Tok med drikkevarer

Før i tiden sendte folk all verdens med bussen.

En gang tok jeg med drikkevarer ifra polet som jeg hentet på rutebilstasjonen i Arendal.

Dråpene skulle til en tørst kar som skulle stå langs veien, problemet var at de dråpene ble ikke hentet som avtalt.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg tok flaskene med nedover igjen i påvente av ny beskjed.

På ny dag og med nye lovnader skulle flaskene opp igjen, men dessverre med samme resultat.

Man skulle tro at mottageren trodde at jeg kjørte ut av traseen for å levere dem på døra, men det gjorde jeg ikke.

Flaskene måtte opp for tredje gang, men da ble flaskene endelig hentet.

Han hadde kanskje gått tom for de edle dråper?

Kan være at festen gikk i vasken på grunn av mangel på varer – svaret vites ikke.

Uansett, så er det fint når ting går som planlagt.

For min del er det nå slutt på varer sendt med fraktbrev eller fraktmerker.

I dag i skrivende stund kjører jeg kun passasjerer og eventuelt den bagasjen de måtte ha med seg.

Ferdes du langs veien, selv om du ikke venter på en buss – være grei å ha på deg refleks, vær synlig.

Venter du på en buss og skal være med – tenn gjerne lyset på mobilen og vift med lyset slik at vi i god tid ser dere og kan få bremset behagelig opp i tide.

Det vi sjåfører ikke ser langs veien får vi heller ikke bremset opp for.

Litt å tenke på!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Barnehagen på tur

Jeg fikk på noen barn fra en barnehage i distriktet.

De var ledet av to fantastiske tanter som skulle passe på dem.

Barna og tantene skulle inn til et besøk på den nye videregående skolen i Tvedestrand.

Her står jeg å beskuer soloppgangen, Gjeving 18. Desember 2023.

 

Jeg spurte: – Skal de inn for å se hvilke linje der er å velge for neste skoleår?

De var nok for små til den type hensikt – det skjønte jeg også, men det ble en god stemning der foran.

På turen innover mot byen ropte de ofte på sine tanter.

Navnene på tantene ble ropt i det ungene ropte: – Se på det, se på det! – og pekte rundt på det de så i den store verden.

Det var ekstra stas å høre samtalene barna seg i mellom.

Noen av dem hadde faktisk tatt buss før – ja, helt til Arendal.

Det er jo som musikk i mine ører.

Da den ene gutten på ankomst gikk ut sa han til meg: – God jul og kos deg med pizzaen!

I det den siste tanten gikk ut sa jeg: – God jul, Ingunn!

Hun snudde seg og lurte: – Visste du mitt navn, sjåfør?

Jeg måtte jo gi et høvelig svar som det heter, for jeg kjente henne jo ikke.

– Du kan si det slik at jeg fikk med meg navnet ditt på turen innover!

Var det rart, barna hadde jo så mye å fortelle og spesielt til Ingunn.

Ingunn satt nærmest meg, så det var vel derfor jeg hørte hennes navn og hennes svar mest.

Tantene var gode til å se barna, det skal de ha.

Svarte dem så godt de kunne og tantene gav dem en god turfølelse for de små.

Ingunn smilte til meg der hun stod, takket for turen og ønsket meg også en god jul.

Jeg synes det er veldig koselig med slike passasjerer.

Ekstra stas om jeg av og til på turen kan fange opp navnet slik som dette.

Da om de har godt humør og har sans for litt humor – ja, da kan dette skje om de sitter på med meg.

– Til slutt vil jeg få ønske dere som leser, til dere som er faste følgere av bloggen min en riktig god julehøgtid!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hold deg godt fast

Vesle Jon hadde just kommet inn i bussen.

Han hadde betalt og gått litt videre innover – da spurte jeg:

– Har du fått satt deg, Jon?

– Ja, ja, det har jeg! – kom det fra Jon – idet jeg så at han fikk satt seg i sitt valgte sete.

Jon er en av mine faste passasjerer og han har jeg hatt med meg mange ganger.

Vi har gjennom tiden fått mange gode samtaler, dermed så kjenner vi hverandre godt – jeg vet at han tåler en spøk.

Han er lettvin og han har ingen problemer med å vise verden rundt seg at han har et godt humør og det med et stort smil.

Her står klar for å snu ved Langang 12. Desember 2023.

Bilde har ingenting med historien å gjøre.

 

Denne dagen ville jeg holde litt pek med Jon og bad han hode seg godt fast.

– Hold deg godt fast, Jon, vi skal opp i 300 i dag, dette kommer til å gå unna!

– Oij! – hørte jeg ifra Jon.

Lurer på om han trodde vi skulle se distriktet fra oven.

Jon klamret seg til setet foran og sa: – Åh guri! – samtidig som han lo av hjertens lyst.

– Gi på , gi på! – sa han.

Det kontante svaret ble den utløsende faktor for en god latter for oss begge.

Jeg tror han så føre seg at vi skulle lette.

Kan opplyse at vi var alene i bussen da vi forlot Tvedestrand.

Jeg liker litt tull og tøys – bare ingen blir mobbet eller plaget av det.

Som bussjåfør kan jeg for ordens skyld meddele at turen gikk rolig.

Ja, det gikk fint ut av byen og hele veien videre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bare la kofferten stå

Det er ikke til å legge skjul på at jeg tøyser litt av og til med mine passasjerer.

Kjenner jeg dem og jeg er i det rette humøret så kan dette skje.

Skulle kanskje ikke fortalt deg denne, men jeg velger å fortelle deg dette også.

Bilde er tatt 6. Desember 2023

 

Vi nærmet oss Risør og en av passasjerene skulle reise videre til Oslo etter jobb.

Da jeg kom til byen ville jeg jo hjelpe henne med å ta ut kofferten hennes – skulle bare mangle.

– Vil du at jeg skal ta ut kofferten din?

Hun takket ja for det, men jeg foreslo noe mer – ment som en spøk:

– Du vil ikke bare la kofferten stå her på Tollboden da – så slipper du å drasse den bort på jobben!

Sånn sett så hadde jo det vært greit om alle var ærlige og lot andres ting være i fred.

Det ble et ubetalelig øyeblikk og svaret hennes lot ikke vente på seg i det hun svarte:

– Nei, vet du hva – da står nok ikke kofferten her når jeg skal ha den! – sa hun med et smil om munnen.

Hun skjønte heldigvis at det hele var en spøk.

Kofferten fikk hun og jeg fikk ønsket henne en god tur inn til Oslo.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mitt nærvær er en gave

Der er noe som gleder meg stort – det er når jeg får ha med meg slagferdige og humørfylte passasjerer.

Som har et svar eller en replikk som bare kommer så naturlig.

Her står jeg klar til avgang i Risør 24. September 2019.

 

En passasjer var med meg på turen inn til byen.

Han lurte på om det var meg som skulle kjøre neste tur ut igjen.

– Ja, det er meg! – svarte jeg.

– Da ser du meg igjen! – sa passasjeren i det han nærmet seg fremdøra.

– Fint, da har jeg noe å glede meg til! – sa jeg tilbake.

Da snudde han seg og sa: – Det skjønner jeg – for mitt nærvær er en gave!

Det ble smil og latter for oss begge, ja for alle de som fikk dette med seg i bussen.

Bare det å komme på det liksom – helt fantastisk.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto