Første dag på nytt stasjoneringssted

Det var en stor glede å få komme tilbake til min egen hjembygd, Vegårshei.

Jeg fikk mange gode minner på min første dag på Vegårshei da jeg fikk kjøre der jeg selv satt på som guttunge til og fra skolen.

Ombord den dagen hadde jeg med flere kjente fjes.

Tidligere naboer, familie og andre kjente som jeg tidligere har hatt med meg da jeg for mange år siden kjørte her oppe.

Her står jeg klar til første tur som da gikk til Solheim, en plass jeg ofte ble med min bussjåfør som guttunge.

 

I Arendal traff jeg også en god kollega og venn, Lasse Gjeruldsen.

Lasse har jeg kjørt sammen med da han tidligere hjalp oss i østregionen.

Han er også en av dem som jeg virkelig har som forbilde.

Alltid blid, har en egen evne til å lytte og god til å gi gode råd.

Lasse ville gjerne ha bilde av oss og en annen kollega stilte velvillig opp som fotograf.

 

Bilde ble tatt på utsiden av pauserommet i Arendal 22. August 2022.

 

Jeg må innrømme at jeg er heldig som har så mange gode kollegaer rundt meg.

Heldig som får ha så mange fine og ekte mennesker ombord.

Godt å treffe skoleelevene igjen etter en så lang ferie både for dem og etter min egen fire ukers ferie.

I skrivende stund var det også min første dag på jobb etter endt ferie.

Nå ble det mye meg i dette innlegget, men de som kjenner meg vet hvor mye jeg har sett frem til denne dagen.

Det ble liksom en merkedag for meg på mandag 22. August 2022.

Jeg ser frem til å få være der jeg føler meg helt hjemme – selv om jeg har hatt det fint der jeg til nå har kjørt.

Det er noe som heter: – Borte bra, men hjemme best!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kjørte på en kattepus

Har en historie som jeg ikke glemmer så lett.

Inne i de indre bygder på grensen til Telemark var jeg så uheldig å kjøre over en fin liten pusekatt.

Den lå i veikanten og jeg håpet på at den ville holde seg i ro der til jeg var vell forbi.

Illustrasjonsbilde av vår katt vi en gang hadde og som også ble borte. Bilde er tatt 19. August 2012.

 

Foran katten jumpet det over et ekorn som kattepusen ikke kunne la vandre over alene.

Så den la på sprang og fulgte tett etter.

Jeg så at kattepusen angret litt på sitt valg, så foran bussen stoppet kattepusen opp og la seg på “vent” – ekornet fullførte etappen over veien alene.

Framhjulene passerte uten problem og jeg tenkte: – Du for en forstandig liten kattepus!

Men jeg skjønte jo det at den ble skremt og kunne ikke vente på at bakhjulene var forbi.

Nei, da stakk kattepusen over og ble dessverre kjørt over av bussens høyre bakhjul.

I speilen så jeg en vilter kattepus som sprellet og vred seg av smerte.

Jeg hadde ingen våpen eller annet egnet verktøy som kunne gjøre ende på smerten, så mitt valg ble å fullbyrde med selve bussen.

Så det ble å rygge over kattepusen – kan si deg at den ble flat.

Skal ikke fortelle mer om det synet.

Jeg tok på meg hanskene og tok tak i kadaveret og kastet det over i veikanten.

Trist!

Det var tross alt noen som var glad i denne og savnet sikkert sin kattepus.

Noen dager senere fikk jeg en telefon fra en av de som bor i område der dette skjedde.

Det var ikke så uvanlig med en prat med denne karen, for han ringer meg av og til for å slå av en prat.

Da fikk jeg i samtalen høre at han savnet kattepusen sin og at han hadde funnet den i veikanten.

Jeg visste jo ikke på dødsdagen å hvem sin katt det var, men i denne samtalen fikk jeg endelig forklart til matfar hva som hadde skjedd.

Fikk forklart han hvorfor jeg hadde gjort som jeg hadde gjort.

Han ble takknemlig for å få vite hendelsesforløpet og omtanken jeg hadde vist for kattepusen dems.

– Skulle bare mangle! – sier jeg.

Jeg ble selv glad for at matfar fikk en oppklaring på hvorfor kattepusen ikke kom hjem igjen den dagen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Har det klikket for deg

Jeg kjører jo stort sett alle typer mennesker – noe jeg har gjort det i alle år som jeg har vært bussjåfør.

Er det kun barn ombord kan jeg fint bli barnslig og møte barna på de sitt nivå med hensyn til tull og tøys.

Illustrasjonsbilde er tatt oppe på Valle i Setesdal 28. Mai 2007. Her er vi på vei hjem fra Vestlandet.

 

Jeg ser jo selvfølgelig an hvilke typer mennesker jeg har med meg når jeg av og til er i det “rette” humøret.

Har litt lett for å høre litt “feil” med vilje og gjentar av og til for eksempel feil dag når vi nærmer oss for eksempel helg.

Er det julen som står for døren kan jeg kanskje si: – Det er jo snart påske, det blir koselig!

En dag virket det som om opptrekkingen min tydeligvis nådd sitt høydepunkt.

Da sa den ene gutten: – Alf Otto, jeg tror det har klikket for deg! – det virket som om det ikke var håp for meg, han lo.

Jeg kan avslutningsvis si at barna er reflekterte, via dem får man fort rede på hvordan man ligger an.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Må man, så må man

De fleste mannfolk som er litt nøden får som regel gjort dette enklest stående.

En av passasjerene forsvant ned på huk rett bak en sten i det vi hadde noen minutter igjen til avgang.

Illustrasjonsbilde

 

Da tenkte jeg mitt: – Han måtte nok mer enn å bare tisse!

–  Må man, så må man! – heter det jo, men da han kom opp og frem fra stenen dro han på plass joggebuksa si.

Da måtte jeg smile litt for meg selv.

Sigaretten var på plass i munnen, den ble tydeligvis ikke borte i lorten.

Åssen han fikk tørket seg i baken eller vasket sine hender etter dobesøket i skogen – det vites ikke.

Skjønner bare at vi har nok litt forskjellig syn på det med hygiene.

Vi får tro han satte seg der kun for å rulle seg en røk eller besvare en viktig telefon – slik tanke gjør seg bedre for meg.

Jeg håndhilste ikke på han i det han kom inn igjen i bussen kan du si.

Det var heldigvis ikke så stor begivenhet at jeg burde håndhilst på han på en slik høytidelig måte – takk og pris for det.

Jeg personlig venter med slike ærend til jeg kan få vasket meg.

Hygiene er for meg veldig viktig.

Så kan man spørre seg: – Hva har dette med buss å gjøre?

Jo, hygiene er viktig også når man er på en buss.

Tenk på alle de plassene og flatene man tar på når man reiser kollektivt.

Kan man ha prioritert hygiene så kan man kanskje eliminere smitte og redusere pandemier.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto