til henne.

Illustrasjonsbilde

 

Hun takket galant nei-takk for tilbudet, og la skylden på sin tur-sekk og kaffekoppen som hun bar med seg.

Men da hun var vel plassert i sitt sete bak – hadde ikke gladgutten gitt helt opp.

Så han tok av seg sitt setebelte og kom henne i møte.

Han flytta seg og satte seg bak til henne, for han gav ikke opp så lett.

Da følte hun seg nødt til å ta i mot han som sin med-passasjer på reisen.

Han ble veldig fascinert over henne og stilte etterhvert de utroligste spørsmål.

Etter mange “gode” spørsmål stemte han i på en julemelodi og improviserte frem sin egen tekst.

På ankomst for henne måtte han løse setebelte på nytt for å slippe henne fram.

Da avsluttet han sin “julesang” med følgene setning: – Og min dame skal av på første stopp!

Hun sa i fra om at det var vel litt sent å synge julesanger i juni.

– Og teksten var vel ikke helt slik! – la hun til og lo.

Hun takket for turen, for sangen og gikk ut.

Jeg var glad for at hun taklet det så bra, tror nok hun kjente til han fra før.

Det var iallefall en opptur for gladgutten så lenge det varte. for jeg kunne se han lyste opp.

Husk, det skal ikke så mye til for å glede en annen persons hverdag.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kjettingen som kilte seg fast

Å kjøre ned en bakke med buss er som regel ikke noen problem.

Normalt er det heller ikke noen problem å stoppe i en bakke.

Men når man merker at bussen vil reise alene når håndbremsa er på – da er det glatt.

Da skjønner man fort at kjettingen kanskje er lagt på litt for sent.

Skulle ned bakken ned mot Nelaug, og midt i bakken hadde jeg et stopp.

Illustrasjonsbilde fra Eksjøkleiva på Vegårshei, tatt 03.01.13 – med kjetting.

 

Der ville ikke bussen min stå i ro.

Så jeg var ikke lysten på å kjøre videre uten en kjetting.

Jeg fant en plass der jeg fikk bussen til å stå i ro, såpass lenge at jeg fikk lagt en kjetting på bakken og en lagt over hjulet.

Kom meg fort inn igjen og rullet over med hjulet – såpass at jeg fikk festa kjettingen.

Tok inn i luka den kjettingen som lå på bakken, og dura forsiktig nedover med en kjetting påmontert.

Jeg kunne høre at kjettingen var slakk.

Tanken var at jeg ville stramme den i bunnen av bakken, men plutselig var kjettinglyden borte.

Håpet på at den var falt av – for da kunne jeg iallefall finne den igjen.

Men tror du ikke den hadde kilt seg fast mellom tvillinghjulene.

Der gjør den lite nytte for seg.

Nå var gode råd dyre.

Men heldigvis fant jeg endene på kjettingen der mellom hjulene og fikk røsket kjettingen løs.

Men det tok sin tid.

En kilt kjetting der kan sitte utrolig godt fast.

Ekstra surt er slike oppgaver når man ser at det kommer ned nedbør og det er mørkt ute.

Slik var det for meg da dette skjedde.

Der kom ned småregn, det var mørkt og ordentlig surt.

Derfor har jeg alltid med meg ei lita lommelykt.

Den har vært til god hjelp flere ganger.

Det letteste er å legge på kjettingen på når bussen står rett.

Og prøve å gi deg selv en følelse av at du har godt med tid, ikke stresse.

Da går det fortest og greiest etter min erfaring.

Sørg bare for at ingen tverrlenke er vridd, for det alene kan gi deg for “kort” kjetting.

Så er bussen litt forsinket, så er det for en grunn.

Det med kjetting kan være en av grunnene.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto