Hadde med ei dame som satte seg helt på tuppen av sitt busssete.
Jeg la merke til at hun fikk liksom aldri satt seg ordentlig på plass – slik som alle andre busspassasjerer gjør.
I blind-sonen kunne jeg se at hun holdt øye med speedometeret mitt, det føltes iallefall slik.
Og det må gjerne mine passasjerer gjøre, for jeg kjører ikke så fort.
Men når jeg merket at dette ikke ville gå over – måtte jeg finne på noe lurt.
I ei busslomme hadde et stopp.
På busstoppet skrev jeg noe ned på en post-it lapp, som en huskelapp for meg selv.
Illustrasjonsbilde
Klistra den opp, og kjørte videre.
Da satte hun seg fint tilbake og hun kunne endelig nyte turen.
Skulle hun sittet på tuppen slik hun gjorde – på hele turen – hadde hun fått ondt i ryggen.
Det fikk jeg unnvært heldigvis.
Tror ikke hun kunne se hva jeg skrev, men selve nåla som viser farten mista hun tilgangen på.
Det er viktig for meg at mine passasjerer stoler på meg som bussjåfør.
At de kan komme frem til ankomst – ja helst uthvilt, og at de er takknemlig for en fin tur, det er det beste.
Vil så gjerne at de ser frem til å sitte på med meg igjen.
Derfor er det viktig at vi bussjåfører gir de reisende en god opplevelse slik at vi oppnår det å se dem igjen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto