Nå kan jeg se navnet ditt på min billettmaskin

To karer satt på bussen min en ettermiddag å snakket sammen.

Jeg kunne høre at navnet på den ene ble uttalt og det navnet Johan tenkte jeg at det navnet Johan må jeg bare huske.

Til dels for at han er min faste passasjer, men også fordi jeg en dag ville holde litt leven med han.

Dagen etter kom Johan på bussen.

Illustrasjonsbilde

 

Johan la sitt kort på validatoren og i samme øyeblikk sa jeg: – Hei, Johan? – Det kom opp på min billettmaskin nå!

Jeg sa til denne faste passasjeren: – Nå kan jeg se navnet ditt på min billettmaskin – det er det nye nå!

Det uttrykket på Johan var ubetalelig.

– Er systemet kommet såpass lang at du nå kan se navnet mitt på din billettmaskin? – spurte han meget forundret.

Jeg hadde hatt lyst til å dratt spøken min litt lengre.

Lot være og innrømte at navnet hans dukket opp da jeg overhørte deler av samtalen de hadde fra dagen føre.

For dagen før satt Johan å snakket med en annen koselig passasjer og da snappet jeg opp navnet hans.

Jeg kan ikke holde fred om jeg vet at de tåler en spøk.

Kunne jo sagt at vi nå får opp både høyde og vekt, øyefarge og nasjonalitet, men lot det være.

Det ble i allefall en god latter når jeg kom med sannheten.

Jeg tror Johan ble letta da han skjønte at det hele var bare en liten spøk.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg liker å trekke

Det er ikke fint å trekke på folk, jeg vet det, men av og til faller jeg for fristelsen.

En ung gutt satt å sang til den musikken han hadde på øre og det var ikke vanskelig å høre å hvem han hørte på.

Bilde er tatt 15. Februar 2023  og er tatt fra mitt rullende kontor her på Tveit i Åmli, men har ingenting med denne historien å gjøre.

 

Jeg kunne selv høre at det var Jahn Teigen og sangen var tydelig “Optimist” han lyttet til.

Han sang med av full hals og blåste i om andre i bussen hørte på.

Da sangen var ferdig og jeg regnet med at han kunne høre meg sa jeg til unggutten: – Så dumt at du ikke liker Jahn Teigen!

Da skal jeg si deg at jeg fikk greie på hva han likte, for Jahn Teigen var han veldig glad i – det skulle jeg vite klinkende klart.

Jeg turte ikke å “misforstå” noe mer da, for man må likesom kjenne sine grenser.

Heldigvis var vi like gode venner etter endt tirring.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Overhørte en samtale på bussen

Av og til så kan man ikke som bussjåfør lukke ørene helt der man sitter i førerstolen.

Noen ganger prater passasjerer seg i mellom og samtalens innhold holdes ikke alltid like godt skjult.

En dag kunne jeg bare ikke unngå å høre en samtale mellom to gode unge gutter – de prata høyt, klart og tydelig.

Den ene han hadde så gode erfaringer på det med Apple, ja det var ikke måte på.

Bilde er tatt 20. August 2006 inne i Lærdalstunnelen – som for øvrig er 24,5 kilometer lang.

 

Apple kunne kobles til både tv og stereoanlegg.

Da ordet “tv” var sagt flere ganger – sa han bare: – Ja, og i granskauen!

Jeg venta i grunnen på flere alternativer, men de kom ikke.

Det tar vel en stund før “granskauen” kan kobles opp mot Apple vil jeg tro – jeg måtte smile litt da.

Utrolig gøy å høre på når de gikk tomme for alternativer og “granskauen” ble liksom det som gjorde Apple så bra.

Det er fantastisk og fornøyelig å være bussjåfør.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Lever du gode dagar

Jeg skulle bestille bukser til min uniform.

Gikk til en klesforretning i byen for å ta mål, tenkte at de måtte vell vite hvor målene skulle tas.

Målene ble tatt med gammel uniformsbukse på, kunne ikke stå i klesbutikken å “filme”.

Jeg var dessverre ikke så lur slik at fikk løsnet litt på den stramme livreima og ikke sa denne betjeningen jeg fikk noe om at jeg burde det heller.

Sendte disse målene opp til selskapets kontor for bestilling.

Bilde er nok fra tidlig nittitallet og er fra tiden da jeg kjørte for Vest Telemark Bilruter LL – som ble til Telemark Bilruter AS 1. Januar i 1999.

 

Noen dager senere ble de skreddersydde uniformsbuksene sendt ned – jeg var spent, men de var jo like trange som de jeg hadde.

Da tok jeg selv mål i bare underbuksa her hjemme, og måtte legge til flere cm rundt livet.

Sendte nytt skjema opp, da med riktige, bedre og romsligere mål kan du vite.

Det skjemaet kom i retur samme dag og med påskrift: – Lever du gode dagar?

Jeg tror min sjef lurte på om jeg hadde vokst og esa ut noe kolossalt på de få ukene.

Jeg kunne ikke annet enn å smile selv – ikke rart at han undret.

Vi begge måtte smile når han fikk forklaringen min.

Fikk heldigvis uniformsbukser i rett størrelse til slutt.

Det hjelper lite med nye busker om de er for trange i livet.

Nå har målene til nye uniformsbukser blitt tatt selv – og det har jeg fortsatt med.

– Det enkle er ofte det beste! – sies det.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto