Slik snakker du ikke

Jeg føler jeg har forholdsvis god dialog med de fleste reisende, spesielt de som reiser fast og som stort sett sitter foran på de første radene.

Noen av de reisende har klare meninger om ting på lik linje som alle andre – som deg og meg.

Illustrasjonsbilde tatt på vei til Raudsandmoen 7. Mai 2025. Har ingenting med historien å gjøre.

 

En dag kom en av de faste inn på bussen, en som er ung i skinn og sinn.

Det var tidlig på morgenen og jeg så han var trøtt, kanskje ikke den rette tiden for meg å tulle på.

– Men, en liten en måtte han vel tåle? – tenkte jeg, det var jo bare flaks at han traff fremdøra mi.

– Sover du? – spurte jeg blid, men dog litt undrende.

Jeg tror han ble litt paff over hvor trøtt han egentlig var, for han var kanskje ikke helt våkna på det tidspunktet.

Svaret jeg etter hvert fikk bekreftet vel det.

– Nei, slik snakker du ikke til sønnen til han far!

Vi kjørte heldigvis ikke lenge i byens gater før han var i sitt rette element og tilbake med sin gode latter og humør.

Jeg syntes bare det svaret var så artig og godt sagt – i alle fall til å være såpass trøtt.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En passasjer kom innom i pausen

Dette jeg skriver om i dag var jeg i tvil på om jeg burde dele.

Skal liksom ikke henge ut noen, men en dag kom der innom ei dame for å slå av en prat i pausen min.

Hun var på vei for å besøke sin far og hun kunne fortelle meg om flere ting som berørte meg – ting som man ikke deler med hvem som helst.

Det ble for meg et stort kompliment at hun i det hele tatt delte.

I korte trekk kan jeg fortelle deg som leser at det var snakk om deling og arv.

Illustrasjonsbilde

 

Jeg er så takknemlig for at vi i vår familie og på begge sider har fått delt på en rettferdig og ukomplisert måte.

Det å kunne gå videre i livet uten å bære nag, uten å bli uvenner – det var og er stort.

Å få slike samtaler, kunne dele tårer, det å kunne sette ord på ting – det var fantastisk.

Jeg har så absolutt ikke svar på alt, men som de fleste andre – så har jeg to ører.

Kan absolutt ikke skryte av at jeg er bedre enn andre, for det er jeg ikke – absolutt ikke, men jeg er utrolig glad i mennesker og glad for den tilliten som hun gav meg.

I det hun gikk snudde hun seg mot meg igjen og sa: – Takk for praten!

Det var tydelig at familien hennes stod hennes hjerte nært.

Kanskje har du som leser også ting på hjerte som kan være vanskelig å bære alene.

Jeg vil råde deg til å lufte det for en eller ei som du har tillit til, en person som står deg nær og som du kan stole på.

Det å ha fått skværet opp, bedt hverandre om tilgivelse om så er – det er en fin måte å leve på i hverdagen.

Så er det en fin leveregel med hensyn til at man ikke har noe uoppgjort når den dagen kommer da man skal skilles for godt.

Jeg har hatt passasjer med på bussen som har innrømmet overfor meg at i en av de siste samtalene med en venn som nå er borte – ble det utvekslet og sagt mye dumt og det viste seg at det ble de siste ordene som de to delte i lag.

Det kunne jeg se på passasjeren at det var ondt å bære, tårene rant ned på kinnet.

Jeg vil på tampen av dette innlegget få komme med en utfordring:

– Ha ingenting uoppgjort med de du omgås med – for en dag kan det være for sent til å be om tilgivelse!

Det ble litt alvorlig dette, men det er sant og det var godt ment fra min side.

God helg alle sammen.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Nå ble kortet fylt

På bybuss så hadde jeg som regel med de faste.

De eldre som jeg kjente godt hadde et humør som gjorde meg på godt lag.

Hun ene dama skulle en dag fylle på sitt verdikort – altså legge inn reisepenger.

Illustrasjonsbilde

 

Etter at kortet var ferdig fylt opp sa hun i det VISA kortet tok veien ned mot lommeboka:

– Nå ble kortet fylt!

– Jeg fylte ikke ikke på VISA kortet altså! – sa jeg litt lurt og smilte.

– Nei, torsk, det vet jeg jo! – sa hun å smilte tilbake.

Det ble en god latter i bussen.

Fantastisk når en kan ha en god tone med de eldre, de er så takknemlig for så lite.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Unnskyld fra i går

En ung gutt kom frem en dag og fortalte meg om at to unge jenter satt litt urolig der bak.

I det han skule gå av sa han: – De tar av seg beltene og vimser litt rundt!

Da gikk jeg bak å snakket til de to jentene og bad dem fint om å sitte rolig.

Illustrasjonsbilde, tatt på Langøya 28. Mai 2025. Her blir bussen vasket innvendig.

 

Den ene jenta svarte meg: – De to guttene bak der viser banne fingeren til oss!

Jeg tilbudte dem å flytte til seter lengre frem, men de vil bare sitte.

De hørte heldigvis på det jeg sa, det ble ro i bussen – så jeg kunne kjøre videre.

Dagen etter kom den ene jenta på igjen – tror du ikke, da sa hun: – Unnskyld fra i går!

Hun la på sitt busskort på leseren og gikk å satte seg – det føltes som om hun da var letta og glad.

Jeg følte at dette hadde hun tenkte på siden dagen føre, nå var det liksom gjort opp for på en måte.

Da på sin ankomst kom hun frem, takket for turen og ønsket meg god tur videre.

Det kaller jeg vel en vel oppdratt unge.

Hvem som viste banne fingeren dagen føre vites ikke, men i ettertid var det kanskje den eller de som jeg burde tilbudt et sete foran for.

Når jeg kjører buss så er det mitt ønske og høyeste mål at alle skal trives og føle seg trygge.

Ingen skal mobbe eller bli mobbet, ingen skal på noen måte bli trakassert.

Mitt mål er at alle skal ha et ønske om å få en ny busstur med meg og se frem til turen i forkant.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto